Bikkja bjeffer intenst..

[Gjest Gjest]

Jeg har ei litta tispe på 9 mnd. Hun er VERDENS snilleste på alle mulige måter. Kjempe tøff når hun møtes andre hunder. Hun vil treffe alle,store som små, både hunder og mennesker. Hun er så sosial at det faktisk blir slitsomt..

MEN, men men...

Det er denne JÆVLA bjeffingen hennes. Hun bjeffer bare noen går forbi huset, hvis naboen måker snø, en pose flyr bortover veien, og om noen går inn i bilen 4 hus bortenfor gaten.

Og dette er ikke bare -boff-boff!

Det er snakk om boffboowwwooooofffoooofofoofofoowoooooow! Hele jævla tiden, til menneskene har satt seg inn i bilen og kjørt, til mannen er ferdig med måkingen, til menneskene i gaten er borte av synet. Det er så intenst at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, for jeg har gjort alt!

Hun vet hva nei betyr og hun vet hun ikke får lov til å boffe, for hun legger ørene bakover og "blir liten" når jeg kjefter.(feks når hun står i bånd i hagen) Men fortsetter igjen og igjen.

Det nytter ikke kjefte når vi er ute på tur, det er umulig.

Hun er også sinnsykt ivrig på å hilse på dyr og mennesker. Hun vil det bare godt, og hun blir så ivrig at det kommer lyder som kan ligne på knurring, men dette er "go`lyder" som hun lager når hun feks leker, eller blir ivrig. Og dette fører jo til at folk ikke vil hilse på hun fordi de tror hun knurrer!

Når hun får kommet nærme dem og er 3 meter unna logrer hun vilt med hele kroppen og alt er bare himmel.

Hva er det jeg skal gjøre? Dette er min første hund, men jeg er oppvokst med bikkjer. Hun er så klart en av disse små rasene, blanding av pomeranian og tibetansk spaniel.. Det ligger vel i dems natur, men jeg har kjempe lyst til å bli kvitt det verste bjeffingen mens hun er liten!!

Noen råd å gi?

[lovenemo]

Hvor godt er hunden miljøtrent i forhold til disse tingene som hun reagerer på? Kanskje det kan blir bedre om hun blir tryggere på ting rundt seg. Hvor slitsomt det enn er, så ville jeg ignorert bjeffinga. Ofte er det slik at når de ikke får respons på bjeffinga, så gir de seg - til slutt. Så, slutt med kjeftinga, det hjelper jo tydeligvis ikke.

Har dere vært på kurs? Hvis ikke så anbefaler jeg det, selv om man er oppvokst med hund og har en del kunnskap, så er ingen hunder like.

Håper dere får løst problemet, er ikke noe morsomt med hunder som bjeffer hele tiden.

[NovaFlare]

IKKE kjeft!! Når du kjefter på henne når hun bjeffer, så sier du til henne at du "kjefter" sammen med henne... Altså, du forsterker bjeffingen, for selv om du kjefter, er ALL oppmerksomhet god oppmerksomhet for en hund.

Begynn å totalt ignorere at hun bjeffer, selv om det er OH so hard!! Og så belønner du heller masse når hun IKKE gjør det. Når du kommer i en situasjon hvor du ser at NÅ vil hun bjeffe hvert øyeblikk, skal du rose hemningsløst FØR hun rekker å gjøre det. Skulle hun begynne å bjeffe likevel etterpå, ignorerer du det totalt og går vekk fra situasjonen og gjentar når neste situasjon dukker opp. Da har du altså rost henne for å holde kjeft. Hadde du kjeftet ETTER hun hadde bjeffet og ikke rost FØR, så hadde du forsterket bjeffingen. For selv om DU tror du kjefter og lærer henne å ikke bjeffe, så er det ikke sånn det fungerer i hundehjernen. Til dette formålet er klikkertrening veldig bra. Sånn trening går ut på å aldri kjefte når hunden gjør feil (i hennes tilfelle bjeffe) men istedet rose når de gjør riktig (holde kjeft). Ved denne formen for trening så lærer du henne at det lønner seg og at det er dritgøy å holde kjeft, istedet for å gjøre henne redd for å bjeffe. Skjønner? :)Hunder gjør alltid det som lønner seg for dem, de er opportunister, men de må selvsagt først LÆRE hva som lønner seg. Når de har gjort det vil den adferden som ikke lønner seg, avta.

Så igjennom hele dagen i en ukes tid så klikker du i vei og gir godbiter hun elsker i hytt og pine når hun er stille. Gjør det ofte. når hun bjeffer, så kjefter du IKKE! Men hun får selvsagt ingen klikk eller godbit, og det er dette som er straffen. Hun vil etterhvert forstå hva som lønner seg.

Tren gjerne ved å få en venninne til å stå et kvarter-halvtime (gjerne ei som røyker, hehe) utenfor hos deg å ringe på ringeklokka. Du skal sitte helt i ro, og ikke si et ord. La bikkja bjeffe og gneldre i vei... Vær tålmodig. Når hun i et øyeblikk tier stille fordi hun lytter eller går lei, så KLIKK og gi deilige godbiter, så kan du åpne døra. Si hei, lukk døra igjen. Gjenta. Ha gjerne venninna di på røret, slik at dere kan komminisere underveis uten at hunden forstår hvem som er utenfor.

Les gjerne om klikkertrening, på Canis har de gratis nettkurs og de selger en bra bok om det.

Endret 8. desember 2009 av NovaFlare

[Gjest Gjest_la flaca_*]

Som Novaflare sier; slutt å kjefte! (ikke minst fordi det tar fra henne selvtilliten, og hun blir enda reddere og får enda mer lyst til å skremme-bjeffe.)

Hunder går gjennom perioder hvor de syns alt er skummelt, så hvis bjeffinga har blitt verre i det siste kan det være hormonelt. Men det vil ikke si at det er håpløst å trene.

Mitt tips; jeg har ikke tro på at ignorering funker her, fordi bjeffinga er selvforsterkende (hunden belønner seg selv når den får lov til å bjeffe). Ville heller satset på å ta henne vekk fra situasjoner som fremkaller bjeffing, konsekvent. Dvs. ikke la henne stå i bånd ute, bruk gardiner i vinduene, ikke hils på noen på tur i det hele tatt. (Bedre å gå på treff og sosialisere med folk og hunder man kjenner) Begynner hun å bjeffe på noen på tur snur du og går en annen vei.

Så til poenget; be henne gjøre noe annet når hun begynner å bjeffe, eller helst før. Begynner hun å bjeffe kan du feks. si "takk takk" og så "Kom hit!" i en blid tone. Kommer hun ikke går du bort til henne og leier henne med deg, når hun et øyeblikk holdet kjeft og kanskje ser på deg rooooser du og tilbyr all verdens godis. Er du konsekvent vil hun etter hvert løpe til deg etter å ha bjeffet et par ganger, for da får hun ros fordi hun varslet. Mange hunder blir aldri kvitt bjeffingen fordi de er avlet til å vokte, som tibben er, så da er det bedre å gi dem ros for å "jobbe" på en måte som vi kan leve med.