Det gjør så vondt inni meg...

[Gjest Gjest_Mia-_*]

Dette er fjerde dagen ettåringen min er i barnehage, og det begynte veldig bra. Nå derimot begynner han å skjønne at mamma skal dra, og da blir han helt rød rundt øynene og klamrer seg til meg.

Jeg må jo bare prøve å vise trygghet, og vinke fint når jeg går. Jeg hører gråten hans langt nedover gangen, og det virkelig skjæærer i hjertet mitt! Når jeg setter meg i bilen kommer tårene mine også..

Kan noen si til meg at dette vil gå seg til snart, og at barnet mitt ikke går og er lei seg helt til jeg kommer tilbake? Off, dette er vondt syns jeg.

Flere som har sittet og sippet i bilen etter å ha gått fra sitt kjære barn?

[Gjest Gjest]

Been there, done that.

Ja. det er beinhardt, men jeg kan love deg at det går over. Hvis du synes det er tøft, ta en telefon til avdelingen etter en halv time. Da vil du nok få høre at alt går bra.

[Gjest loren]

Har du prøvd å ringe barnehagen når det har gått noen minutter og spørre hvordan det går? De jeg kjenner som har slitt med det samme har ofte gjort det og fått bekreftet at "Barnet sluttet å gråte 2 minutter etter at du gikk og leker nå fint".

Det finnes selvfølgelig unntak, men være åpen mot de ansatte om at du ikke synes det er noe særlig, og si at du vil ringe dem om en liten stund.

[Gjest Aminata]

Dette er fjerde dagen ettåringen min er i barnehage, og det begynte veldig bra. Nå derimot begynner han å skjønne at mamma skal dra, og da blir han helt rød rundt øynene og klamrer seg til meg.

Jeg må jo bare prøve å vise trygghet, og vinke fint når jeg går. Jeg hører gråten hans langt nedover gangen, og det virkelig skjæærer i hjertet mitt! Når jeg setter meg i bilen kommer tårene mine også..

Kan noen si til meg at dette vil gå seg til snart, og at barnet mitt ikke går og er lei seg helt til jeg kommer tilbake? Off, dette er vondt syns jeg.

Flere som har sittet og sippet i bilen etter å ha gått fra sitt kjære barn?

Hei! Jeg har ikke barn selv, men jeg har jobbet i barnehage! Somregel har barnehagetantene god trening i dette, og får han raskt over på andre tanker. Det er viktig at du viser trygghet, og ikke gir han grunn til å bli enda mer usikker. Det er bare 4. dagen, gi han litt tid til å bli trygg i miljøet, ikke bekymre deg alt for mye!

[Gjest Gjest_Kosejenta_*]

Min yngste var slik.... Han gråt i 5 uker...men det gikk over ... Var utrolig hardt å gå fra ham.... men som nevnt over, mange ganger kom jeg ikke ut porten før han sluttet....Han hadde rett og slett bestemt seg for at han ikke skulle like seg der...., så det ble noen morsomme episoder å da han satt å lekte for å så komme på at han skulle jo grine og ikke like seg...satte i gang med å grine, men det var jo ikke så morsomt det heller.....så smilet kom fort frem igjen....

Det er hardt når det står på, og værst for oss foreldre, spesielt for oss mødre.....

[Lilith]

Guttungen min gjør også det - flere måneder etter at han begynte i barnehagen. Men jeg har god dialog med de ansatte der, og jeg vet at han roer seg så snart jeg har gått og er glad og fornøyd hele dagen - ellers ville de ringt og bedt meg komme.

Griningen er nok mest en protest, og litt for å straffe meg for at jeg går fra ham. Jeg tar meg god tid når jeg leverer ham, og gir ham en god klem og sier hadet med glad stemme før jeg går derfra.

[Gjest Gjest]

Jeg pleide å ringe etterpå, jeg, for jeg fikk ikke ro på meg når ungen gråt fælt når jeg gikk. Og de barnehageansatte syntes dette var helt greit!

[Gjest Gjest]

Det er hardt når det står på, og værst for oss foreldre, spesielt for oss mødre.....

Hvordan vet vi at det er værst for oss foreldre? Fordi vi er voksne og kan analysere våre egne følelser? Og kun har oversikt over våre egne? Og vi vet jo at det bare er for en arbeidsdag, det vet ikke barnet. Det vet ikke hvordan det skal finne mammaen sin igjen, og er prisgitt omgivelsene.

Separasjonsangst er ikke nødvendigvis et spill for galleriet, selv om barnet kan avledes og leker etterpå. Det hadde barnet gjort om mor eller far døde også, det betyr ikke at det er upåvirket.

Det er helt naturlig at det smerter å gå fra et lite barn som ikke engang kan kommunisere hvordan det har det og få svar på spørsmålene sine. Barnet får underholdning i barnehagen, men det er jo ikke det samme som å få kjærlighet og trygghet. Dessverre må de fleste av oss likevel jobbe, og de færreste har en aktuell dagmamma/dagpappa i familien.

Men jeg er imot å bagatellisere barnets følelser, og tro at alt er bra når barnet begynner å leke. For de fleste er det et nødvendig onde å parkere barna et sted på dagtid i ukene, og er det nødvendig, skal man jo ikke pine seg for å ikke ha et valg.

Mange jeg kjenner som jobber/har jobbet i barnehage, inkludert meg selv, ønsker ikke å benytte barnehagen for sine aller minste, men vente til barnet er nærmere 3 år. Da er barnet klart for å søke ut i verden på en helt annen måte. Hvis det var meningen at barn skulle gå bort fra mor tidlig, hadde de hatt bein som kunne bære dem litt lengre enn en ettåring har... Barnehage for ettåringer er for foreldre, ikke for barn.

[Lilith]

Diskusjonen om hvorvidt barnehage for ettåringer er et gode eller et onde har vært tatt i forumet mange ganger.

Jeg synes likevel at gjest har et poeng i at ett år ER tidlig å begynne i barnehagen, og at så langt det lar seg gjøre, bør man tilrettelegge for barnet når det gjelder barnehage/dagmamma/etc. Dersom sønnen til trådstarter virker utilpass og blir utrygg, bør hun kanskje vurdere å vente en stund med barnehage, evt la ham ha kortere dager i barnehagen slik at han blir trygg.

Når det er sagt: Jeg er ikke i mot ettåringer i barnehage, og jeg er trygg på at barnehagen er bra for ungen min. Jeg synes bare at man skal etterstrebe en balanse mellom hverdagens krav og ungens behov

[Gjest Gjest]

Jeg var et barn som skrek hver gang jeg ble levert i barnehagen. Mamma sluttet å levere meg,pappa måtte overta. Jeg skrek fortsatt, men ikke så mye. Så det hjalp litt. Så er det en pappa inne i bildet, kan jo det prøves.

Men så var jo et problem at jeg ikke kom overens med den ene barnehagetanten også da.

[LukaFrost]

Er det ikke lurere å bare gå mens barnet er opptatt med noe? Sier man hadet og vinker blir jo barnet oppmerksom på at man drar.

[Gjest Gjest_hm_*]

Dette er fjerde dagen ettåringen min er i barnehage, og det begynte veldig bra. Nå derimot begynner han å skjønne at mamma skal dra, og da blir han helt rød rundt øynene og klamrer seg til meg.

Jeg må jo bare prøve å vise trygghet, og vinke fint når jeg går. Jeg hører gråten hans langt nedover gangen, og det virkelig skjæærer i hjertet mitt! Når jeg setter meg i bilen kommer tårene mine også..

Kan noen si til meg at dette vil gå seg til snart, og at barnet mitt ikke går og er lei seg helt til jeg kommer tilbake? Off, dette er vondt syns jeg.

Flere som har sittet og sippet i bilen etter å ha gått fra sitt kjære barn?

Dette er helt normal atferd hos barn på hans alder. Dette er en del av det som heter tilknytning. Det er en atferdstilstand hos barnet som varer fra 6-9 mnds alderen og til ca. 3 år. Han vil naturligvis bli vant til det å være i barnehagen, og griningen vil gi seg når han knytter seg til en eller flere av de ansatte.

[Lilith]

Er det ikke lurere å bare gå mens barnet er opptatt med noe? Sier man hadet og vinker blir jo barnet oppmerksom på at man drar.

Jeg har i hvert fall hørt fra flere hold at man ikke skal "lure" barnet og snike seg vekk mens det er opptatt med noe annet, men i stedet gjøre avskjeden til noe uproblematisk og positivt.

[Gjest ts]

Takk for svar.

Off, det er fælt å lese når noen mener det ikke er bra for ettåringer å gå i barnehage osv, for jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne ha han hjemme mer! Men det kan jeg ikke nå pga økonomien. Jeg må som mange andre jobbe igjen når permisjonen er slutt- jeg har tilogmed hatt 1,5 mnd ulønnet permisjon for å drøye ekstra lenge..

Jeg begynte selv hos dagmamma og etterhvert i barnehage fra jeg var ett år, og kan ikke si jeg har noen vonde minner akkurat. Når jeg tenker meg om har jeg en venninne som ikke har vært mye i barnehage, og vært mye hjemme som liten..jeg kjenner ingen som er så engstelig for å bevege seg vekk fra foreldrenes bosted som hun, og hun er nå 27 år med mann og to barn.

[Lilith]

Ikke la det bekymre deg altfor mye Følg med på sønnen din og se om han forandrer personlighet. Dersom han stort sett er glad, aktiv, nysgjerrig, har god matlyst og sover godt, tror jeg du kan være trygg på at barnehagen ikke er skadelig for ham. Forhåpentligvis har han en "kontaktperson" der som tar seg ekstra godt av ham? Han vil helt sikkert knytte seg til denne slik at han får en trygg havn midt oppi det ukjente.

Det går seg nok til

[MellonCollie]

Ikke la det bekymre deg altfor mye Følg med på sønnen din og se om han forandrer personlighet. Dersom han stort sett er glad, aktiv, nysgjerrig, har god matlyst og sover godt, tror jeg du kan være trygg på at barnehagen ikke er skadelig for ham. Forhåpentligvis har han en "kontaktperson" der som tar seg ekstra godt av ham? Han vil helt sikkert knytte seg til denne slik at han får en trygg havn midt oppi det ukjente.

Det går seg nok til

Sier meg enig i det Lilith sier her.

Sønnen min gråt også når jeg leverte i barnehagen i starten, og det er først nå - 3 måneder senere - hvor han aldri gråter lenger. Men han sluttet alltid å gråte max 2 minutter etter jeg hadde gått, og fikk tilbakemeldinger på at han storkoste seg i barnehagen allerede fra første uke selv om han gråt når jeg dro. Barnehagen sendte meg en tekstmelding hver dag den første uka med at han sluttet å gråte så og så lenge etter jeg gikk...litt enklere å vite at alt er fint.

Ellers bør man nok ikke snike seg ut nei - det kan gjøre det verre i og med at barnet da aldri "læres opp" til at mamma eller pappa drar. Det at de plutselig bare forsvinner er ikke noe trygt, man bør forklare at nå drar jeg, og så kommer jeg og henter deg igjen etterpå. Gjøre det til en positiv ting.

[Gjest Gjest_norah_*]

jobbet i litt forskjellige barnehager som student, og det var veldig sjeldent at et barn ikke sluttet å gråte etter et lite minutt.

da var de blide og førnøyde, og koste seg med de andre barna.

dessuten var det ganske vanlig at de ble ekstra kjent med en eller to av de ansatte, så de som regel gikk bort til denne i starten av morgenen. var gjerne også denne ansatte som møtte barnet på morgenen.

man kan diskutere til man blir blå om hvorvidt det er bra eller ikke med ettåringer i barnehage, men de jeg var borti var nå iallefall like blide og greie som de andre eldre barna gjennom dagen.

gråten høres helt hjerneskjærende ut, men det forsvinner i løpet av kort tid. hadde de virkelig vært under lidelse ville de nok grått lengre.

[Gjest Gjest_norah_*]

jobbet i litt forskjellige barnehager som student, og det var veldig sjeldent at et barn ikke sluttet å gråte etter et lite minutt.

da var de blide og førnøyde, og koste seg med de andre barna.

dessuten var det ganske vanlig at de ble ekstra kjent med en eller to av de ansatte, så de som regel gikk bort til denne i starten av morgenen. var gjerne også denne ansatte som møtte barnet på morgenen.

man kan diskutere til man blir blå om hvorvidt det er bra eller ikke med ettåringer i barnehage, men de jeg var borti var nå iallefall like blide og greie som de andre eldre barna gjennom dagen.

gråten høres helt hjerneskjærende ut, men det forsvinner i løpet av kort tid. hadde de virkelig vært under lidelse ville de nok grått lengre.

hjerte, ikke hjerne

[Gjest Gjest]

Et annet tips er å gjøre leveringen så kjapp og grei som mulig (ikke trekke det ut og signalisere at du er usikker på om dette egnetlig kommer til å gå bra), og så heller ta deg god tid ved henting (la barnet vise hva han har holdt på med, leke litt sammen) for å vise i praksis at barnehagen er et sted du også synes det er godt å være (og ikke et sted duu kommer løpende inn og "redder" ham fra).

[Caramba]

Det går seg nok til! Da jeg var i tilvenningsfasen med min sønn, så ringte jeg alltid etter en halvtime hvis han hyyyylte når jeg gikk. Da var han alltid veldig fornøyd og lekte i vei. Gråtingen ga seg ganske fort, varte bare noen dager, men det kan gå i perioder.

Hvis det ikke gir seg etter lang tid, kan man jo begynne å lure litt på hva som kan være grunnen. Vi byttet bhg helt i starten fordi vi ikke var så fornøyd med den første bhg, og fikk et nytt tilbud 2 uker etter oppstart. I den nye bhg var de så snille og omsorgsfulle, dermed gikk det strålende fra dag 1.