Hvorfor så mye bråk etter brudd..?

[Gjest Gjest_Lunis_*]

Har lurt på hva som er grunnen til at det blir så mye bråk etter brudd når det er unger involvert. Veldig mange jeg kjenner som har opplevd dette. Problemer med samvær,henting og bringing,hovedomsorg eller medomsorg,ferier og høytider,økonomi etc..! Kan virke som det er viktigere å krangle om disse tingene enn å tenke på ungene..!

Noen som har erfaringer og synspunkter på dette..????

[Gjest Gjest]

Har lurt på hva som er grunnen til at det blir så mye bråk etter brudd når det er unger involvert. Veldig mange jeg kjenner som har opplevd dette. Problemer med samvær,henting og bringing,hovedomsorg eller medomsorg,ferier og høytider,økonomi etc..! Kan virke som det er viktigere å krangle om disse tingene enn å tenke på ungene..!

Noen som har erfaringer og synspunkter på dette..????

Mye bitterhet og frustrasjoner kanskje..og egoisme.

[Gjest Gjest]

Mye bitterhet og frustrasjoner kanskje..og egoisme.

Ja, skulle nettopp til å si det samme. Bitterhet som henger igjen, og som gjør at en av partene eller begge føler seg såret og tråkket på for den minste ting som sies eller gjøres etterpå. Kanskje også blandet litt med det at man da gjør seg litt mer vanskelig enn man ellers ville vært..

[Gjest Purple Haze]

Noe av grunnen er jo at det er mye følelser innvolvert. Jeg syns allikevel at de voksne har et ekstra stort ansvar i å sette sine egne følelser til side overfor barna. Barna har ikke bedt om å bli dratt inn i dette, ei heller bli født for den del.

Det mange ikke tenker på når de prøver å ramme den andre part, er at det som oftest rammer barna hardest, ikke den de ønsker å ramme. Dessverre.

[Gjest Gjest]

Noe av grunnen er jo at det er mye følelser innvolvert. Jeg syns allikevel at de voksne har et ekstra stort ansvar i å sette sine egne følelser til side overfor barna. Barna har ikke bedt om å bli dratt inn i dette, ei heller bli født for den del.

Det mange ikke tenker på når de prøver å ramme den andre part, er at det som oftest rammer barna hardest, ikke den de ønsker å ramme. Dessverre.

At ungene er de som blir hardest rammet er helt forferdelig. Og foreldrene er voksne mennesker. Tragisk...

[Gjest Gjest]

Noe av grunnen er jo at det er mye følelser innvolvert. Jeg syns allikevel at de voksne har et ekstra stort ansvar i å sette sine egne følelser til side overfor barna. Barna har ikke bedt om å bli dratt inn i dette, ei heller bli født for den del.

Det mange ikke tenker på når de prøver å ramme den andre part, er at det som oftest rammer barna hardest, ikke den de ønsker å ramme. Dessverre.

Dette var klokt sagt PH....

[Gjest Gjest]

I de fleste samlivsbrudd må det en del kamelsvelging til, og ekspartner er kanskje den siste du vil svelge kameler for der hun spankulerer rundt med sin nyforelskelse, mens du ufrivillig har mistet partner, hjemmet, retten til å se barna hver dag, du lider økonomisk osv. Mangel på respekt har kanskje vært en delårsak til at de ikke klarte å være sammen i utgangspunktet, og da er det ikke realistisk at de plutselig skal bli supre samarbeidspartnere etter flyttingen. Når folk føler seg utnyttet, trakket på og ydmyket, er villigheten til å være smidig og gjøre tjenester, sterkt redusert.

Barna er det viktigste for de fleste foreldre, men det at barna er så viktige kan også gjøre kompromissviljen mindre, hvis de to har svært avvikende meninger om hva som er barnets beste. Du vil jo ikke ofre noe du synes er svært viktig for barna dine, for å vise eksen at du også kan la han/henne få være med og bestemme.

[Gjest Purple Haze]

At ungene er de som blir hardest rammet er helt forferdelig. Og foreldrene er voksne mennesker. Tragisk...

Det er tragisk. Hvis de voksne kunne oppføre seg som nettopp voksne, kunne mange barn vært spart for mye vondt.

Mine barn er også skilsmissebarn, men om det var vonde følelser mellom meg og faren deres i separasjonstiden, så var vi hvert fall enig om en ting, og det var at barna skulle spares. Og at vi måtte samarbeide godt for deres skyld.

Det har vi jammen klart også, og hver jul kjøper vi en liten gave til hverandre, som takk for godt samarbeid i året som gikk. Skikkelig forretningsmessig, men mange ganger bedre enn å krangle og bruke ungene mot hverandre.

[Gjest Gjest_Wildrose_*]

Det er tragisk. Hvis de voksne kunne oppføre seg som nettopp voksne, kunne mange barn vært spart for mye vondt.

Mine barn er også skilsmissebarn, men om det var vonde følelser mellom meg og faren deres i separasjonstiden, så var vi hvert fall enig om en ting, og det var at barna skulle spares. Og at vi måtte samarbeide godt for deres skyld.

Det har vi jammen klart også, og hver jul kjøper vi en liten gave til hverandre, som takk for godt samarbeid i året som gikk. Skikkelig forretningsmessig, men mange ganger bedre enn å krangle og bruke ungene mot hverandre.

Så flott å høre dette:)

[Gjest Gjest]

Har lurt på hva som er grunnen til at det blir så mye bråk etter brudd når det er unger involvert. Veldig mange jeg kjenner som har opplevd dette. Problemer med samvær,henting og bringing,hovedomsorg eller medomsorg,ferier og høytider,økonomi etc..! Kan virke som det er viktigere å krangle om disse tingene enn å tenke på ungene..!

Noen som har erfaringer og synspunkter på dette..????

Tror økonomi er den hyppigste grunnen til at foreldre krangler etter brudd. Da kommer spørsmålet inn om hvem som skal ha hovedomsorgen for barna..og hvor mye samvær den andre forelderen skal ha.Hovedomsorg med mest samvær gir jo både bidrag,ekstra barnetrygd og skatteklasse to. Mye egoisme også inni dette....

[Gjest Gjest]

Tror økonomi er den hyppigste grunnen til at foreldre krangler etter brudd. Da kommer spørsmålet inn om hvem som skal ha hovedomsorgen for barna..og hvor mye samvær den andre forelderen skal ha.Hovedomsorg med mest samvær gir jo både bidrag,ekstra barnetrygd og skatteklasse to. Mye egoisme også inni dette....

Ikke bare økonomi..men også vonde følelser,såsom bitterhet og hevn. Selv er jeg far til tre. Gikk ut av forholdet for noen år siden. Samarbeidet med mor fungerte dårlig fra starten..men ungene var fornøyd med å være hos begge. Men når jeg traff ei ny dame som jeg etterhvert flyttet sammen med,så startet bråket. Da var jeg plutselig ikke lenger bra nok far.Hun prøvde å nekte meg samvær med grunnløse påstander. Hun nådde ikke frem med det..men hun fant tilslutt metoder som gjorde at hun fikk viljen sin likevel. Har nå ikke hatt kontakt med ungene mine på fem år. Det er tragisk. Men mor har fått sin hevn...

[Gjest langt fra bitter]

Noe av grunnen er jo at det er mye følelser innvolvert. Jeg syns allikevel at de voksne har et ekstra stort ansvar i å sette sine egne følelser til side overfor barna. Barna har ikke bedt om å bli dratt inn i dette, ei heller bli født for den del.

Det mange ikke tenker på når de prøver å ramme den andre part, er at det som oftest rammer barna hardest, ikke den de ønsker å ramme. Dessverre.

Helt enig. Det er sikkert mye jeg kunne sagt og gjort men jeg holder meg i ro og håper barnas kontakt med far tar seg opp med tiden. Ønsker meg ikke et liv i bitterhet.

[Gjest Kamel? ja takk en til]

Det er tragisk når foreldrene ikke prioriterer barnas beste og forsøker å gjøre samarbeidet best mulig, men...

Årsakene til et brudd kan være utrolig sammensatte, og man skal være forsiktige til å dømme noen for at de sitter igjen med en solid dose bitterhet og følelse av å ha blitt sveket.

Når tillit er en så viktig del av et forhold, og den blir borte er det kanskje ikke rart at samarbeidet lider.

Man må jo finne en helt ny måte å kommunisere på.

Dessverre er ikke de fleste brudd noe begge har full enighet om, eller full forståelse for. Det er en "vinner" og en "taper" i parforholdet som blir ødelagt. Vanskelig arena for godt samarbeid videre.

Så all ære til de som klarer å bygge en ny platform for godt samarbeid og grei dialog. Da har man riktig fokus, og barnas beste i tanken, men

Jeg tviler på at det er begge foreldrenes sin innsats som har ledet de frem til dette. Jeg mistenker at den ene har svelget 95% av alle kameler og ofret seg for barnas beste, mens den andre går med en illusjon om at hans/hennes innsats er like stor:-)

[Gjest Gjest-linn-]

Ikke bare økonomi..men også vonde følelser,såsom bitterhet og hevn. Selv er jeg far til tre. Gikk ut av forholdet for noen år siden. Samarbeidet med mor fungerte dårlig fra starten..men ungene var fornøyd med å være hos begge. Men når jeg traff ei ny dame som jeg etterhvert flyttet sammen med,så startet bråket. Da var jeg plutselig ikke lenger bra nok far.Hun prøvde å nekte meg samvær med grunnløse påstander. Hun nådde ikke frem med det..men hun fant tilslutt metoder som gjorde at hun fikk viljen sin likevel. Har nå ikke hatt kontakt med ungene mine på fem år. Det er tragisk. Men mor har fått sin hevn...

Hevn er deilig da....!