fjernadopsjon av barn

[Gjest Gjest_silja_*]

Jeg har tenkt å fjernadoptere et barn for å hjelpe med blant annet utdanning og andre behov, men er usikker på hvilken hjelpeorigisasjon jeg skal velge.

Kommer pengene frem og hva blir de brukt til? Får man bilde av barnet og kan følge dets utvikling? Hvor mye betaler dere per måned?

Takker for alle svar.

[Gjest Gjest]

Redd barna, uten tvil! Da får du ikke "ditt eget fattige barn", men støtter alle barna som Redd barna hjelper. På nettsidene kan du følge med "eksempelskjebner" hvis du trenger det. Fjernadopsjon av ett enkelt barn synes jeg egentlig er ganske uspiselig - hva er egentlig grunnen? De eneste tilfellene hvor jeg mener at det (nesten) kan forsvares, er når man gjør det av pedagogiske hensyn (barna i familien lærer noe om ulike livssituasjoner). Men det hensynet ivaretar jo Redd barna også.

[Gjest Stina]

Redd barna, uten tvil! Da får du ikke "ditt eget fattige barn", men støtter alle barna som Redd barna hjelper. På nettsidene kan du følge med "eksempelskjebner" hvis du trenger det. Fjernadopsjon av ett enkelt barn synes jeg egentlig er ganske uspiselig - hva er egentlig grunnen? De eneste tilfellene hvor jeg mener at det (nesten) kan forsvares, er når man gjør det av pedagogiske hensyn (barna i familien lærer noe om ulike livssituasjoner). Men det hensynet ivaretar jo Redd barna også.

Hva i all verden mener du med det?

Jeg har hatt et fjernadoptivbarn i Honduras i 8 år. Betaler 250 kroner pr mnd og får regelmessig informasjon om hvordan hun har det, håndskrevne brev fra henne, tegninger, bilder, osv ... Dette er med på å synliggjøre hva pengene går til og gjøre det mer fristende for folk å bidra. Man kan selvsagt også velge å støtte hele barnebyer - uten å ha et bestemt barn som man betaler for.

Mitt fjernadoptivbarn bor i en SOS barneby og har et godt liv takket være vårt månedlige bidrag.

[Cata]

Tja, både Redd Barna, Plan og SOS barnebyer er vel rimelig pålitelige. Selv har jeg "adoptert" to barn gjennom SOS Barnebyer fordi jeg synes familiemodellen deres er et bra alternativ for barn som av forskjellige grunner ikke kan vokse opp med sine egne foreldre. Jeg betaler (tror jeg) 250 kr. måneden for hvert av barna. Da får jeg oppdatering 2 ganger i året om hvordan det går med de to håpefulle. Jeg har ingen kontakt med barna på det jevne, men sender dem julekort og en bitteliten "presang" hver jul. (Det er ikke anbefalt å gi større gaver.) Til jul, dvs. i praksis etter jul, så får jeg gjerne et håndtegnet kort med "Merry Christmas" fra barnet. Postgangen er ikke alltid like pålitelige. Setter dessuten inn et beløp til jul og bursdag på en gavekonto for barnet. Disse pengene får barnet råderett over når det flytter fra barnebyen og etablerer seg. Dette er for øvrig høyst frivillig.

Tror nok det finnes dem som har mer kontakt med "sine" barn enn det jeg har, men jeg vil ikke trenge meg på i barnets hverdagsliv.

For meg er det også positivt at pengene ikke bare går til "mitt" barn, men at barnebyen som sådan bidrar i lokalsamfunnet og at lokalbefolkningen kan dra nytte av f.eks. helstilbud, skole og barnehage i tilknytning til barnebyen.

[Gjest Gjest]

Hva i all verden mener du med det?

Jeg har hatt et fjernadoptivbarn i Honduras i 8 år. Betaler 250 kroner pr mnd og får regelmessig informasjon om hvordan hun har det, håndskrevne brev fra henne, tegninger, bilder, osv ... Dette er med på å synliggjøre hva pengene går til og gjøre det mer fristende for folk å bidra. Man kan selvsagt også velge å støtte hele barnebyer - uten å ha et bestemt barn som man betaler for.

Mitt fjernadoptivbarn bor i en SOS barneby og har et godt liv takket være vårt månedlige bidrag.

Jeg mener akkurat det jeg skriver - jeg synes det er uspiselig å "fjernadoptere" ett enkelt barn. Jeg synes det er problematisk at giver forventer å "eie" litt av livet til dette barnet (tegninger, brev osv.), og jeg ser at det ofte kan skape (urealistiske) forventninger hos barnet om hva fadderen kan bidra med.

[Sissan]

Vi er Plan-faddere og trives med det. Tror det er 240 i måneden. Vi får håndskrevne brev fra faren med ujevne mellomrom, og bilder ca en gang i året. Vi syns det er greit, fordi det er pedagogisk i forhold til vårt eget jevngamle barn. Til jul pakker hun inn en av sine fine ting og sender til Mali hvor barnet bor. Slik lærer hun både å dele, og om andre barns væren og om Afrika og Mali.

Jeg ser ikke noe forkastelig over Plan sitt system. Pengene vi sender går ikke til dette enkelte barnet eller hennes familie alene, men til landsbyen hun bor i. De er øremerket enkelte tiltak som vi får meldinger om, f.eks. rent vann eller latriner, nytt skolebygg e.l.

Jeg liker Plan. Jeg gir også penger til Redd Barna, men ikke fast.

[Gjest Stina]

Jeg mener akkurat det jeg skriver - jeg synes det er uspiselig å "fjernadoptere" ett enkelt barn. Jeg synes det er problematisk at giver forventer å "eie" litt av livet til dette barnet (tegninger, brev osv.), og jeg ser at det ofte kan skape (urealistiske) forventninger hos barnet om hva fadderen kan bidra med.

Eier en del av henne? Hjelpe meg for et forvrengt syn du har. Hun kaller oss godparents og sponsors .. og det er nettopp hva vi er for henne, sponsorer. Jeg kommer aldri til å reise på besøk til henne i Honduras, men jeg elsker å få brev og bilder fra henne i SOS landsbyen hennes.

Vet ikke helt hva fakta du baserer dine uttalelser på - men det stemmer ihvertfall ikke med min årelange erfaring med fjernadoptivbarn hos SOS barnebyer. Vi opprettholder vår forpliktelse så lenge det er behov, når hun ikke lenger har behov for vår støtte så går vi over til å støtte et annet barn.

Faktisk så synes jeg alle bør fjernadoptere - de fleste av oss klarer veldig fint å avse 250 kroner i måneden. Penger som kan gjøre store forskjeller i livet til barn i andre land.

[Gjest Gjest]

Eier en del av henne? Hjelpe meg for et forvrengt syn du har. Hun kaller oss godparents og sponsors .. og det er nettopp hva vi er for henne, sponsorer. Jeg kommer aldri til å reise på besøk til henne i Honduras, men jeg elsker å få brev og bilder fra henne i SOS landsbyen hennes.

Vet ikke helt hva fakta du baserer dine uttalelser på - men det stemmer ihvertfall ikke med min årelange erfaring med fjernadoptivbarn hos SOS barnebyer. Vi opprettholder vår forpliktelse så lenge det er behov, når hun ikke lenger har behov for vår støtte så går vi over til å støtte et annet barn.

Faktisk så synes jeg alle bør fjernadoptere - de fleste av oss klarer veldig fint å avse 250 kroner i måneden. Penger som kan gjøre store forskjeller i livet til barn i andre land.

Jeg støtter som nevnt Redd barna, og jeg er helt enig i at alle burde hjelpe barn i andre deler av verden. Det er en-til-en-prinsippet jeg misliker. Meg om det.