vennskap i krise

[Emeralda]

vi er en venninnegjeng på fire som har vært venner i alle år siden barnehagen. og vi har hatt tett kontakt opp igjennom selv om alle bor på ulike steder i norge. vi er alle 30 år.

to har fått barn (og begge er gravide igjen nå) , en er singel og jeg har ikke barn men samboer.

vi treffes når vi er hjemme der alle sine foreldre bor eller vi besøker hverandre. prøver og få til et treffhelg et par ganger i året hjemme hos en av oss.

De to som har fått barn har som alle småbarnsmødre mindre tid enn før. Men de har også blitt mere distanserte og bare opptatt av seg selv og sitt.

Hadde en samtale med en av dem i går som viste at jeg akkurat hadde kommet hjem fra en ferietur. vi snakket sammen en time uten at hun spurte hvordan turen hadde vært. snakket så og si bare om seg selv. jeg blir litt irritert av det. vil gjerne høre hvordan hun har det, mn blir litt lei av ensidigheten på hvilke vinterstøvler for barn som er best.

for noen uker siden var vi samlet hos hun som er singel for å feire 30 årsdagen hennes. og det var jo ingen fest akkurat siden to var gravide. men vi skulle finne på noe gøy på lørdagsformiddagen. og de to med barn hadde ingen interesse av å finne på noe.enten orket de ikke eller de ville ikke. det eneste de ville var å gå og se etter utstyr til barnet sitt på det store kjøpresenteret rett ved.

hun som hadde bursdag ble ganske skuffet over å bruke bursdagen sin i barneavdelingen på h&m. Men det ble nå sånn.

Til seg selv på 30 årsdagen hadde hun kjøpt seg en mulberryveske. og de to med barn satt og kritiserte henne for at hun brukte så mye pnger på en veske. og "ja ja, du ser anderledes på det når du får barn". Helt greit at de ikke ville kjøpt en så dyr veske, men å sitte og vri ut av seg så mye dritt er ikke ok.

og jeg måtte fikse gaven til hun som hadde bursdag fra oss andre tre. helt greit å gå å kjøpe gaven, men det hadde vært kjekt om de involverte seg med forslag.

I sommer hadde jeg tatt turen tilhun ene med barn fordi vi skulle ut og spise lunsj mens jeg var hjemme hos mamma og pappa. men da jeg kom dit så ble jeg sittende på gulvet og leke med ungen mens hun drev med husarbeid. "så kjekt med barnevakt så får jeg gjort litt i huset".

da en av dem var gravide første gang hadde vi planlagt en tur til island. og hun var så med på planleggingen. men hun viste jo at hun ikke kunne reise fordi hun gravid (vi andre viste det ikke enda). Så da hun plutselig kom ut med nyheten ble jeg ganske sur fordi hun kunne jo sagt noe da. men hun ville ikke si til noen at hun var gravid før hun var 3 måneder på vei! Hallo? vi har bare kjent hverandre i 28 år!!

dette er ikke en kritikk av småbarnsmødre. vet at det er mye å gjøre. men man kan jo oppføre seg.

Julen står for døren og jeg kommer til å treffe dem alle tre.

Og jeg er litt usikker på hvor mye jeg gidder å presse på for at vi skal sees så mye. Det blir som regel på de to som har sine barn sine premisser hele tiden. Og de dikterer. Kjenner at jeg irriterer meg mye når vi er sammen.

Skal sies at jeg og hun uten barn er gode venner altså og vi skal snart på tur sammen. Vet at hun kjenner på mnge av de samme følelsene som meg.

Hva ville du gjort?

[LukaFrost]

Venninneforhold forandrer seg oppigjennom årene, særlig etter at minst en her fått barn. Man må faktisk ikke fortsette å være venninner for evig. Selv gidder jeg ikke besøke en venninne for så å ende opp som brnevakt, med mindre jeg blir spurt om det på forhånd.

At hun ikke ville si noe om graviditeten før det har gått 3 måneder skjønner jeg godt. Men jeg hadde ikke vært med å planlegge en tur jeg visste jeg måtte trekke meg fra.

[Gjest Gjest]

Det er ikke så uvanlig at mennesker møtes og skilles igjen. Kanskje dere så smått begynner å vokse fra hverandre? Hva med å finne på noe sammen med din barnløse venninne og så bare spørre om de to andre blir med. Da blir det jo litt på dine premisser også i stedet for at alltid skal handle om barn (grøss for en 30-årsdag).

[katt1]

Venninneforhold forandrer seg oppigjennom årene, særlig etter at minst en her fått barn. Man må faktisk ikke fortsette å være venninner for evig. Selv gidder jeg ikke besøke en venninne for så å ende opp som brnevakt, med mindre jeg blir spurt om det på forhånd.

At hun ikke ville si noe om graviditeten før det har gått 3 måneder skjønner jeg godt. Men jeg hadde ikke vært med å planlegge en tur jeg visste jeg måtte trekke meg fra.

Før og etter barn er en stor ting,men at man blir egoistiske av det viste jeg ikke.

Ville ha snakket med de om det jeg.

De kan jo ikke vite hva du føler.

[Gjest Gjest]

Ser ikke det store problemet her. De to venninnene med barn virker jo ikke så interessante, så da trenger du jo ikke ha kontakt med dem hvis du ikke vil. Du kan jo bare være sammen med den single venninnen. Ingen som tvinger deg til å holde kontakt med venninner fra barndommen.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg ville latt de vennskapene fade ut litt ja. Jeg har selv mange venner med barn, og de oppfører seg ikke slik. Det må være en egenskap som kanskje var der fra før og har utviklet seg i denne retningen... Klart at barn tar mye tid og at det blir et av samtaleemnene etter hvert, men det går fint an å kombinere det med å vise interesse og respekt for andre. Du trenger heller ikke bruke mer tid enn du vil på å prøve å få truffet dem, de kan jo ta initiativ selv, eller du kan bruke tid på vennskap som er mer gjensidige.

[Gjest Gjest]

Øhhhh, jeg har barn selv og om jeg måtte ha 30 årsdag med å gå rundt på barneavdeling hadde jeg blitt skjitforbanna!

De virker å blitt forvandla til slike som tror de er bedre enn de single uten barn!

[Gjest Gjest]

Virker rimelig enspora de damene, ja. Det kan jo hende de er misunnelig på dere som ikke har barn og kan leve et ganske fritt liv. Kanskje de ikke klarer å høre om deres "utskeielser"? Kanskje føler de seg fanget med en kjedelig ektemann og derfor går fullstendig opp i barna... Dette er bare mulige forklaringer.

[SouthernStar]

Det å få barn, stifte familie, bosted på andre steder i landet kan gjøre at en har mindre tid til å engasjere seg og ta vare på sine venner, men jeg visste ikke at det også gjorde en til en egoistisk bitch? Med det tenker jeg på venninnen som fikk gjennomgå fordi hun unnet seg en Mulberry veske, en god venninne hadde beundret den og sagt "åh, var ikke denne fin!" selv om den kanskje så ut som drit. En god venninne gjør mye for å få en til å føle godt om seg selv. Syns det var forferdelig stygt gjort å komme med eder og galle av misunnelse, tror ikke det var snakk om så mye annet.

Syns heller ikke noe om at hun som feiret bursdagen måtte tilbringe mesteparten av dagen i butikker med avdelinger for barn fordi de to andre måtte sjekke etter ting til unga sine. EN dag i året må man da kunne avse til å konsentrere seg om noen andre vel?

Leste et sted i tråden at her er det snakk om 28 års vennskap? DET er lenge! Jeg ville tro at folk som har vært venner så lenge er interessert i å ta vare på vennskapene sine. Jeg har gode venninner som er mødre, men ingen har oppført seg så toskete av den grunn. Selv om de har mye med hus, barn og hjem, legger de ofte tid av til å finne på ting med oss som ikke har barn. Selv de som bor 8-10 timers biltur unna.

[Emeralda]

Takk for mange gode inspill!

Jeg må først presisere at vi kommer fra et veldig lite sted hvor alle kjenner alle. mamma handler på butikken til den enes far, og noen er naboer. så et bånd vil på en måte alltid være der.

Jeg har mange andre venner som jeg som jeg har fått senere i livet som jeg er venner med fori vi deler interesser eller har samme utdanning.

Jeg tror den ene barndomsvenninen min kjenner litt på det at hun ikke er så oppmerksom og sånn. Og at hun burde skjerpe seg. den andre tror jeg ikke skjønner at hun er litt vel opptatt av seg og sine.

Jeg vil gjerne ha en slags vennskapsrelasjon med disse jentene. Men kanskje vi to uten barn skal droppe å legge planer for nye helger sammen med de andre to så får de heller planlegge noe om de finner det for godt.

Det er ikke sånn at de ikke ringer osv. De ringer i et kjør, men snakker mest om seg selv.

Det har kanskje litt med forventninger å gjøre og. Man forventer at man skal ha det gøy sammen som man hadde det før. og da blir nedturen så stor.

Vanskelig!!

ps. det skal sies at på den 30 årsdagen hadde vi 3 rettersmiddag og sånn på kvelden og da. Men det var to som satt og sov i sofaen før klokka var ni! Husmorferie vet du!