I gode og onde dager...

[Gjest Anonymous]

Bare et lite hjertesukk her jeg sitter. Samboeren min er desperat: nå er han hos legen for å få attest på at han er kvalm og har hodepine, noe han har hatt i den siste uka.

I dag skal han egentlig levere avhandlingen sin i juridikum,sju års studium skulle vært avsluttet i dag, men ---- dengang ei, nei...

Nå skal han be om utsettelse et par dager til. Vi har sittet på universitetet siden klokken 08 i går morges og i hele natt i håp om å få "skiten" ferdig...

Føler meg så egoistisk for at jeg HATER denne oppgaven hans. Gudene må vite jeg har grått mine tårer i mangel på oppmerksomhet og omtanke. "Hallo! Her er jeg! prøver jeg å si ved å pynte meg litt, gi han en klem eller komme med noen oppmuntrende ord. Men han stuper i seng når han kommer hjem, og morgenen etter er det på'n igjen; stresse til t-banen uten å spise frokost....

Hadde sett SÅNN fram til i dag da denne møkkajobben skulle være ute av verden, men så er jeg skuffa igjen. -For tredje gang! -Han skulle egentlig ha levert i fjor vår, så i fjor høst, og så nå i dag....

Ja,ja - om non dager nå så er det vel over

Imens får jeg holde ut med kjæresten min om han er aldri så stressa, ubarbert, ikke veldig godt luktende og svært aktivt røykende(med den ånden det medfører), men det er vel dette som kalles "de onde dager...?"

Jeg husker nesten ikke de gode, men ser fram til sommerferien, da vet jeg at de kommer!

Sånn, nå ble faktisk klumpen i halsen litt mindre...

[Gjest Lea]

Trøst deg med at dette går over!

Er selv et hel....e å leve sammen med når jeg har et prosjekt på gang. Er stressa og utålmodig, er sur og hissig. Men så blir det ferdig og livet begynner igjen.

Tror at dette er noe alle sliter med i perioder. Hold ut og gled deg heller over at det snart er over for denne gang!

[Nelle]

Med fare for å høres noe egoistisk ut:

Jeg har hatt omlag 30 eksamener etter gymnaset. I en oppgave- og/eller eksamensperiode forlanger jeg faktisk at omverdenen tar hensyn og ikke krever noe av meg. Min oppmerksomhet er fullt ut viet til skolearbeidet, og dersom noen ikke klarer å respektere det så er det ikke mitt problem. Jeg har tatt opp ganske mye studielån for å kunne skaffe meg en utdannelse -min utdannelse betyr i tillegg mye for meg med tanke på fremtidig jobbsituasjon (at jeg faktisk skal ha en jobb hvor jeg trives og med arbeidsoppgaver jeg synes er spennende). Man er på jobb hver eneste dag, hele dagen, hver dag, hele året -kort sagt tilbringer man mye tid der. Logisk nok er det viktig at man trives!

Derfor: om jeg skal ha en eksamen og/eller oppgave/innlevering blåser jeg en lang marsj i hva andre måtte mene om min deltakelse i deres tilværelse. Det er kun snakk om perioder på noen uker -det må man tåle!

Klem,

Nelle

[Gjest Lea]

Anonym skriver jo har dette har holdt på en laang periode med utsettelser og at det blir utsatt igjen. Jeg tror nok hun respekterer ham og hans eksamener, men synes at det blir slitsomt når ham aldri blir ferdig...

Men det kan kanskje Anonym kommentere selv!?

[Gjest sexysadie]

Jeg er enig med Nelle! D får være måte på hvor mye ens medmennesker skal forlange av tilstedetilværelse når en har noen viktige oppgaver å ta fatt på!

[LaBanga]

Når jeg leste innlegget ditt minnet det meg skremmende mye om exen min.

Han ble heller aldri ferdig med noe. Det var mye værre enn dette. Han la etterhvert studiene på hylla, og jeg husker godt en gang han hadde mista hele hjemmeksamenen på datamaskina og var helt desperat. Men det skulle bli værre. Han fikk f. eks ikke levert inn selvangivelsen på tre år... Jobba som bare det for å betale straffeskatten han fikk fordi han ikke hadde levert. Han kunne jo bare ha levert inn forenklet, men han hadde så mange fradrag han bare måtte ha med... (men fikk han fingeren ut, nei da...) Ikke ville han snakke om det heller, og jeg var redd for at han ville låse seg enda mer om jeg maste om det.

Jeg holdt på å bli gal, men var tålmodig og forståelsesfull. Holdt ut med røykeånde og et trøtt fyr med poser under øynene.

Men til din samboers fordel så må jeg jo si at jusstudiet er veldig vanskelig, og forhåpentligvis så lærer han. Men siden han har tendensene til å bli litt stressa så bør han kanskje prøve å få en litt rolig jobb i starten? De fleste som har studert juss får nå som regel en mye roligere tilværelse etter at de er ferdige med studiene, så det går sikkert bra.

Men ser du de samme tendensene også når han begynner å jobbe, så ville jeg blitt mer skeptisk. Slike ting kan slite veldig på et forhold.

Lykke til! Nå er det jo ikke lenge igjen, hold ut!

[Gjest Anonymous]

Det er klart at jeg respekterer at samboeren min må få bruke tiden sin på seg selv når man er inne i en eksamensperiode. Jeg har være der selv, og har en ny periode nå i vår. Det skulle bare mangle! Jeg er ikke en gan interessert i at han bruker tid på å dulle for meg når jeg vet at han mye heller burde at lest til eksamen/skrevet oppgave, så misforstå meg ikke Nelle. Mitt poeng er, som Lea sa, at dette har pågått over en lang periode, og jeg kjenner meg ikke mindre enn uthungret på kjærlighet og oppmerksomhet!! Det er sjelden mye som skal til; å få en klem uten at jeg ber om det eller at han tar seg tid til å spørre meg om hvordan dagen min har vært....

Skal ikke lage et langt innlegg på dette. Det første innlegget mitt var dessuten et nødvendig hjertesukk i mangel på noen andre å prate med der og da. Det hjelper som regel å få ting ut på en eller annen måte!

Nå skal han levere på tirsdag - helt sikkert - og da vet jeg at dette går over

Når det gjelder jobb, gleder jeg meg til at vi kan bli to med inntekt. Samtidig vet han veldig godt at jeg heller vil ha en type som jobber "8 til 4" og tjener sånn passe med penger, enn en som jobber "hele døgnet" og tjener rått med penger. Er det noen der ute som sier seg uenig i det?