Hvor mange av dere har seriøst vurdert forholdet?

[Gjest Tiit]

Jeg mener, seriøst vurdert å bryte opp? Jeg bor sammen med min mann, vi har to barn, gift i 11 år, og vi har aldri hatt de store krisene. Jeg har aldri tenkt på å forlate, og tror ikke han heller har det... Jeg synes vi har det godt sammen.

Nå er det så mange rundt oss som virkelig strever, og som har store kriser. Mange vennepar som splitter lag.. det er trist. Og jeg har fått høre i ettertid om mange som var på nippet til å bryte i en eller annen krise for ei tid siden.

Jeg føler meg så kjedelig men likevel glad. Men nå lurer jeg. Har dere seriøst vurdert forholdet?

[Gjest Anonymous]

jeg har planer om å slå opp med han jeg bor med iallefall... mest fordi jeg er dønn forelsket i en annen som jeg vet vil være mye bedre for meg enn denne fyren....

[Nanella]

Hmmm.. Jeg har vært i et samboer forhold i 3 år nå og ja jeg kan med sikkerhet si at begge to av oss har vurdert å bryte ut av det tidligere.. Det har vært ulike faktorer som har spilt inn i livene våre som gjorde at vi begge på ulike tidspunkt har vurdert dette. Det var selvfølgelig en utrolig vanskelig tid, men jeg er litt glad for at vi har kommet oss gjennom slike kriser da vi sammen og hver for oss har måttet gå i oss og tenke over hva som er viktig for en. Og vi har aldri tatt det skrittet og gått hver for oss. Dette tror jeg har gjort oss sterkere som et par. Bare sunt. Vi er jo begge unge og må ha mulighet til å stille spørsmål om hva vi egentlig vil.

Nå er det derimot en helt annen tone da barn, hus og giftemål er tema. Begge har slått seg til ro og er glade for valgene vi tok den gang.

Jeg tror man hele tiden vil komme til kritiske punkt i livet- vanskelige valg må gjøres. Men sånn er det vel å leve? Skal ikke altid være like lett. Det er ofte man har lyst til å være naiv og tenke at alt går bra, men man får jo noen skyllebøtter over hodet innimellom som gjør at man må åpne øynene.

Men det er trist når noen velger å gå fra hverandre. Spesielt der det er barn med i bildet. Man får jo hele tiden eksempler på det... Dessverre.

[Gjest Trulselinemor]

Nei det har jeg ingen planer om. Jeg føler at jeg ahr vært utrolig heldig, så han vil jeg beholde.

[Gjest Lea]

Vi hadde en krise etter 1 år som samboere og slet vanvittig med forholdet. Det endte med at vi flyttet fra hverandre og begge var innstilt på at dette var slutten.. over og ut.

Men etter en måned innså vi at det ikke kunne bli sånn likevel.

Siden har vi vel egentlig ikke hatt noen kriser i det hele tatt. Vi krangler omtrent daglig, men jeg tviler på at det kommer til å bli slutt mellom oss.

Alt kan selvfølgelig skje. Og jeg er veldig innstilt på dette.

Selv om vi har bodd sammen i over 6 år (inkl den ene måneden det var slutt), så kan vi jo forandre oss.

[Gjest Vega]

Vi har hatt en periode for snart to år siden, hvor vi hadde problemer med å kommunisere, vi pratet forbi hverandre. Men vi kom over kneika, og satser på forholdet.

[Midnattsol]

Vi har bodd sammen i 1 år nå og vi har vært sammen i 1 år og 5 måneder. Det er jo ikke lenge i forhold til mange andre, men vi har ikke hatt noen problemer. Når jeg tenker meg om har vi heller ikke hatt noen store krangler. Vi flyttet sammen fort siden vi ikke ville ha avstandsforhold og det har gått bare bra. Er trygge på hverandre og forholdet, og det føles helt rett. Tanken på å bryte opp er helt fjern. Så får vi bare håper at det fortsetter sånn i mange maaange år til.

[Suzy]

Har ikke vurdert det seriøst, men med mange års singelliv bak meg - og en hel del dritale opplevelser med menn - så er jeg litt "på spranget" hele tiden. Kjenner at jeg stadig har en back-up plan i bakhodet i tilfelle han plutselig skulle bli til Dracula eller noe annet fælt

Jeg vet sjøl at det er tullete, men det er en del av forsvarsmekanismene og for hver lille ting jeg tillater meg å dele med ham og trenge ham for, jo mer blir det borte.

Suz :blunke:

[Gjest Anonymous]

Vurderer faktisk forholdet vårt nå....har vært gift i bare 1 år, men har falt for en annen nå. Jeg kommer ikke til å gjøre noe forhastet, men det er veldig frustrerende å være forelsket i en annen person enn min mann...for-imot-for-imot-for-imot....jeg blir gal!!!

[Gjest Jamila]

Vi har hatt perioder i forhold der vi har virkelig slitt. Det har stort sett vært jobb og tidsprioriteringer - fra begge sin side - som har vært tema. Etter hvert har vi heldigvis blitt flinkere til å være åpne om forventninger og krav, slik at det har gått seg til.

Men seriøst vurdert å bryte opp? Han er Mannen i mitt liv. Jeg kan ikke leve uten ham. Så nei, det alternativet har jeg ikke tenkt på en gang!

[Ursula]

Vi har gjennomgått en beintøff periode, og vurderte forholdet opp og ned i alle vinkler begge to. Vi bestemte oss for å fortsette og satse på hverandre, og nå går det bedre enn noen gang.

[VesleBråka]

Nei! Vi skal bli gamle sammen og er innstilt på å kave oss over det som måtte komme av bølgedaler. Vi har god kommunikasjon og kanskje viktigst av alt, vilje og innstilling til å klare oss.

Hvis man etter 1 års ekteskap går rundt og er forelsket i en annen, så lurer jeg virkelig på hvor gjennomtenkt det ekteskapet var. Var det fokus på en morsom fest, eller på ekteskapsløfter?? Kjekt med ny ring? Alle venninnene prater bryllup, så jeg vil også? Ikke rart skilsmissestatistikken er så høy hvis dette er standard.

[Gjest xx'n]

Enig med VesleBråka! Dette virker ikke særlig seriøst, kanskje han er heldig hvis han blir kvitt deg?Hvis du blir forelska i en annen bare ett år etter at du giftet deg kan du umulig være en som NOEN kan ha et langvarig og seriøst forhold til.......

[Gjest Zalomine]

Vi har bodd sammen i halvannet år nå, så kjempelenge har vi ikke vært sammen da. Men nei, jeg har aldri vurdert å gå fra ham. Det eneste ejg seriøst har vurdert er når det blir tid for en ring på fingeren, en firbent venn (sambo har veldig lyst på hund) og noe som sparker i magen. (jeg har ikke hastverk altså, mentebare å si at jeg vurderer bare de positive tinga, ikke de negative)

Du skal ikke føle deg kjedelig for at dere har et samliv uten kriser, men heller være glad for at du slipper dem

[Lisemor]

Vi er lykkelig nygifte nå,men klar over livets gang med mange perioder der vi sikkert ikke tåler tryne på enannen.

Vi er begge klar over at livet og ekteskapet er ingen dans på roser.

Håper og tror vi kommer til å klare oss godt sammen gjennom alle årene vi har forran oss.

Lykke til med livets gang til oss alle. :D

[snuppedilla]

meg og typen har ca to år ilag frem til nå, sammen.. vi har nok bestemt oss for at det skal vare livet ut og vi føler oss fornøyd med det;) ei heller har vi store samlivskriser og heller ikke kjedelige ilag for det.... Men ja det er fryktelig mange som skiller lag eller er oppi en krise.. kanskje for mange..? :-? HVORFOR ER DET BLITT SLIK? er vi alle blitt overfladiske og egoistiske ? Og folk skiller lag for de utroligste og tåpeligste ting.. og tro meg det finnes de,som når det kommer tilstykke, gifter seg pga selve seremonien... Det gjør meg litt dårlig, slik tilfeller :oops:.... Det gjelder også samboerskap hvor den ene er bare opptatt av det synlige og den materielle velværen... tenk å misbruke en vakker gave som kjærligheten er, på den måten? :evil: Jeg og typen hadde vel ikke akkurat denne stormende forelskelsen, mer en indre forståelse av å ha funnet en sjelefrende og brukte dermed masse tid og respekt før vi bestemte oss for å bli et par... og jeg er så sjelglad for at jeg har så mye bakkekontakt med mitt hjerte og dermed kan vite... at det er alt annet enn det materielle, spenningen osv som er årsak til det forholdet jeg er i.. idag og med dette håpe på ikke å bli med i statistikken over samlivsbrudd....

[ringblomst]

Min kjære og jeg skal gifte oss til neste år, men rundt oss har alle venninnene mine med unntak at to gjort det slutt/blitt dumpet. Fikk meg til å tenke hvorfor er vi annerledes? Ble faktisk veldig lei meg av at alle rundt oss ikke var sammen lenger, sikkert fordi jeg ble så inderlig klar over at man har ingen garantier.

Selv har jeg aldri vurdert å gjøre det slutt og ikke han heller, vi har det godt sammen og mener at kommunikasjon er mye av nøkkelen for at vi er hvor vi er i dag. Har kommet til det punktet at jeg skal nyte å være lykkelig, ikke la alle bruddene gjøre meg trist. Jeg får heller være det lyttende øret for alle venninnene mine.