Vår vakre sønn Erlend er død 12 år gammel.

[Mamma til 3]

Hei alle sammen.

Det har skjedd en katastrofe i livet vårt, vi har mistet vår vakre Erlend i svineinfluensa 12 år gammel. Det skjedde 1 nov, jeg nekter å tro det. Kroppen og hodet nekter å forstå. Jeg lengter, savner og elsker deg Erlend vakre. Kom tilbake til oss. Hvem kan tro at livet kan endre seg sånn?

Vil lengte etter deg hvert sekund resten av livet vakre hjertet vårt. Kom å besøk meg i drømmene, mamma vil knusekose deg.

Elsker deg vakre, vakre, gode, snille perfekte godungen vår..

Vi har mistet et barn?! Vårt barn, vakre Erlend. Hvordan skal jeg overleve dette????

Hjelp, kan noen hjelpe??

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva jeg skal si... hadde bare lyst å gi deg en stoor klem

Håper du kommer i kontakt med noen andre som har opplevd det samme ...

[*Numi*]

Mine tanker går til deg og familien din...

[EllaCassandra]

Jeg gråter for deg, og sender deg verdens største klem!

Verden er urettferdig, men jeg, har iallefall troen på at alle vi mister vil vi møte igjen.

Må den kjære lille gutten din få hvile i fred.

[Gjest Gjest_Ann Kristin_*]

Sender de varmeste tankene mine. Triller tårer...

Ikke sitt alene, men ha noen du kan snakke med -øse ut det du trenger.

[Periwinkle]

Vet ikke hva det går an å si til noe sånt... Annet enn at jeg føler med deg og håper at ting etterhvert vil gå lettere.

Jeg har ikke selv mistet et barn, men min søster har, så jeg kan forestille meg deler av hvordan dette er.

Varme tanker går til deg og familien

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke holde tilbake å uttrykke hva jeg føler for deg og familien din nå, tårene triller, og det gjør bokstavlig talt vondt i brystet.

Alle mine tanker fra nå kommer til å gå med til dere, kommer til å tenke varmt på dere i tiden fremover.

[Purple Basil]

[Gjest Gjest]

Kondolerer.Så forferdelig trist.Du har all min medfølelse.

[Mangopai]

Stor klem og all min medfølelse til deg og dere!

[Lilith]

[Gjest Gjest]

Det har skjedd en katastrofe i livet vårt, vi har mistet vår vakre Erlend i svineinfluensa 12 år gammel.

Kondolerer. Høres ille ut.

Hadde han andre sykdommer, eller arvelige svakheter, annet latent, der influensaen kun ble en trigger på topp? Influensaen i seg selv er mild og de fleste tåler det.

[Brunhilde]

Så trist å lese.

Jeg har ingen ord som kan trøste deg, og jeg vet jo ikke hvordan det er å miste et barn, jeg vet bare at det må være noe av det aller verste et menneske kan oppleve.

Ta vare på deg og de du har tilbake, Mamma til tre. Vit at mange tenker på deg i en tung tid.

Hekse

[Gjest Sativa]

Herregud, nå trodde jeg at jeg så feil asså. Men det var jo deg vennen

[Mamma til 3]

Hva skal man si? Det er jo en tragedie, en katastrofe og det føles ut som om jeg holder på å dø. Alt jeg prøver på er bare å puste, og å ta et skritt av gangen. Hvordan kan en frisk aktiv gutt bare bli borte i løpet av en halvtime.Jeg fatter ikke, hvordan er det mulig?? Hva skal vi gjøre?? Hvordan skal vi overleve? Vi har mistet et barn! En vakker, god og snill gutt som hadde hele livet foran seg. Han har alltid vært snill, glad i søstrene sine og i oss, og vi i han , vi forguder han. Jeg skjønner ikke, jeg ser på 7. klasse bildet han akkurat har tatt og han smiler så godt. Hvordan kan han være borte? Jeg orker ikke. Han har ønsket seg kjæreste lenge, og nå viser det seg at halvparten av jentene i klassen var forelsket i han. Så urettferdig at han ikke får kjæreste, at han ikke skal få kline ( han hadde gledet seg til det), at han ikke skal få bli elsket av en jente og elske tilbake, at han ikke skal få bli pappa( han ville ha mange barn) og voksen. At han ikke skal gjøre noenting noe mer.

Jeg skjønner ikke og jeg aksepterer det ikke. Hjelp, noen være så snill.. Han hadde så vidt vi eller legen hans kjente til ingen underliggende sykdommer og var helt frisk. Frøs og ville derfor dusje, jeg fant han død i badekaret etter en halvtime, obduksjonen viser heldigvis at han ikke har druknet, men at han var død før han gikk under vann. Døren til badet sto oppe, og det var stille i huset, han har altså ikke ropt eller gjort noe for å få vår oppmerksomhet, han har antakelig bare sovnet stille inn og så sklidd under vann. jeg kan ikke fatte deg og jeg nekter å godta det. Jeg vil vekk fra meg selv. Stakkars, stakkars vakre godgutten vår..Jeg savner han så vanvittig, jeg skjønner ikke...Jeg begynner å bli rimelig desperat Sativa og jeg må skrive og skrive..

[Chiquita]

Stor klem fra meg!

[Gjest Sativa]

Jenta mi, gjør det du føler kan hjelpe deg. Og husk at jeg og de andre jentene er her for deg hele tiden. Ikke nøl med å rope ut, det hjelper meg også, å være sammen med deg og J og småjentene. Det er dere samt jenta mi som er det viktigste akkurat nå.

[Gjest Vilma]

Så ufattelig. Kondolerer

[Bellatrix]

[Gjest Gjest]

Det gjør meg vondt å lese dette. Dere går nå gjennom en hver forelder sitt verste mareritt, og jeg føler med dere.

Dere må søke styrke i hverandre, både for deg og din mann sin del og for de to andre barna deres. De trenger foreldrene sine, nå mer enn noen sinne.

Dere har mistet den flotte sønnen deres, og det vil alltid være en som mangler. Men, den hjerteskjærende sorgen vil slippe taket. Dere vil komme dere gjennom dette, og dere vil føle lykke igjen. Han vil være med dere, og dere vil møte han igjen. Inntil da så vern om minnene, og gled dere over de årene dere fikk sammen med han.

Jeg har ikke opplevd noe slikt selv, men en nær venn har svært god erfaring med å gå i en sorggruppe. Jeg tror det var noe som han ble satt i kontakt med via sykehuset. Hvertfall for han var det godt å få være litt sammen med andre som hadde opplevd noe av det samme som han. Ord blir tomme i en slik situasjon, og det kan gjerne være godt å snakke med andre som går gjennom det samme. Det kan være en tanke hvertfall.