sønnen min skal bli storebror

[Gjest Gjest]

Sønnen min skal bli storerbror. Jeg vet jo at jeg ikke har noen rettigheter i det hele tatt når det kommer til den nye broren, men jeg gleder meg likvevel - og har veldig lyst til å se babyen når den kommer og å bli kjent med denne gutten som blir min sønns bror.

Pappaen og stemoren til sønnen min bor i en annen by, så kommer kanskje ikke til å se babyen annet enn på bilder. Er det frekt av meg å be om å få se babyen etter at den blir født? Hvor lenge etter bør jeg vente før jeg nevner noe - eller kan jeg si til de hva jeg føler nå? Er jo redd for å støte den gravide

Jeg håper jo at når han blir større - at han kan komme å besøke sin bror hos oss også... men det er langt frem i tid...

[Gjest Gjest]

Det kommer jo an på om du har en god kontakt med stemor da?

Du blir uansett kjent med barnet senere, selv om du ikke står der på fødestuen vet du..

[Gjest megvel]

Kanskje ikke den vanligste følelsen, men det er jo bra du ønsker å kjenne din sønns yngre søsken!

Enig med gjesten over, at det kommer an på kontakten du har med stemor (og barnas far!). Vil gjette du ikke er av de mødrene som nekter barnet samvær hvis stemor skal være med, osv.

De fleste ville vel bli smigret over at noen ønsket å bli kjent med deres barn. Ta det opp med pappaen først du, det er da der bindeleddet er. Du kan sikkert vente til fødselen nærmer seg.

Om du ikke tar det opp er det da lett å få se babyen? Hvis du bringer din sønn til samvær skal det noe til å ikke se snurten av babyen

[ashera]

Det er veldig hyggelig at du gleder deg med sønnen din over søskenet som skal komme. men jeg tror nok det vil føles litt invaderende dersom du tropper opp for å hilse på babyen i barseltiden - da er nybakte mødre passe hormonelle. Jeg tror nok du bør holde deg litt i bakgrunnen i nyfødtperioden, og kanskje ikke snakke for tidlig om at du ønsker søskenet på besøk (med tanke på hvordan noen nybakte mødre reagerer når besteforeldrene til barnet kommer med lignende ønsker....). Men i forbindelse med henting og bringing vil du nok sikkert få hilst på babyen, og det er en fin gest å sende gave med barnet ditt til søskenet hans.

Så summa summaring: Holdningen din er fin og forbilledlig, men jeg tror ikke det du tenker skal tematiseres overfor den nybakte moren. La heller kontakten du ønsker arbeide seg naturlig fram, og gi foreldre, baby og storebror tid til å vokse seg sammen i den første fasen.

[Gjest TS]

Sønnen min tar fly frem og tilbake alene, så jeg kommer nok neppe til å få se babyen om jeg ikke tar en flytur jeg også - det er det jeg lurer på hvor tidlig man kan spørre om. Det er ingen problemer mellom meg og faren, stemoren har jeg ingen kontakt med annet enn om pappaen ikke tar telefonen og da er det helt normalt høffelig (men det er forid hun ikke ønsker - Det er i allfall det pappaen sier - og jeg velger å tro på han ) Sønnen min trodde jo at jeg skulle bli stemor til broren hans og jeg synes det er en merkelig følelse å vite at sønnen min skal få en bror som jeg kanskje aldri får møte.

Dette skal jeg ikke si til de vordene foreldrene - men jeg føler en tilknytning og omsorg for dette nye barnet selv om vi ikke er i slekt - det er jo broren til min sønn! Føles helt unaturlig at jeg ikke skal kjenne han som er bror til min sønn - er det ikke?

[Gjest Gjest]

Det spørs på forholdet dere i mellom, som nevnt tidligere. Jeg kjenner et skilt par med felles barn, som også har barn med sine nye ektefeller. De bor 500 meter fra hverandre og har veldig tett kontakt. Mor og stemor har barn på samme alder som leker sammen, mens de selv drikker kaffe, og far og stefar har også god kontakt. Dette er jo sikkert ikke veldig vanlig, men utrolig positivt for barna som er involvert. (Det var ikke slik rett etter skilsmissen, men de har jobbet for å komme dit, og nå fungerer det godt.)

[Gjest Gjest]

For meg er vårt barn vårt barn, og særkullsbarnets lillesøsken. Særkullsbarnets mor er ikke et medlem av vår familie, og det er ikke naturlig for meg at hun skulle ha sin egen relasjon til mitt og min manns barn. Hvis storesøskenet uttrykker ønske om å vise babyen til sin mamma, er vi naturligvis behjelpelige med det, men jeg hadde ikke ønsket at hun skulle ta kontakt på eget initiativ for å ta del i vår baby. Jeg tror heller ikke mannen ville følt behov for å vise sitt nye barn til sin "gamle" kvinne, og han var ikke interessert da hun fikk nytt barn i nytt forhold, annet enn hvordan det på godt og vondt påvirket hans eget barn.

Lillebroren har sin familie der han er. Og din sønn har familie hos seg når han er hos pappa.

Hvis fars kone helst avstår fra å prate med deg i telefonen, kan du ikke forvente å være involvert i deres nye barn. Det er naturlig at hun vil ha sin mann og sitt barn "i fred" fra hans ekser.

[Gjest TS]

min sønn ble helt forundret når jeg måtte forklare han at jeg ikke ble stemor til hans nye bror - "Hva blir du da da?" lurte han "nei, jeg er moren til broren hans jeg da" sa jeg.... og han så litt skuffet ut.

Jeg har ikke noe ønske om å blande meg inn i deres liv - men dette nye barnet blir jo broren til mitt barn og jeg tenker jo som så at om det skulle skje noe med deres felles far - så håper jeg inderlig at vi mødrene kan sørge for at disse brødrene får god kontakt. når det gjelder stemoren så kan hun ikke misslike meg for hun kjenner meg ikke - og jeg har ikke tenkt å blande meg inn eller å "oppdra" hennes sønn ( selv om hun oppdrar min ;)på en annen måte enn meg). Jeg synes bare det blir så merkelig at min sønn har en bror som jeg ikke kjenner - og synes dette er en "unaturlig følelse".

[Gjest Purple Haze]

Jeg syns du skal ha honnør for å være så inkluderende

Det hele koker ned til hva slags forhold du har til din eks og hans nye partner. Vær forberedt på at din eks`nye kone ikke ser positivt på dette (selv om hun også kan gjøre det motsatte). Ikke lett for andre å svare på, egentlig.

Jeg har to venninner som har god kontakt med ekspartners nye barn, og som er barnevakt for dem i blant også. Det er jo flott når man kan få til et slik forhold til sine barns nye søsken.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke engang truffet mannens eks, men det betyr ikke at jeg ikke er godt informert om hennes personlighet, type, prioriteringer, kloke og mindre kloke valg, osv...

Akkurat som du sikkert ikke ønsker å bli venninne med alle tidligere kjærester/samboere din mann har hatt, så er det helt unaturlig for meg å ønske noe annet enn avstand til hans tidligere partner. Det er ikke personlig, men handler om at jeg vil ha vårt privatliv fritt for ekser, fordi de med sin bakgrunn vil ha andre motiver, vurderinger og forventninger enn andre mennesker vi har omgang med. Det hadde jeg også hatt om jeg skulle besøke mitt barn hos sin far og hans nye partner og nye barn, om det blir aktuelt en gang, og jeg ville da forstå at hans nye ikke ville ha nysgjerrige meg og alle mine meninger og all min kjennskap til hvordan tolke hvert minste øyebrynsrykk hos min tidligere mann, inn i hennes hjem og hennes privatliv.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg tror det kan være lurt å ta kontakt tidlig og høre om det er mulig å komme på besøk og treffe babyen når den er født. Å vente til rett etter fødsel vil nok bare bli mottatt negativt. Ta en prat med far og si noe av det samme du sier her : at du gjerne vil vite hvem broren til din sønn er. Så får du se hva responsen blir

[Gjest TS]

Jeg synes det er helt merkelig at folk ikke vil kjenne foreldrene til barn som de også er foreldre for. Jeg synes det er merkelig at stemoren ikke vil bli kjent med meg. Men jeg vet jo at mange er sånn - synes det er synd. Jeg har absolutt ikke tenkt å blande meg inn, for det skjønner jeg jo at stemoren ikke vil ettersom hun ikke vil bli kjent med meg. Jeg ble bare selv overasket over den følelsen jeg etterhvert har fått med tanke på dette nye barnet - at jeg føler at det er et barn jeg allerede er glad i selv om jeg VET at jeg ikke har noen rettigheter til å se det.

Jeg har jo som sagt ikke noe forhold til stemoren, og et helt greit forhold til faren - så da blir det vel sånn at er jeg heldig så tar de med seg lillebror i vår felles sønn sin konfirmasjon om mange år.

Skrev mest av alt inn her fordi jeg som sagt ble overrasket over mine følelser og samt at jeg ser at min sønn gjerne vil inkludere sin nye sønn i hele sitt liv- som stort sett er her. Dvs han vil ha det med på skolen og vise frem osv.... kan jo bli litt vanskelig å få til ettersom de aldri kommer til denne byen... Men jeg kan kanskje invitere dem? Ja ja...uansett noen mndr til og jeg kan jo lufte det forsiktig til faren en gang vi prater. men vil ikke skremme stemoren - vet at gravide kan være hormonelle

[Gjest Gjest]

Det er veldig synd om din x's nye kone ikke ønsker å bli kjent med deg i det hele tatt. Desverre gjør jo det alt veldig vanskelig når det gjelder å besøke på fødestue, det blir litt sånn..ja, merkelig.

Inviter dem til deg du, prøv å være så varm og inkluderende og respektful som du kan.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt merkelig at folk ikke vil kjenne foreldrene til barn som de også er foreldre for. Jeg synes det er merkelig at stemoren ikke vil bli kjent med meg.

Skrev mest av alt inn her fordi jeg som sagt ble overrasket over mine følelser og samt at jeg ser at min sønn gjerne vil inkludere sin nye sønn i hele sitt liv- som stort sett er her.

Sånn er det jo når atskilte foreldre bor i flyavstand, barnas liv blir oppdelt i to. Og når foreldrene ikke snakker sammen.

Angående å bli kjent med deg som forelder, synes jeg ikke det er noe merkelig at hun ikke ønsker det. Gutten er en følgeperson til sin far for henne, og siden han bor i flyavstand, føler hun seg neppe som en forelder for gutten. Kanskje noe lignende en inngiftet tante, og det forutsetter at de har et godt forhold. Som fars partner holder det lenge for meg å kjenne mannen som far, og få hans historie om oppveksten til barnet. Barnet slik det er hos oss er det som betyr noe for meg. Mor er ikke essensiell for at jeg skal forholde meg til et barn. Barnet har i vårt tilfelle et godt hjem hos mor, hadde vi vært bekymret for det måtte vi naturligvis forsøkt å kunne være mer involvert, akkurat som vi må involvere mor hvis barnet får vanskeligheter hos oss eller i livet sitt generelt. Far og mor er i vårt tilfelle ikke venner eller uvenner, men samarbeider godt og konstruktivt, uten at i hvertfall far har noe ønske om å omgås sosialt. Det gjorde de heller ikke før det kom nye partnere inn i bildet.

Du lærer ikke noe om lillebroren til din sønn ved å holde babyen. En baby er en baby. Etterhvert får du høre fra din sønn om hvordan han utvikler seg, og hva han betyr for din sønn. Hvis du ville kjenne søsknene hans fra spedbarnsalder, måtte du nesten sørget for å være moren til din eks' barn. Nå er det en annen kvinne som er det.

[Gjest salma]

Jeg syns det står respekt av at du er så inkluderende som du er. Jeg pleier nær og tett kontakt med mitt eldste barns familie (skulle bare mangle), og minstemann har ofte vært med på besøk hos eldstebarns familie. Minstebarnet får også julegaver osv fra eldstebarnets familie, så her er det begge barna som har gaveberg til jul (slik man ofte sier at det kun er særkullsbarn som har).

Hadde min mann (som er å sammenligne med ditt barns stemor i dette tilfellet) ikke taklet dette, så hadde det vel vært hans problem at han ikke tenkte over dette før han ble sammen med en person som har barn fra før, og som han visste hadde et godt forhold til barnets øvrige familie.

[PiriPiri]

Jeg skulle ønske jeg hadde en som deg i min familie, TS!

[FireFairy]

Synes det er veldig bra at du ønsker å kjenne ditt barns søsken, men dersom dama/kona til eksmannen din ikke ønsker å bli kjent med deg, så tror jeg helt ærlig det er liten sjanse for at du blir kjent med ungen. Eller i det hele tatt treffer den.

Da får du vel heller bare lytte når sønnen din forteller og kanskje du får se bilder og sånn også.

Men et spørsmål skader ingen. Selv ville jeg nok ventet til etter ungen er født og gjerne en god del mnd til.

Nybakte mødre er hormonelle, men det er jammen gravide også

Endret 4. desember 2009 av FireFairy

[Gjest yojo]

Jeg var på sykehuset og så på min sønn sin nye bror, synes det var helt naturlig at jeg engasjerte meg i broren hans!

Vi har et godt forhold, spørs jo hvordan dere har det

Inviterer alltid stemor, far og ny bror når det er noe som bursdag, fotball kamper, avslutninger osv

[lottomillionæren]

Jeg følte det likt som deg TS, da mine barn ble storesøsken til sin fars nye datter. Jenta var ofte med når faren hentet og bringet våre felles barn de første årene, og vi (min samboer og jeg) fikk flere ganger passe barnet noen timer.

Det var utrolig morsomt å bli kjent med mine barns lillesøster og til alt overmål lignet hun utrolig mye på farens og min sin datter. Hun var (og er nok enda) en sjarmerende og morsom jente og vi skulle veldig gjerne sett henne mer. Ikke minst tror jeg barna har godt av å se at hele deres familie kan være sammen og omgås på en god måte.

Dessverre sluttet jenta etter hvert å være med til oss, og jeg har fått signaler om at moren ikke likte det. Jeg synes det er synd at det ble slik, men kan dessverre ikke gjøre noe med det

[Gjest yojo]

Jeg følte det likt som deg TS, da mine barn ble storesøsken til sin fars nye datter. Jenta var ofte med når faren hentet og bringet våre felles barn de første årene, og vi (min samboer og jeg) fikk flere ganger passe barnet noen timer.

Det var utrolig morsomt å bli kjent med mine barns lillesøster og til alt overmål lignet hun utrolig mye på farens og min sin datter. Hun var (og er nok enda) en sjarmerende og morsom jente og vi skulle veldig gjerne sett henne mer. Ikke minst tror jeg barna har godt av å se at hele deres familie kan være sammen og omgås på en god måte.

Dessverre sluttet jenta etter hvert å være med til oss, og jeg har fått signaler om at moren ikke likte det. Jeg synes det er synd at det ble slik, men kan dessverre ikke gjøre noe med det

Enig med deg..