Prioritere utdannelse/jobb over gutten jeg elsker?

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

Hei!

Er i en situasjon der jeg virkelig ikke aner hva jeg skal gjøre, og vil gjerne få synspunkter fra andre som ikke er midt oppi det.

Saken er at jeg har en kjæreste jeg elsker, vi har vært sammen 6-7 mnd og alt går fint. Men jeg har fått et jobbtilbud(som er utrolig spennende, jeg har så lyst!) som innebærer å flytte til utlandet for et år...Vil ikke gi alt for mange detaljer om jobben, men jeg vet at det hadde vært veldig spennende og lærerikt, og at det ville gitt meg erfaring innen det yrket jeg etterhvert vil drive med. Jobben jeg har nå er ensformig og kjedelig, og jeg har utrolig lyst til å gjøre noe annet. Problemet er selvfølgelig kjæresten. Bare tanken på å være borte fra ham i et år virker utenkelig for meg!

Da jeg fortalte kjæresten min om jobben og at det innebar å flytte, ble han forståelig nok ikke særlig fornøyd, og sa faktisk at dersom jeg bestemmer meg for å dra, kan vi ikke være sammen mer. Jeg var overrasket over at det var så "lett" for ham å bare kaste vekk det vi hadde...men samtidig har jeg utrolig lite lyst på et avstandsforhold! Det må imidlertid nevnes at han etterpå beklagde for at han reagerte så sterkt, og at han ville jeg skulle reise hvis det er det som vil gjøre meg lykkelig :rødme:

Men det gjør jo ikke akkurat valget noe lettere! Er redd for at hvis jeg velger å bli her, vil jeg angre senere på at jeg ikke dro, og dersom jeg drar, vil jeg alltid tenke på gutten jeg dro fra og lure på hva som hadde skjedd dersom jeg hadde blitt...

Så slik det står nå, må jeg altså velge mellom en jobb jeg har fryktelig lyst til å ta, og gutten jeg elsker...og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!

Vil gjerne ha innspill fra andre som har erfaring med slikt. Er rett og slett usikker på mye...blant annet er jeg ganske ung(18 år), og kjæresten min nå er den første ordentlige kjæresten jeg har hatt. Hva om det ikke kommer til å holde? Hva om jeg bare tror jeg elsker ham, men ikke egentlig gjør det?

Som dere sikkert forstår er jeg veldig rådvill, all hjelp, råd og innspill mottas med takk!

[addict]

men hvis dere er så sterke og meant to be som du beskriver så skal det vel ikke være et stort problem for et år? regner med han kan komme på besøk og omvendt? hvis ikke så kan du jo alltids spørre om han vil flytte med deg..

[tingeling]

Hei

Jeg kan fortelle min historie

Jeg har alltid drømt om å studere i utlandet, men forelsket meg og flyttet sammen med kjæresten min rett etter videregående. Da ble planene lagt på is inntil jeg noen år senere innså at forholdet ikke var liv laga. Kort tid etter bruddet møtte jeg mannen i mitt liv og ble stormende forelsket. Samtidig var jeg midt i planlegging av ett års studium i utlandet. Vet du hva kjæresten min sa? Han støttet meg 100% og sa at dette klarer vi selvsagt! Ikke noe problem! Og det gjorde vi. Jeg var ett år i england og kom siden hjem. Nå er vi gift og har to barn

Jeg ville heller prøvd å finne ut hvordan dere kan få det til. Når jeg reiste var ikke skype aktuelt enda, men vi satt på msn hver dag, gjerne mens vi spiste frokost, og så snakket vi sammen på tlf flere ganger i uken. Ett år går fort og er helt overkommelig

[Gjest Gjest]

Du må ta jobben og dra. Er forholdet "meant to be" så varer det. Ett år går fort.

Jeg har vært i samme situasjon. Måtte flytte fra samboer pga jobb. Forholdet varte ikke, men er kjempeglad for at jeg dro. Ellers hadde jeg jo ikke møtt min nye samboer, og nå tre år senere skal vi gifte oss til sommern :-)

Hvis ikke du drar kommer det muligens alltid til å ligge i bakhodet at kjærsten din ikke var mer positiv og støttende til dine muligheter, og det er ikke bra for forholdet.

[Gjest Gjest_Hilde_*]

Ta jobben! Du har fått en unik sjanse.

De færreste blir gift og gamle med ungdomskjæresten sin. Vil du sitte der om et par år, som singel og angre på at du ikke tok sjansen?

Er forholdet ment for å vare så klarer dere dette året. Gjør kjæresten det slutt pga at du drar så er du faktisk ikke viktig nok for ham.

Ikke sett livet på vent pga en kjæreste. Jobb og utdannelse gjelder for resten av livet ditt. Noen kjærester bare kommer og går.

[Gjest boy]

Du må slevsagt tenke deg veldig godt om og bestemme selv hva du vil gjøre.

Jeg blir alltid forundret over at folk er så sykt egosentrisk, bare tenkte på hva som er bra for en selv til en hver tid.

Vet ikke hvor gammel du er, men er du i en alder hvor man inngår seriøse forhold så bør du tenke deg ekstra godt om.

Hele livet må vi velge forskjellige ting. Du må aldri bruke for mye tid på å angre på alt mulig.

Hva om det dukker opp en enda bedre mulighet om litt om du velger å bli i norge og med din kjæreste? Det har faktisk hendt meg. Jeg valgte å hoppe av et spennende jobb prosjekt som innebar flytting utenlands. Jeg var usikker, og i tiden etterpå angret jeg bittert. Satt liksom igjen med "ingenting" i byen jeg kommer fra og alltid har bodd i. Året etter møtte jeg min nåværende samboer, vi elsker hverandre og har vært sammen siden. Så dukket det pinadø opp en annen jobb som jeg trives veldig godt i. Så nå noen år seinere angrer jeg ikke i det hele tatt.

Hva er vel egentlig viktigere enn kjærligheten? Er dette en gutt det er verdt å satse på bør du vurdere å gjøre det, det vil by seg mange mange muligheter "down the road" uansett.

Lykke til med valget.

[Gjest salma]

Er du sikker på at du er nødt til å velge? Kjæresten min fikk samme dilemma, men i stedet for å si at det ene utelukket det andre så inviterte han meg med. Om noen uker er vi på vei

Nå er vi gift og noen år eldre da, men det er sikkert noe fornuftig han kan fylle tiden sin med der du skal også?

[Mir]

Hvis typen ikke engang hadde vært villig til å prøve å få dette til å funke , så hadde jeg tvilt på om det hadde vart livet ut uansett.

Her har du sjangse til en opplevelse, sette noe på cvn om at du tar utfordringer og klarer å være fleksibel. Dere har jo også "bare" vært sammen i et halvtårs tid.

Jeg hadde sagt at jeg kom til å dra. Han var jo veldig rask på å si at det sannsynligvis blir slutt hvis du drar, så det hadde jeg prøvd å heve meg over selv om det er trist.

Jeg pendlet i 2 år for å se kjæresten min i utlandet. Dette går fint om man vil få det til.

[Gjest salma]

Jeg pendlet i 2 år for å se kjæresten min i utlandet. Dette går fint om man vil få det til.

Det spørs jo hvor i verden hun skal da. Hvor skal du, ts? Europa eller lengre unna?

[Gjest Iah]

Du er 18 år, dere har vært sammen i noen få måneder og du skal kun være borte i 1 år. Selvsagt skal du dra!

[Gjest regine ii]

Du er 18 år, dere har vært sammen i noen få måneder og du skal kun være borte i 1 år. Selvsagt skal du dra!

Ja - helt enig! Noe annet er tullete!

[Gjest TS]

Er du sikker på at du er nødt til å velge? Kjæresten min fikk samme dilemma, men i stedet for å si at det ene utelukket det andre så inviterte han meg med. Om noen uker er vi på vei

Nå er vi gift og noen år eldre da, men det er sikkert noe fornuftig han kan fylle tiden sin med der du skal også?

Jeg tror jeg må velge ja. Både jeg og kjæresten er typen som trenger veldig mye fysisk kontakt, jeg trenger å klemme ham og holde ham og kysse ham...tror faktisk ikke jeg ville overlevd et år med avstandsforhold! Så da er det kanskje best å avslutte forholdet hvis jeg drar, og spare oss begge for mye smerte.

Jeg nevnte forresten for ham at han kanskje kunne flytte ned til meg et par mnd etter at jeg isåfall drar(da er han ferdig med utdanning), men han sa bare at det ville han ikke. Men han er typen som reagerer sterkt på ting og sier ting han ikke mener, og så angrer han på det senere. Tror dette er en av de situasjonene.

[Gjest TS]

Det spørs jo hvor i verden hun skal da. Hvor skal du, ts? Europa eller lengre unna?

Landet jeg skal til er i Europa, ja. Men det er veldig dyrt å reise dit, og vanskelig å komme fram. Må ta fly med flere stopp, så tog og buss for å komme til byen jeg evt skal bo i.

[Gjest salma]

Det virker jo litt som at både du og kjæresten innstiller dere på at dere MÅ velge. Da får jo vi andre bare godta den forutsetningen, og da råder jeg deg ærlig talt til å dra. Det er ikke riktig å holde en person med behov for luft under vingene nede. Hvis kjæresten din ikke greier å gi deg den friheten du trenger, så vil ingen av dere bli lykkelige sammen.

Årsaken til at jeg sier det, er at mannen min er litt samme typen. Om jeg hadde holdt ham nede ville han nok akseptert det, men han hadde mistet litt av seg selv hver gang han gikk glipp av et eventyr, og han ville nok ikke vært et "helt" menneske.

[Gjest haren]

du bør så absolutt si ja til jobben.

spesielt siden du er så ung!

jeg vet du har sterke følelser for denne gutten, men jeg lover deg at du nok mest sannsynlig vil treffe andre på veien....

når han ikke støtter deg nå, så vil han ikke gjøre det siden heller. hva skal du da gjøre? velge bort alt som du tross alt ikke får gjort når tid for større forpliktelser kommer?

selv fikk jeg kjæreste når jeg var 19, og vi er fortsatt sammen ni år etter.

jeg har alltid drømt om å reise, bo i utlandet enten via jobb eller studier.

men jeg turte ikke virkeliggjøre det, fordi jeg var for redd for å reise fra kjæresten.

og jeg har aldri klart å legge fra meg den tanken - jeg har fortsatt lyst!

problemet er at jo eldre man blir, jo mer vanskelig blir det å realisere slike ting pga økonomiske forpliktelser/familieforøkelse etc.

håper du tar jobben - du vil nok få ditt livs opplevelse.

[Gjest Gjest_Katta85_*]

Selvsagt må du ta jobben!! Å som jeg håper du gjør det! Droppet selv min drømmeutdanning for at det betydde at jeg måtte ha flyttet til en annen by langt unna der jeg og sambo bodde. I dag angrer jeg meg ekstremt mye. Forholde tok uansett slutt etter flere år fordi jeg følte jeg sto fast. I dag har jeg ny samboer og ny jobb jeg trives i men tenker fremdeles på det at jeg kunne ha sittet med min drømmeutdanning og kanskje jobb i dag. Ellers enig med andre. Elsker han deg så går et år utrolig fort! En vennine gjorde det samme men det var i fire år, de er lykkelig gift nå i dag

[MissStiles]

men hvis dere er så sterke og meant to be som du beskriver så skal det vel ikke være et stort problem for et år? regner med han kan komme på besøk og omvendt? hvis ikke så kan du jo alltids spørre om han vil flytte med deg..

Deler den meningen her!! Hvis dere har sterke følelser for hverandre så kan dere overleve et år fra hverandre. Som sagt, det går ann å besøke hverandre.

Min historie: Jeg fikk også et jobbtilbud en gang. I utlandet. Men takket nei pga en gutt. Det skulle jeg aldri ha gjort. Fordi det ble slutt etter en stund.

[Gjest Coarvi]

Vel, hvis forholdet ikke er sterkt nok til at dere ikke overlever et lite år fra hverandre, ja da må du hvertfall dra.

At dere er avhengig av mye fysisk nærhet er da ingen "unnskyldning" for at dere ikke holder ut. Enten bestemmer dere dere for å klare det, eller så vet dere begge innerst inne at dere faktisk ikke er SÅ meant to be - og da er det ikke vits å tviholde på det.

Ett år er faktisk ingenting. Jeg har vært i avstandsforhold med min kjære i 2 år, og skal overleve 3-5 år til... Nå er det ikke så enormt stor avstand mellom oss da, men om et år drar jeg til utlandet (Asia), og det skal da virkelig gå fint det også. Jeg vil ikke ofre drømmene mine for han, og det er nettopp derfor vi lever med denne avstanden, men jeg ofrer ikke han for drømmene mine heller. Jeg ofrer bare mine behov for fysisk nærhet for vår del - alt det kan vi jo ta igjen når vi blir gamle... Og det er jo nettopp der det ligger, jeg vet at jeg vil bli gammel med han, og da er det mye lettere å holde ut avstanden.

[Gjest Gjest]

Jeg blir litt satt ut av hvor mange som velger jobb fremfor kjæreste. Er ikke kjærlighet det viktigste av alt, egentlig?

Men jeg er vel litt farget av at jeg har holdt sammen med ungdomskjæresten.. Traff han når jeg har 17, og har vært sammen siden (er nå 23). Jeg har ofret mye for han, men føler absolutt det er verdt det. Aldri i verden om jeg hadde gitt opp han for noen jobb!

[toth]

Ta jobben, elsker du han virkelig så finner dere ut av det men karriere er viktig!