Gå til innhold

En "ny" bror


Anbefalte innlegg

Skrevet

Da jeg gikk i 3. klasse så fikk jeg vite av moren min at jeg har en storebror som er syv år eldre enn meg. Han er faren min sin sønn, så altså en halvbror. Mamma var fortvilet for at det var hun som måtte fortelle meg det, for hun hadde prøvd å få pappa til å fortelle meg det flere ganger. (De har vært skilt siden jeg var 2 år gammel) Og en dag så bare spurte jeg henne om jeg hadde flere søsken enn lillesøsteren min som er to år yngre enn meg. Da fortalte hun meg at jeg har en bror som bare er pappa sin. Da gikk jeg lenge og var deprimert og agressiv, fordi jeg ikke visste det fra før, og fordi jeg ville møte han. Mamma var i flere møter med lærerne på skolen for de syntes jeg oppførte meg så rart. En dag så sa den ene læreren min at mamma burde ta med seg søsteren min og meg for å besøke broren min. Så det gjorde hun, selv om pappa ikke ville det. Og jeg møtte broren min for 1. gang da jeg var 9 år. Da var han 16, og møtet var nok ganske sterkt for han, for han har alltid visst om meg og søsteren min, men faren min har bare ikke villet ha kontakt.

Men en dag da jeg var 10, var vi hos pappa (Vi var hos han annenhver helg) så fikk jeg forsnakket meg, og da ble pappa veldig sint og frustrert på mamma, som hadde tatt oss med til broren vår, og i det heletatt fortalt oss om han. De hadde mange krangler, men to år etter, da jeg gikk i 7. klasse, så tok han oss med for å møte broren vår. Det var et merkelig møte. Jeg skjønte at pappa måtte hatt noe kontakt med broren min de siste to årene, for det virket som de kjente hverandre. Men både søsteren min og jeg var sjenerte, og sa nesten ingenting. Etter det så har vi møtt han et par ganger, og gitt julegaver til hverandre, osv. Men ingenting mer.

Idag er jeg 17 år, og har ikke sett han på 2 år. Men det som er problemet er at jeg har lyst til å bli bedre kjent med han. Jeg har alltid hatt lyst til det, men har aldri fått sjangsen. Men nå bor jeg bare en halvtime unna han, for jeg har flyttet på internatskole. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal få tatt kontakt, og om han i det heletatt egentlig vil ha kontakt med meg.. For jeg har alltid hatt en far, og jeg har alltid hatt en søster, og han har ikke hatt noen av delene, selv om han biologisk sett har det, men ikke kjent de. Og jeg er jo så og si "den heldige" av oss. Pluss at hvis jeg møter han nå, så ville jeg fått dårlig samvittighet for søsteren min, fordi hun ikke får vært med. Det har ikke egentlig virket som hun har hatt det samme behovet for å kjenne han som det jeg har, men den dårlige samvittigheten vil uansett komme. Den er vel der egentlig allerede for at jeg tenker på å møte han uten henne. Også har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke har tatt kontakt med han før. Jeg har gått på denne skolen i over et år nå, men har fortsatt ikke tatt kontakt. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal få gjort det heller.

Er det noen som har noen råd til meg?

(Visste ikke helt hvordan overskriften skulle være)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei.

Jeg synes du skal ta kontakt med han, og høre om han er interesert i å bli kjent med deg.

Jeg har også en eldre søster som bare er pappa sin. Hadde aldri kontakt med henne når jeg var liten. Men jeg visste om henne...

hun hadde litt kontakt med farmor, og når hun ble 80 inviterte hun alle barnebarna. Da traff jeg min søster for første gang, 16 år gammel.

Vi var begge nyskjerrige på hverandre, og bestemte oss for å holde kontakten og bli kjent.

Nå er vi som gode venninder å regne, og har det kjempe koslig sammen.

Når det gjelder hensynet til lillesøster, synes jeg du skal glemme det, enn så lenge. Prøv å bli kjent med din bror, og hvis dere får en god tone, kan du introdusere din søster senere.

Er nok lettere for han å forholde seg til "en av gangen" i starten.

Lykke til:)

Skrevet

Hvordan synes du at jeg skal gå fram med å møte han da? Jeg har ikke peiling.. Har ikke akkurat lyst til å ringe å spørre om vi skal finne på noe liksom, blir litt dumt synes jeg..

Skrevet

Kan du ikke skrive et kort, men hyggelig brev, der du skriver at du gjerne vil bli kjent med ham og legger inn kontaktinformasjon hvor han kan nå deg?

Skrevet
Kan du ikke skrive et kort, men hyggelig brev, der du skriver at du gjerne vil bli kjent med ham og legger inn kontaktinformasjon hvor han kan nå deg?

Jeg kan jo det, men vet ikke hvordan jeg skal skrive eller hva jeg skal skrive..

Skrevet

Er han på Facebook så kan du jo adde han der. Det er kanskje litt enklere å få kontakt den veien enn ved brev/telefonsamale.

Eventuelt kan du jo sende han en sms. Skrive at du ikke bor så langt unna og spørre om dere kan finne på noe en dag, om han kan vise deg stedet slik at du blir litt kjent etc.

Ikke la muligheten gå fra deg!

Skrevet

Jeg var 14 da jeg fikk vite jeg hadde en halvbror. Hadde det ikke vært for veldig spesielle omstendigheter akkurat da hadde jeg nok den dag i dag ikke visst at jeg har en storebror en gang.

For min del så fikk jeg aldri møtt han heller, fordi han døde da han var liten og jeg ikke ble født før flere år senere, men jeg vet at jeg virkelig kunne tenkt meg å hatt en storebror jeg i det minste visste av fra jeg var liten.

Så grip sjansen du har fått til å bli kjent med storebroren din, det ville jeg ha gjort:)

Skrevet

Jeg tror jeg venter til etter jul, for nå er alt så travelt. Men takk for motiverende svar her på KG :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...