Trenger råd , følelsene er borte

[Gjest Gjest]

sikkert vært oppe en drøss med ganger før , men :

Hvis man lever i et forhold hvor det er små barn og forholdet er "helt greit" uten vold eller noen egentlige virkelige negative ting , men også hvor følelsene for den andre i mer eller mindre grad er helt borte .

Man har liksom blitt som 2 leietakere som bor i samme leilighet og som deler ansvaret for endel felles ting sammen og at det egentlig fungerer greit(bare man lærer seg å ikke hisse seg opp alt for mye ) og at begge foreldrene har et nært og godt forhold til barna , men uten at det er noe mer der noe som kanskje bør finnes i kjærlighetsforhold ?

Bør man da gå ifra hverandre eller bør man holde familien samlet , i det minste til barna er litt eldre ?

[Gjest MikeWaters]

På generellt grunnlag vil jeg si at man ikke bør inngå kompromiss om sin egen tilfredshet og lykke, er du tilfreds i ditt forhold og føler at du blir forstått slik du ønsker så syntes jeg det er verdt å ta et skippertak for.

Hvis ikke.................

[Gjest Gjest]

Har vært der jeg... Med små barn blir det ofte slik at all fokus går mot barna. Når de blir større og klarer seg mer selv blir det enklere - men det kreves selvfølgelig litt egeninnsats for å få tilbake det forholdet man hadde før småbarnsperioden.

Vi har klart det :-)

Det gjelder å gi hverandre positive tilbakemeldinger - gjøre ting UTEN barna osv.. Hvis det ikke frister - gjør det til en "greie" at du skal gi partneren positiv tilbakemelding minst 2 ganger om dagen. Så skal du se at det har uante effekter.

Jeg ville blitt i forholdet - men det er basert på mine erfaringer. Vi er ikke alle like. Å gå nå - mener jeg vil være å ta den enkleste veien ut.. Lykke til!

[Gjest MikeWaters]

Å gå nå - mener jeg vil være å ta den enkleste veien ut..

Ja, og det er ikke helt utenkelig at man kommerned den samme trøtte stien ved en senere anledning, bare da med ny partner.

[Grant]

Man bør ikke gå fra hverandre i utgangspunktet. Det vil være å gi opp alt for fort. Jeg tror at mange (de fleste?) småbarnsforeldre kommer i situasjonen du beskriver. Forholdet får lite pleie når barn og en ny hverdag tar alt fokuset. Kjærligheten blir da gradvis borte hvis ikke den pleies, og det er det mange som glemmer. Begge parter må huske på, og ta ansvar for, å pleie kjærlighetsforholdet. Barna er ikke tjent med at mor og far går fra hverandre fordi de kun hadde fokus på ungene.

Egen tid noen ganger i uken. Det er vel bedre at ungen skriker noen minutter enn at foreldrene blir skilt? Weekend turer uten barn. Selv små barn kan fint ha barnevakt en dag eller to.

Første trinn er å faktisk bestemme seg for å pleie forholdet, neste trinn er i gjøre de konkrete handlingene. Lykke til!

[Draga]

det er en vanskelig følelse det der... Det å kjenne at alle følelsene for den du er sammen med blir borte. Jeg har vært hjennom det samme og jeg var den som da valgte å gå. Jeg mistet alle mine følelser for han, vi hadde vært sammen i 8 år og forholdet ble tilslutt mer lik et bror/søster forhold enn et mann/kone forhold... Det er vanskeligere når det er barn inne i bildet. Det hadde "heldigvis" ikke vi. Så derfor var det kanskje litt enklere for meg å gå.

Men noen ganger må man tenke litt på seg selv og sin egen lykke. Jeg har selv foreldre som er skilt, og barn merker hver eneste lille forandring. Det kan godt være at de allerede nå har lagt merke til at ting ikke er helt det samme mellom mamma og pappa.... nå vet ikke jeg hvor gamle barna dine er.. men barn får med seg egentlig mye mer en det vi tror.. og tenk på han som du er sammen med. kanskje han også føler det samme? har dere snakket om dette? det er jo utrolig viktig å kommunisere.. kanskje føler dere begge det samme, men ingen tør å si noe.. i frykt av hva utslaget vil bli... men på en annen side så kanskje dere finner ut at dere begge vil kjempe for forholdet.. pga barna.... det er jo verdt et forsøk å iallefall snakke med han.. tenk om det var omvendt.. ville ikke du ha ønsket at din mann ville ha snakket med deg før han evt tok en avgjørelse på egen hånd?