Forelskelse i autoritetsperson.

[Gjest Gjest]

Ser det er en tråd om ei som skriver at hun dret på draget hos tannlegen og fortalte at hun var forelsket i ham.

Hypotetisk sett:

Personlig ville jeg ha sluttet å gå der dersom jeg hadde blitt interessert i vedkommende.Jeg vil tro at det aldri ville ha vært aktuelt for en i en autoritetsrolle å involvere seg med en bruker.Jeg ville ha holdt forelskelsen for meg selv og sluttet hos vedkommende.

Det må jo være fullstendig energitappende å jevnlig møte en man aldri kan få ,men kun ha upersonlig kontakt med.

Nesten som selvplaging? Eller?

Hadde vært artig med en debatt om dette.Fra både bruker og

autoritetssynspunkt.

[Gjest Gjest_LilleMeg_*]

Jeg forelsker meg bare SÅÅÅ lett i autoritetsperoner. En tif trodde jeg at jeg aldri ville bli forelska i en på min egen alder (jeg er 18 år). Min sterkeste forelskelse på ungdomsskolen var med læreren min. Jeg så selvsagt ikke noe. Var både vondt (for det var umulig), men også deilig, elsket å gå på skolen år jeg visste at han skulle undervise. Han var så kjekk og følsom. *Sukk*. En annen autoritetsperon jeg forelksa meg i var læreren min i boksing (som jeg gikk på fra jg var 16-18 år). Han var alltid bli og han var SKIKKELIG flink. Begge disse mennene var i slutten av 30-åra. JEg tror at hvis noen av dem hadde prøvd seg på meg ville jeg blitt fullstendig lamma. Jeg ble lamma bare de så på meg. Og drømte om dem hver natt i de sterkiste periodene. På videregåede hadde jeg ingen sterke forelskelser. Men jeg var absulutt mer seksuellt interessert i lærerne enn elevene. Men det siste året har jeg blitt forelska i en på min egen alder! (han går på boksinga). Han virker veldig selvsikker. Det er et eller annet i meg som tiltrekkes mot autoritære menn, men hadde aldri turt å vise interesse.