sønnen min skal bli storebror

[Gjest TS]

Det som er synd er jo at de valgte å flytte til en helt annen kant av landet for tre år siden. Jeg mener at foreldre bør bo på samme sted så lenge barna er små - men man bestemmer ikke over den andre foreldren - og må bare gjøre det beste ut av situasjonen. Hadde de bodd på samme plass som vi alle gjorde før - så ville de to brødrene få et enda tettere forhold (tror jeg?). At jeg skal ha et forhold til broren er jo bare en bagatell i det store å hele - men hadde vi bodd på samme sted så hadde jeg ikke bekymret meg for det - da ville de jo ha kommet på ulike sammenkomster i forhold til skole og aktiviteter og bursdager og ved henting og bringing. Ved flyavstand så blir det ikke slik. Sønnen min har ringt å invitert dem på juleavlutninger, men de sier alltid at de ikke kan.

Som sagt snakker faren og jeg helt greit sammen og sammarbeider veldig bra. Jeg sa til han da vi var i samme by at hun godt kunne bli med på foreldre samtaler hun også (isteden for å sitte ute i bilen å vente) men det ville hun ifølge han ikke. Når jeg leverte sønnen min hos dem kunne hun gå forbi uten å si hei eller se på meg, men hun er høffelig og grei de gangene vi har snakket - og sønnen min har aldri kommet med noen klage på henne - så regner med at hun bare er beskjeden eller noe?

Sønnnen min begynte igjen og refere til at jeg kom til å bli stemor til broren hans - og vi måtte nok en gang ta runden om at det var jeg ikke. Men han er sta og sier at så lenge han selv fins så er jeg og broren hans i familie - og jeg sa at jeg også følte det sånn, men at kanskje ikke alle andre vil føle at det er sånn.

Skrev som sagt her fordi jeg mest av alt ble forundret over hvor sterke følelser jeg føler av omsorg og tilknytning til det ufødte barnet - helt merkelig - men godt også Jeg er veldig glad for at han får en bror - så får det komme som en bonus om jeg også får bli kjent med han etterhvert.

Og der som har halvsøsken - kjenner dere foreldrene til søsknene deres? eller føles det helt naturlig å aldri møte dem?

[Gjest Gjest]

Jeg har halvsøsken, og kjenner ikke så godt til deres foreldre. Som liten var jeg forvirret, og trodde jeg hadde flere fedre..Noe min mor raskt klarerte for meg.

Mine halvbrødres far har jeg hatt noe kontakt med, men ikke mine halvsøskens søsken. Det føles naturlig ut for meg, selv om jeg er av typen som inkluderer alle, til tross for eks meg der og eks meg her.

[Gjest Gjest]

Vent ihvertfall til barnet er 3-4 måneder gammelt... Etter en evt. dåp. Vær forberedt på å få nei. Du er i hennes øyne et vedheng hun skulle ønske ikke fantes. For henne er det nok kjempeirriterende at mannen hun lever sammen med fortsatt må ha endel kontakt med sin eks. Så du kan nok ikke forvente for mye fra henne.

[ashera]

Som sagt snakker faren og jeg helt greit sammen og sammarbeider veldig bra. Jeg sa til han da vi var i samme by at hun godt kunne bli med på foreldre samtaler hun også (isteden for å sitte ute i bilen å vente) men det ville hun ifølge han ikke. Når jeg leverte sønnen min hos dem kunne hun gå forbi uten å si hei eller se på meg, men hun er høffelig og grei de gangene vi har snakket - og sønnen min har aldri kommet med noen klage på henne - så regner med at hun bare er beskjeden eller noe?

Sønnnen min begynte igjen og refere til at jeg kom til å bli stemor til broren hans - og vi måtte nok en gang ta runden om at det var jeg ikke. Men han er sta og sier at så lenge han selv fins så er jeg og broren hans i familie - og jeg sa at jeg også følte det sånn, men at kanskje ikke alle andre vil føle at det er sånn.

Skrev som sagt her fordi jeg mest av alt ble forundret over hvor sterke følelser jeg føler av omsorg og tilknytning til det ufødte barnet - helt merkelig - men godt også Jeg er veldig glad for at han får en bror - så får det komme som en bonus om jeg også får bli kjent med han etterhvert.

Enten er hun beskjeden, eller så er hun usikker - eller så er det et veldig bevisst valgt fra hennes side å rett å slett begrense kontakten til et minimum.

Igjen: Det er flott, og en ressurs for sønnen din at du har et positivt forhold til det som skal skje, og er åpen for å bli kjent med sønnens søster eller bror. Samtidig tenker jeg at du kanskje kan jobbe litt med å plassere den positive følelsen din overfor deg selv, og være like presis som du er overfor sønnen din: Det er ikke du som skal få en slektning, eller et "tantebarn". Det er sønnen din som skal få en bror. Det er som du sier, noe å glede seg over, men ikke på den måten at du plassere deg selv i et selvsagt forhold til barnet som skal komme. Her må de kommende foreldrene få styre showet, og du må trå varsomt.

[Gjest Gjest]

Til tidliegere innlegg her - hvorfor velger man å date, forelske seg i også til sist å gifte seg og få barn med en mann som har barn fra før dersom man har så store problemer med at denne mannen må ha kontakt og sammarbeide med moren til barnet? Det skjønner jeg ikke? Det er jo den første moren som ikke har valgt å få den neste moren i livet sitt - den siste moren vet jo om hva som har skjedd tidlliger og hvilke konsekvenser det vil ha for henne om hun velger å leve med en mann med forpliktelser.

[lottomillionæren]

Til tidliegere innlegg her - hvorfor velger man å date, forelske seg i også til sist å gifte seg og få barn med en mann som har barn fra før dersom man har så store problemer med at denne mannen må ha kontakt og sammarbeide med moren til barnet? Det skjønner jeg ikke? Det er jo den første moren som ikke har valgt å få den neste moren i livet sitt - den siste moren vet jo om hva som har skjedd tidlliger og hvilke konsekvenser det vil ha for henne om hun velger å leve med en mann med forpliktelser.

Man velger da ikke hvem man vil forelske seg i? Iallefall gjorde ikke jeg det ...