Fortiden innhenter meg.. Snufs..

[Gjest WhyMe]

Møtte mannen med stor M for noen måneder siden! Kunne ikke ha hatt en bedre kjæreste. Han er helt utrolig og har alle egenskapene jeg alltid har drømt om. Føler meg veldig heldig! Jeg vet at han elsker meg, og han er flink til å vise det (ord, kyss, klemmer, smågaver etc)! Vi har allerede flyttet sammen, snakket om bryllup og navnet på barna våre Kan føye til at jeg er i slutten av 20-årene og han er i begynnelsen av 30-årene.

PROBLEMET: Jeg sliter med mine egne tanker (har ikke fortalt noe til ham eller gitt uttrykk for det). Vet ikke om det skyldes dårlig selvtillitt. I så fall så hender det innimellom at vi ikke har så mye å si til hverandre. Kan bare sitte og se på hverandre og kjærtegne. Noen vil kanskje si at det er et luksusproblem, fordi vi slapper så godt av med hverandre. Uansett, forholdet jeg var i tidligere har preget meg. Var sammen med en som slet veldig psykisk. Og for meg er taushet forbundet med at partneren ikke har det bra. At noe er galt. Kan også legge til at jeg ble ganske brutalt dumpet da det ble slutt med eksen. Derfor sliter jeg med stillheten jeg til tider opplever med min nye kjæreste. Jeg kan sitte og være urolig på jobb en hel dag, fordi jeg lurer på om gårsdagens stillhet skyldes at noe er galt.

Jeg prøver å ikke ilegge kjæresten min egenskaper som eksen hadde. Men jeg blir helt skrullete av dette... Vet inni hjertet mitt at det er tankene mine som er skrullete, men klarer ikke å gi slipp på dem. Kanskje noe av grunnen er at jeg har møtt mannen med stor M, og er livredd for at han skal dumpe meg også!! Han sier ofte til meg at jeg er kvinnen i hans liv, og han ikke trodde det var mulig å elske noen så høyt som han elsker meg. Blir bare gal av denne usikkerheten min...

Noen som opplever det samme? Har jeg noe å bekymre meg for? PLEASE HELP!

[I Grosny]

Jeg må bare si at jeg også kan være stille. Ikke alle damer hadde taklet det. Det går greit med dama mi, fordi hun snakker mye selv.

Legg merke til at han nyter deg når han er stille. At han har det godt og slapper av. Det er en vesentlig forskjell i forhold til din x. Jeg anbefaler deg å fokusere på nytelsen av stillhet. Hvis du stryker han og koser han i den stillheten, så vil jeg tro at du opplever at det skjer så mye at du ikke opplever noe lydmangel å bry seg om.

[Gjest Purple Haze]

Jeg tenker at hvis man kan være stille sammen, da har man det trygt og godt. Hvis man derimot må prate hele tiden, blir det mest slitsomt.

[lykkelig84]

Det er som at jeg skulle ha skrevet det innlegget selv! Jeg har det akkurat som deg! Jeg blir også redd og nervøs når han blir stille eller ikke tar kontakt eller ikke svarer på melding med en gang. Forrige kjæreste drev med stoff og var utro og ville ikke være i nærheten av meg, så med en gang han er litt stille blir jeg livredd.. Det er shitvanskelig! Jeg syns du skal ta en prat jeg, bare forklare hvorfor du er nervøs og sånn.

[Gjest WhyMe]

Takk for svar, alle sammen

Og 'Lykkelig84': godt å vite at det ikke bare er jeg som sliter med skrullete tanker.

Er veldig usikker på om jeg bør ta det opp med ham!?!? Tror ikke han merker det på meg. Føler vel at om jeg tar det opp, så blir problemet enda virkeligere, om dere skjønner. Og eventuelt noe han føler han må ta hensyn til. Jeg elsker ham jo fordi han er akkurat den han er og gjør det han gjør nå.

Er vel bare pent nødt til å jobbe med meg selv. Bare utrolig vanskelige tanker å kvitte seg med. Føler meg som en skadeskutt fugl som påfører et fantastisk forhold problemer som ikke eksisterer.

[kisskissbangbang]

Jeg synes absolutt du bør ta det opp med ham. Det er jo ikke noe som kan skade verken deg, han eller deres forhold. Bare opplys ham om hvordan ting har vært, og fortsatt er i ditt hode, og han vil nok forstå.

Da vil du også få høre fra han hvordan ståa er; at han trives sammen med deg og ikke trenger å fylle på med nervøs småprat. Noe som strengt tatt slår "bekreftelse" fra ukjente på nett?

Hopp i det, det går så fint atte!

[Supramundane]

Jeg tror ikke det vil skade forholdet om du forteller han om disse tankene. Si at du skjønner dette ligger hos deg, og ikke han, men at du vil han skal vite du føler det sånn. Det er godt å få fortalt om ting man sliter med!