Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har truffet ei flott og spennende ung dame. Vi har felles interesser og snakker lett sammen. Jeg tok mot til meg og bød henne med meg ut på middag. Da ble hun glad og overrasket, og sa veldig fort at hun var gift! Det var en overraskelse...og veldig kjedelig selvfølgelig. Men hun ville gjerne treffe meg igjen. Jeg er forelsket i henne, men kanskje best å holde det for meg selv? Men jeg går ut fra at hun må ha skjønt intensjonene mine.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så trist for deg! Jeg foreslår at dere får absolutt alt på det rene, slik at dere begge vet hva dere har å forholde dere til. Alt blir mye lettere da!

Jeg er elskerinnen til en gift mann. Akkurat nå passer det meg perfekt, da jeg ikke ønsker noe fast forhold, samtidig som jeg ønsker å bli begjært, få sex, osv. Mannen jeg har et forhold til er ikke i et ulykkelig forhold (etter det jeg vet), men så har jeg også bedt ham om å ikke diskutere eventuelle ekteskapsproblemer eller gleder meg meg, så hva vet vel jeg. Grunnen til at vi to treffer hverandre nå er en veldig spesiell kjærlighetshistorie som ikke har noe som helst med kona hans å gjøre, og som dessuten startet mange år før han traff henne.

Dette er imidlertid ikke en ulykkelig historie i og med at vi begge vet hva vi kan forvente av hverandre. Og det er også hva jeg vil anbefale deg, ts! Snakk ut om hva du ønsker, og om hva hun ønsker. Så vil dere finne ut om ønskene deres er uforenlige eller om dere kan tilpasse dere.

Lykke til! :)

Skrevet

Og dette kan du gjøre uten dårlig samvittighet?

Skrevet
Og dette kan du gjøre uten dårlig samvittighet?

Ja, faktisk. For det vi har sammen startet lenge før han traff henne. Allikevel, jeg er jo veldig klar over at hun er den viktigste kvinnen i hans liv. Det er jo hun som har født barna hans, som deler hverdagen med ham, som deltar i familieselskaper sammen med ham, og som sover sammen med ham de fleste dagene i året. Så hun er utrolig mye viktigere for ham enn det jeg er!

Det han og jeg har sammen er er noe annet, som i det store og hele er mye mindre viktig.

Skrevet
Ja, faktisk. For det vi har sammen startet lenge før han traff henne. Allikevel, jeg er jo veldig klar over at hun er den viktigste kvinnen i hans liv. Det er jo hun som har født barna hans, som deler hverdagen med ham, som deltar i familieselskaper sammen med ham, og som sover sammen med ham de fleste dagene i året. Så hun er utrolig mye viktigere for ham enn det jeg er!

Det han og jeg har sammen er er noe annet, som i det store og hele er mye mindre viktig.

Tilgi meg, men da er han en dum dritt som ikke respekterer sin kone til det fulle, og du en selvrespektløs skjøge som henger deg på en mann som valgte å gifte seg med en annen, men klart og tydelig setter deg som en annenrangsfornøyelse. :) Ha en fin kveld.

Skrevet
Tilgi meg, men da er han en dum dritt som ikke respekterer sin kone til det fulle, og du en selvrespektløs skjøge som henger deg på en mann som valgte å gifte seg med en annen, men klart og tydelig setter deg som en annenrangsfornøyelse. :) Ha en fin kveld.

Uenig. Han er en fantastisk far, og en veldig omsorgsfull person. Hva jeg er, spiller ingen rolle. Synd for deg at du bare er hatsk og intolerant.

Jeg synes forøvrig at denne tråden burde komme tilbake på rett spor igjen - den var jo ikke ment å skulle handle om min utroskapshistorie. :)

Skrevet
Uenig. Han er en fantastisk far, og en veldig omsorgsfull person. Hva jeg er, spiller ingen rolle. Synd for deg at du bare er hatsk og intolerant.

Jeg synes forøvrig at denne tråden burde komme tilbake på rett spor igjen - den var jo ikke ment å skulle handle om min utroskapshistorie. :)

Jeg er ikke hatsk eller intollerant må skjønne, jeg bare har ikke noe til overs for kjerringer som ikke kan finne seg sin egen gubbe, men må tafse på andres :) Jeg er neppe alene om å ha den meningen, tenker jeg.

Nei, denne tråden skulle ikke handle om din utroskapshistorie, så da får du slutte å legge den ut og utbrodere den. Du burde skjønt at du ville få reaksjoner, eller hva?

Skrevet
Jeg er ikke hatsk eller intollerant må skjønne, jeg bare har ikke noe til overs for kjerringer som ikke kan finne seg sin egen gubbe, men må tafse på andres :) Jeg er neppe alene om å ha den meningen, tenker jeg.

Jo, jeg synes at du er både hatsk og intolerant.

Forøvrig klarer jeg utmerket å "finne meg min egen gubbe" som du kaller det. Og hvis du leser det første innlegget mitt i denne tråden, vil du dessuten se at det ikke er dette det dreier seg om her.

Det var forresten du som begynte å utbrodere her - jeg bare svarte på trådstarter sitt spørsmål, pluss et oppfølgingsspørsmål fra samme person.

Skrevet
Jeg har truffet ei flott og spennende ung dame. Vi har felles interesser og snakker lett sammen. Jeg tok mot til meg og bød henne med meg ut på middag. Da ble hun glad og overrasket, og sa veldig fort at hun var gift! Det var en overraskelse...og veldig kjedelig selvfølgelig. Men hun ville gjerne treffe meg igjen. Jeg er forelsket i henne, men kanskje best å holde det for meg selv? Men jeg går ut fra at hun må ha skjønt intensjonene mine.

Jeg ville rådet deg til det, men til slutt er det uansett det du som bestemmer :)

Skrevet
Uenig. Han er en fantastisk far

Hva ville du synes om faren din var utro mot mora di? Jeg ville i hvert fall ikke synes det var noe særlig fantastisk. Hvis du ser det fra kona og barnas side, så skjønner du kanskje hvorfor du burde stoppe.

Gjest Gjest_meg_*
Skrevet
Hva ville du synes om faren din var utro mot mora di? Jeg ville i hvert fall ikke synes det var noe særlig fantastisk. Hvis du ser det fra kona og barnas side, så skjønner du kanskje hvorfor du burde stoppe.

unnskyld meg, men er det ikke HAN som burde stoppe dette her? Hun er fri og har ingen å stå til rette for. Det er jo han som er gift...

Skrevet
Så trist for deg! Jeg foreslår at dere får absolutt alt på det rene, slik at dere begge vet hva dere har å forholde dere til. Alt blir mye lettere da!

Jeg er elskerinnen til en gift mann. Akkurat nå passer det meg perfekt, da jeg ikke ønsker noe fast forhold, samtidig som jeg ønsker å bli begjært, få sex, osv. Mannen jeg har et forhold til er ikke i et ulykkelig forhold (etter det jeg vet), men så har jeg også bedt ham om å ikke diskutere eventuelle ekteskapsproblemer eller gleder meg meg, så hva vet vel jeg. Grunnen til at vi to treffer hverandre nå er en veldig spesiell kjærlighetshistorie som ikke har noe som helst med kona hans å gjøre, og som dessuten startet mange år før han traff henne.

Dette er imidlertid ikke en ulykkelig historie i og med at vi begge vet hva vi kan forvente av hverandre. Og det er også hva jeg vil anbefale deg, ts! Snakk ut om hva du ønsker, og om hva hun ønsker. Så vil dere finne ut om ønskene deres er uforenlige eller om dere kan tilpasse dere.

Lykke til! :)

Stakkars kone som har en slik drittsekk til mann.

Trådstarter, har du noen som helst respekt for andres ekteskap så holder du deg unna.

Skrevet
Stakkars kone som har en slik drittsekk til mann.

Igjen: Det er helt irrelevant hva ukjente mennesker på et forum måtte mene om det jeg driver med. Dere kjenner verken til ekteskapet hans, til meg, eller til vår historie. Så jeg driter fullt og helt i hva som blir ytret her.

Dessuten, denne tråden handler om en person som er forelsket i en gift kvinne, så jeg synes at alt som skal skrives heretter bør dreie seg om det.

Og i anledning sakens tema så synes jeg at de bør finne ut av hva de vil ha sammen. I og med at hun er gift men at hun allikevel går på date med en annen mann, så betyr det antakelig at hun ikke er lykkelig i ekteskapet. Dermed vil hun kanskje, hvis alt stemmer og at han er riktigere for henne enn ektemannen, finne det ut av det med ham.

Jeg har selv vært i (langvarige) forhold, og i disse to periodene ville det virkelig ikke falle meg inn å gå på date med andre menn. I mine øyne betyr sånt at man ønsker seg ut av forholdet og at man ikke er helt "committed".

Skrevet

Har ikke tenkt å ødelegge et ekteskap og jeg tror ikke hun er interessert i meg som noe annet enn en venn heller. Det var nok bare en forelskelse fra min side.

Ang det andre temaet i denne tråden: Klart at det er mannen som er uttro, ikke hun. Det er han som ikke har ryggrad og det vil til syvende og sist gå utover han selv. Men jeg skjønner ikke at noen (gjest) er villig til å bruke tid på et forhold som ikke har noen framtid.

Skrevet

Ser at folk setter utropstegn til moralen hos Gjest her, men hva med moralen til ektemannen ??? Som det blir påpekt her ; det er HAN som er gift. Ikke Gjest !! Dersom vår gjest som sier hun har et helt spesielt forhold til denne ektemannen, og hun vil gjerne videreføre det så må jo hun få være rettmessig til å gjøre det !! Moralpreken skal eventuelt bli adressert til ektemannen, så det som blir påpekt her til gjest er totalt skivebom. Det er klart at et slikt forhold er på mannens premisser, ikke elskerinnen (som har valg ja, men som ærlig står for det hun gjør tross alt). Til TS : sorry mate, du bør bruke tiden og ressursene dine på noe annet. Du finner sikkert andre som kan matche dine behov.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...