Kjedelig og rutinebasert liv...

[Gjest LonelyAngel]

Hei!

Begynte å tenke litt etter jeg så det årlige "Victorias secret fashion show 2009" sammen med en venninne.

Tanken traff meg: Er jeg virkelig lykkelig?

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg. På en måte er jeg kjempe lykkelig for jeg har en kjæreste jeg elsker, en god familie og god utdanning. Men på den andre siden: Det er jo så mye mer der ute jeg ville hatt!

Tenk på f.eks de modelle der (eller andre kjendisser med penger): De er berømte, de har utseende, de er rike, de kan gjøre hva F*** de vil! Dra en måned på hawaii osv...

Mens vi normale mennesker må nøye oss med en sydentur til Spania to uker i året.

Ja, jeg vet vi ikke bør ta det for gitt, det er mange som har det verre. Men på den andre siden igjen: Vi lever en gang!!! Fortjener vi ikke å ha det BEST mulig?

Og en annen liten ting: Mye av det som er så kjedelig med vårt liv ( vi normale mennesker) er at mye er rutine. Det er sjeldent spenning i hverdagen. Dagen består av skole/jobb, se film/cafe med venner, være med kjæresten, rydding,trene, slappe av, og så er det i seng igjen...

Kan du med hånden på hjerte si at du ikke kunne hatt det bedre? Og vil du ikke unne deg det?

[Gjest Purple Haze]

Jeg er en drømmer og tenker ofte på akkurat dette. Blir fort lei av rutiner, og tenker at det må være noe mer i livet. Men det er opp til en selv å oppfylle en del av sine drømmer, det er jeg fullstendig inneforstått med. Jeg føler ofte at det kan være lettere sagt enn gjort, for ofte stopper det seg selv pga økonomi, som du påpeker.

Jeg er ikke kronisk lykkelig, mer tilfreds kanskje. Og etter å ha hatt tøffe perioder i livet, setter jeg pris på å være tilfreds, med små blaff av lykke inni mellom

[Gjest MikeWaters]

Hei!

Begynte å tenke litt etter jeg så det årlige "Victorias secret fashion show 2009" sammen med en venninne.

Tanken traff meg: Er jeg virkelig lykkelig?

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg. På en måte er jeg kjempe lykkelig for jeg har en kjæreste jeg elsker, en god familie og god utdanning. Men på den andre siden: Det er jo så mye mer der ute jeg ville hatt!

Tenk på f.eks de modelle der (eller andre kjendisser med penger): De er berømte, de har utseende, de er rike, de kan gjøre hva F*** de vil! Dra en måned på hawaii osv...

Mens vi normale mennesker må nøye oss med en sydentur til Spania to uker i året.

Ja, jeg vet vi ikke bør ta det for gitt, det er mange som har det verre. Men på den andre siden igjen: Vi lever en gang!!! Fortjener vi ikke å ha det BEST mulig?

Og en annen liten ting: Mye av det som er så kjedelig med vårt liv ( vi normale mennesker) er at mye er rutine. Det er sjeldent spenning i hverdagen. Dagen består av skole/jobb, se film/cafe med venner, være med kjæresten, rydding,trene, slappe av, og så er det i seng igjen...

Kan du med hånden på hjerte si at du ikke kunne hatt det bedre? Og vil du ikke unne deg det?

Alles liv er preget av rutine, det gjelder å fylle livet med noe meningsfyllt og sørge for at de "gode" dagene overskygger de "dårlige".

Man skal ha det fint og stabilt i hverdagen, og himmelsk av og til.

[Gjest De nære ting]

Kan du med hånden på hjerte si at du ikke kunne hatt det bedre? Og vil du ikke unne deg det?

Med ett unntak som jeg ikke har innflytelse over, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke kunne hatt det bedre enn jeg har det nå!

Ja, hverdagen er preget av rutiner, jobb/husarbeid, barn, familie, venner osv... og jeg kan til tider være drittlei alt, men så har jeg de øyeblikkene i hverdagen som veier opp for alt det negative, og som jeg lever lenge på.

Jeg har ikke ett eneste sekund på dagen der jeg kjeder meg, og jeg ville ikke hatt et annet liv.

Jeg trenger ikke søke ut for å "finne meg selv", hva som er "meg" finner jeg når jeg søker innover.

Og for meg er det "de nære ting" som er viktigst.

Og som et ps: du nevner modeller...

Det kan virke som de har veldig glamorøse liv, men det er på utsiden... det er rutinene som preger deres hverdag også.

Og det gjelder også for de rike "jetsetterne".

Vi får se unntakene, vi ser ikke hverdagene deres.

[LineGourmet]

Jeg er ikke kronisk lykkelig, mer tilfreds kanskje. Og etter å ha hatt tøffe perioder i livet, setter jeg pris på å være tilfreds, med små blaff av lykke inni mellom

Helt enig med Purple Haze. Tilfredshet snakkes det for lite om. Alt for mye higen etter lykke. Og er man ikke tilfreds så får man endre noe så man blir det da

[Kosteskaft]

Carpe Diem!

Vi var lei og tok oss et år i utlandet, vekk fra snø og rutiner. Storby, nytt språk, nye steder. Og vi er jaggu ikke sikker på hvor vi er neste år..

Men det koster, vi bor ikke stort og flott. Kunne bodd mye "flottere" i Norge med begge i våre vanlige jobber. Dette har vi prioritert bort, til fordel for mindre jobbing, mindre hus, mer sammen i familien, mer reise.

[Gjest Coarvi]

Jeg tar meg ofte i å tenke på at jeg kaster bort livet mitt på kjedelige ting. Er nok en drømmer jeg og, men er altfor tafatt til å faktisk gjøre noe med det. Og innerst inne trives jeg faktisk med rutinene mine.

Det er nok noe vi rike, velstående mennesker sliter med. At ting er så "kjedelig." For ja, vi er rike og velstående. Og mye vil alltid ha mer... Og jeg sier til meg så ofte jeg kan, at faen, jeg har ingenting å klage for! Jeg kan da reise til Hawaii jeg også, om jeg virkelig VIL! Men jeg prioriterer faktisk god mat og kos i hverdagen fremfor å dra til turiststedene med modellene...

Jeg vil hvertfall ikke bruke livet mitt på å tenke på at det er kjedelig. Herregud, jeg har det jo superflott når jeg ligger i sofaen med kjæresten og spiser god mat og ser en dårlig film. Rutiner? Ja absolutt. Alle dyr har rutiner. Det er sånn livet ER. Man skal ikke klage over det.

Misliker man virkelig rutinene så får man bryte dem. Og det kan alle vi rike, velstående klare (DU er også rik og velstående), man trenger ikke være kjendis for å få det til.

At du misunner kjendisene synes jeg likevel er litt merkelig. Kunne du virkelig tenkt deg å jobbe som modell, alltid måtte tenke på vekta og reise i hytt og pine uten å få oppleve alle stedene på en genuin måte? Noen liker det jo, men jeg hadde hatet det...

[Gjest Ingeniøren]

Jeg kan ikke fatte og begripe at modell skal være ett attraktivt yrke for kvinner(småjenter er noe annet, de er barn). I ett så likestilt land der dere har all mulighet til å bruke hjernen og egenskapene deres så er det dere virkelig drømmer om å bruke utseende deres til å vise frem klær?

I mine øyne virker det grusomt kjedelig å sprade opp og ned en catwalk, stillle på fotosessions i timesvis eller boothbabe på en eller annen messe. At louis vuitton-veske, 100% ansvarsløshet og frihet er toppen av lykke er trist. Verden trenger opplagt flere Marie Curie'er og andre kvinnelige forbilder som kan annet enn å være dum og deilig.

Å være berømt, ha penger eller være pen er en døråpner som gir muligheter. Spesielt pengene, men de kan ikke gjøre alt. Jeg har f.eks lyst til å male ett flott maleri, men det ender opp som noe en 10-åring gjør bedre. Sånn er det for Paris Hilton også. Hun kan riktignok få hovedrollen i en film, men filmen ender opp som maleriet mitt.

Jeg tror mange Anna Anka'er sliter med drepresjoner og selvbildet sitt fordi dem føler at de ikke bidrar med noe til samfunnet. Jeg har dog ikke lyst til å nøre opp om myten at "alle vellykka er bare en fasade".

En jobb bør ikke være noe "rutinepreget og kjedelig". En jobb skal være utfordrende. Du skal få brukt hjernen din. Er ikke jobben din slik? Vel da må du faktisk finne ut hva du ØNSKER å utfordre hjernen din med og jobbe med det. Du må finne noe du brenner for, og ender du da opp med modell så tyder det på at du er en initiativløs taper som ønsker alt servert på sølvfat.

[Mir]

Er selv en drømmer - og tenker ofte alle tingene som finnes i verden som jeg aldri kommer til å se/oppleve etc og jeg tenker at kanskje det er mer i livet enn hva jeg kommer til å ha/har. Jeg ender til og med opp med å tenke at jeg kanskje ikke engang bør få barn, pga av alle drømmene mine. Men det vil jeg jo ikke! Jeg vil ha et liv med familie og barn, en hund, stabilt økonomisk og hobbyer.

Har fått med meg folk på dødsleiet som sier at alt i alt, så er det familien som er viktigst! livet ! Ja , det å leve livet kan ha forskjellige betydninger. Leve livet som i dra til en ny destinasjon hver uke og møte mange folk, eller det å ha en St.bernard med 2 skrikerunger .

Jeg er glad jeg ser for meg en ramme rundt livet mitt i fremtiden selv om jeg drømmer. Jeg vet jeg vil ha barn, hus, volvo og St.Bernard og de to kattene mine For meg er det for mye å skulle "risikere" for å se hvordan et annet liv er, selv om jeg er fornøyd med slik det er nå.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har alltid prioritert å reise, treffe nye mennesker og nyte å utfordre meg selv til å lære nye ting borte fra det vante daglige livet. Men samtidig er jeg veldig klar over at mitt liv er her hjemme, hverdagen er full av venner, familie, utfordrende jobb med gode og kjedelige dager - de små lykkeglimtene er akkurat like små og like verdifulle uansett hvor man er i verden og hva man gjør, så lenge man er åpen for dem. Mens jeg reiser treffer jeg ofte mennesker som er på jakt etter noe, lykken, finne seg selv. Men jeg tror at så lenge man har roen i seg selv vil man trives der man er, fylle hverdagen med bevisste valg og glede seg over stort og smått, og alltid utfordre seg selv der man er til å lære nye ting og mennesker å kjenne.

[Gjest Arthur Dent]

Hei!

Begynte å tenke litt etter jeg så det årlige "Victorias secret fashion show 2009" sammen med en venninne.

Tanken traff meg: Er jeg virkelig lykkelig?

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg. På en måte er jeg kjempe lykkelig for jeg har en kjæreste jeg elsker, en god familie og god utdanning. Men på den andre siden: Det er jo så mye mer der ute jeg ville hatt!

Tenk på f.eks de modelle der (eller andre kjendisser med penger): De er berømte, de har utseende, de er rike, de kan gjøre hva F*** de vil! Dra en måned på hawaii osv...

Mens vi normale mennesker må nøye oss med en sydentur til Spania to uker i året.

Ja, jeg vet vi ikke bør ta det for gitt, det er mange som har det verre. Men på den andre siden igjen: Vi lever en gang!!! Fortjener vi ikke å ha det BEST mulig?

Og en annen liten ting: Mye av det som er så kjedelig med vårt liv ( vi normale mennesker) er at mye er rutine. Det er sjeldent spenning i hverdagen. Dagen består av skole/jobb, se film/cafe med venner, være med kjæresten, rydding,trene, slappe av, og så er det i seng igjen...

Kan du med hånden på hjerte si at du ikke kunne hatt det bedre? Og vil du ikke unne deg det?

Glamourverdenen, Hollywood osv. lever av å selge uoppnåelige drømmer til folk. Folk drømmer om å vasse i luksus, om å være berømt, om å treffe "viktige" folk osv. Det er bare det at om du plutselig hadde et slikt liv ville du se mange negative sider ved det også.

Du ville aldri lenger være annonym når du gikk rundt i gatene i byen, overalt ville folk peke og se på deg. Det ville kanskje vært artig en kort stund, men ikke lenger.

Selv om noen få modeller tjener mye penger (de fleste tjener ikke mer enn vanlige arbeidere) så er det ikke dermed sagt at de bare kan ta seg en måned på Hawaii. For å være toppmodeller må de jobbe mye og stille opp på mye rart. Om de nå dro til Hawaii så ville nok folk kjenne dem igjen der også, de kunne ikke bare gå på en bar og ta seg en drink, da ville de blitt overfalt av fans og autografjegere.

Roald Dahl skrev en alternativ versjon av Askepott. Når Askepotts stesøstre prøver skoen og ikke får den på seg, hogger prinsen hodet av dem. Askepott rømmer før det blir hennes tur til å prøve skoen.

Deretter ber hun sin gode fe om "en hederlig og ærlig gjennomsnittsmann". Moralen i eventyret er: Å være midt på lykkens stige er ingen middelmådig lykke. Livet for stjerneskuespillere, modeller og musikere kan virke glamorøst og fantastisk, men det har sine negative sider som alt annet.

Moteindustrien lever av å selge deg drømmen om at du skal føle deg fantastisk av å kjøpe nye klær, men tenk etter: Hvor lenge varer egentlig lykkefølelsen du kjenner når du har kjøpt et nytt plagg? Det fins ting i livet som gir mer varig lykke enn som så.

Og en ting til: Det er ikke mulig for alle å leve slik. Noen må faktisk dyrke korn og grønnsaker, ale fram husdyr, lære barn å skrive og lese, pleie og behandle folk som er syke osv.

[Gjest whoooooooooohooooo]

Hei, jeg mener det er ett luksusproblem. I 3/4 av verden ville de gitt hånden sin for å leve "kjedlige a4liv".

Alle vil være rike, men det er bare så mye rikdom å ta av. Du bør heller tenke at å kjede seg er prisen for å slippe å fryse og sulte.

Du vil ha det best mulig. Javel, men hvem betaler for det? Tenker din egoisme er større en medfølelse for resten av verden.

Hvorfor ikke dra ut som uhjelpsarbeider? Verve deg til militæret og dra til afghanistan? Begynne med en ekstremsport eller noe.

Tror du ikke at du ville fått ett bedre liv om du gjør noe konstruktivt med din kjedsomhet?

[Gjest Purple Haze]

Det hele koker jo ned til det vi alle grubler på, nemlig meningen med livet. Alle har vel tanker om at livet burde inneholde noe mer, uten at det nødvendigvis er tanker om luksus.

Jeg tror at meningen med livet er helt individuelt. Vi har alle ulike drømmer, uten at noen er verre eller bedre enn andre. Meningen med mitt liv, kan virke helt meningsløs for en annen.

[Gjest Sivil Ingeniøren]

Husk at det er du som er sjefen over ditt liv. Det er du som velger et A4 liv. Det finnes veldig mange andre som lever spennende liv hvor de selv er sjefen.

[Gjest Gjest]

Fryktelig glad jeg ikker er Britney med bilder av meg selv stroppa fast i en båre med fire menn i hvit frakk rundt.

Enda gladere for at jeg ikke er Tiger Woods om dagen... med private telefonsamtaler i hele verdens media.

Også ganske glad jeg ikke er modell der rutina er å ikke spise mat...

MEN; jeg skulle ønske på en måte, at jeg fikk litt mer tilbakemelding på at noen bryr seg. At jeg er flott, at jeg er flink og attraktiv. At noen trenger meg og vil ha meg.

Og skammer meg når jeg sier det, fordi jeg er "hjertet" i familien min, alle elsker meg, alle trenger meg. Og jeg har alt og mer til.

[Gyldenløwe]

Hehe, jeg har det også slik noen ganger

Hvis det er mening med livet du etterspør, så har du fått mange gode tips over. Det går an å gi livet innhold gjennom å fokusere utover i stedet for innover mot sin egen navle.

Men hvis du bare vil ha litt glamour i livet ditt kan du gjøre følgende:

Ta et fly til London, drikk champis på et fancy utested, spis på Gordon Ramsey, kjøp et pent klesplagg, fly hjem igjen og være glad for at du ikke lever slik hver dag. Fint overkommerlig på et normalt norsk budsjett.

Neste helg kan du ta med deg en pakke pølse og gå en tur i skogen og tenke på hvilket utrolig rikt liv du lever. Du er både heldigere enn alle kjendiser og den store verdens fattige som lever harde og vonde liv. Nå har du fått litt overskudd til å bruke litte grann av tiden din eller pengene dine til å hjelpe dem også.

Endret 3. desember 2009 av Gyldenløwe

[Guriane]

Det hele koker jo ned til det vi alle grubler på, nemlig meningen med livet. Alle har vel tanker om at livet burde inneholde noe mer, uten at det nødvendigvis er tanker om luksus.

Jeg tror at meningen med livet er helt individuelt. Vi har alle ulike drømmer, uten at noen er verre eller bedre enn andre. Meningen med mitt liv, kan virke helt meningsløs for en annen.

Drev og skulle svare her, men så så jeg dette innlegget til Purple Haze. Og da ble det jeg hadde tenkt å skrive fort glemt

Veldig bra sagt, vil understreke det en gang til.

[Gjest Purple Haze]

Drev og skulle svare her, men så så jeg dette innlegget til Purple Haze. Og da ble det jeg hadde tenkt å skrive fort glemt

Veldig bra sagt, vil understreke det en gang til.

[Gjest mann på 44]

Fortjener vi ikke å ha det BEST mulig?

Hvorfor fortjener vi det?

I Norge har vi "alle" mulighet for å drive livet vårt inn på den vei vi selv ønsker.

At du ikke har tatt sjansen men satset på en traust men sikker vei er vel et valg du har gjort? Du kan bli rik, du kan bli kjent men du må VILLE det og jobbe for det.

[I Grosny]

Det hele koker jo ned til det vi alle grubler på, nemlig meningen med livet. Alle har vel tanker om at livet burde inneholde noe mer, uten at det nødvendigvis er tanker om luksus.

Jeg tror at meningen med livet er helt individuelt. Vi har alle ulike drømmer, uten at noen er verre eller bedre enn andre. Meningen med mitt liv, kan virke helt meningsløs for en annen.

Meningen med livet må være godt fundamentert. Selv har jeg en slik fundamentalistisk holdning. Et godt liv må fundamenteres godt på det som ligger under. Det må fundamenteres på et godt underliv. I underlivet skal man kjenne meninga med livet.

Å oppleve god fysisk og psykisk kjærlighet er det største ett menneske kan oppnå.

Følelsen av å gjøre gode ting, eller anerkjennelse for dette er også mye verdt.

Det er godt å ha god helse og friske barn.

Det er spennende å utvikle seg og se nye ting, og få nye impulser. Læring og framgang er ungdommelige ting som delvis kan forlenge ungdomstiden til man er over 100.

Endret 3. desember 2009 av I Grosny