Jeg liker ham, men...

[Gjest Gjest_Karoline_*]

Jeg har møtt en gutt jeg liker, og han har ikke lagt skjul på at han liker meg og.

Vi har det veldig fint sammen, og alt ser ut til å fungere utmerket.

Desverre er det et men...

Jeg har underbevisst begynt å lete etter feilene hans, og har selvfølgelig funnet noen. Disse er ikke kritiske på noen måte, men jeg klarer ikke å la være å fokusere på dem.

Det kan virke som om jeg er så livredd for å forplikte meg at jeg ikke er i stand til å gi noen en reell sjanse.

Noen som har noen gode råd?

Jeg vil virkelig at dette skal fungere, men om det fortsetter på denne måten kan jeg ikke unngå å sabotere meg selv.

[Gjest Gjest]

Du må vurdere hvor alvorlige disse feilene er. Er det noe du kan leve med, eller leter du bare etter å ta ham på noe for å ha en god grunn til å unngå å gå inn i et forhold?

[Gjest Gjest_Karoline_*]

Du må vurdere hvor alvorlige disse feilene er. Er det noe du kan leve med, eller leter du bare etter å ta ham på noe for å ha en god grunn til å unngå å gå inn i et forhold?

Feilene er på ingen måte alvorlige, og absolutt noe jeg egentlig kan leve med. Jeg bare synes det er skummelt med forpliktelse...

[Gjest Gjest_fix_*]

Feilene er på ingen måte alvorlige, og absolutt noe jeg egentlig kan leve med. Jeg bare synes det er skummelt med forpliktelse...

Tenk deg hva alternativene kan bli?

Kansje denne personen kan gjøre deg lykkelig? Ekstremt lykkelig.

Kansje du ender opp med en drittsekk. Eller kansje du forblir ensom resten av livet. Hvis det er noe av dette du ønsker så versågod. MEn ønsker du å bli lykkelig, så ta de rette valgene! Alle vet innerst inne hva de er for seg selv. Hva er vitsen med å leve hvis man ikke utvikler seg?

[Gjest Purple Haze]

Hvis du er redd for å forplikte deg med han, så er det ikke interessant nok for deg. Den dagen du møter en du føler du ikke kan være foruten, forsvinner de tankene du har nå.

[Gjest womenwomen]

Jeg har møtt en gutt jeg liker, og han har ikke lagt skjul på at han liker meg og.

Vi har det veldig fint sammen, og alt ser ut til å fungere utmerket.

Desverre er det et men...

Jeg har underbevisst begynt å lete etter feilene hans, og har selvfølgelig funnet noen. Disse er ikke kritiske på noen måte, men jeg klarer ikke å la være å fokusere på dem.

Det kan virke som om jeg er så livredd for å forplikte meg at jeg ikke er i stand til å gi noen en reell sjanse.

Noen som har noen gode råd?

Jeg vil virkelig at dette skal fungere, men om det fortsetter på denne måten kan jeg ikke unngå å sabotere meg selv.

TS - DU er ikke forelsket i han . Du ønsker å være det .Men er det ikke . For da hadde du ikke tenkt slik ! La han gå - han er ingenting for deg .Når du vegrer deg mot å forplikte deg !

[Gjest Gjest_gjest_*]

Feilene er på ingen måte alvorlige, og absolutt noe jeg egentlig kan leve med. Jeg bare synes det er skummelt med forpliktelse...

Ja ikke gjør som meg - forplikte deg før du er 100 % sikker eller for tidlig ! Jeg har det ille nå - har truffet mannen med stor M i mitt liv først nå , er skikkelig forelska - men jeg har hus og samboer ...hjelp ! Hva gjør jeg nå ? Kattepine .

Jeg har ingen god fremtid med han jeg har nå . Jeg vet det og blir så deppa - jeg kaster bort mitt liv og min ungdom på han - pga økonomiske ting som binder meg fast nå , tryggheten ved det jeg allerede har o.a .Og jeg vet ikke hvordan jeg skal bli FRI fra dette . Jeg kommer aldri til å bli 100 % lykkelig slik jeg har det nå . Det bare vet jeg . At jeg må foreta valg i livet mitt nå .Utrolig skremmende , vanskelig og håpløs situasjon .Jeg trenger hjelp og støtte fra den nye mannen - for å klare å komme meg ut av det gamle forholdet .Jeg klarer det ikke alene tror jeg .

Tenk deg nøye om før de eks . kjøper felles bolig sammen med noen uten å være sikker ....da er du låst fast .

[Gjest Gjest]

Hvis du er redd for å forplikte deg med han, så er det ikke interessant nok for deg. Den dagen du møter en du føler du ikke kan være foruten, forsvinner de tankene du har nå.

Helt riktig. Vært der selv.

[LadyStarlight]

Nja, har det egentlig slik selv. Jeg kan like noen kjempe godt, men begynner med en gang å finne et eller annet for å unngå et forhold. Hvorfor vet jeg egentlig ikke helt.

Tror kanskje jeg er redd for å ta sjanser, føler jeg må være 100 % sikker, men det er jo egentlig bare tull. Man må bare hoppe ut i det og prøve, funker det ikke så funker det ikke, men da har man iallefall prøvd (Bedre å angre på noe man gjorde, enn noe man aldri gjorde)