jeg tenker altfor mye!

[Gjest Gjest_anonym_*]

Hei. Jeg er sammen en nyderlig gutt jeg elsker over alt på jord. Han er min første kjæreste, og jeg føler jeg har funnet den rette egentlig for han er så god og bra på alle områder, og vi deler de samme tankene om alt mulig egentlig.Vi har vært sammen på en måte i 1 år.

Men, jeg sliter med at jeg tenker så sykt mye.. Jeg føler at alle er utro, at det virker usannsynelig at vi liksom skal være oss to resten av livet (jeg vil dette selvfølgelig, men jeg føler at alle bare er utro en gang og da er det over..). Jeg er så redd for å være naiv og dum, og kaste bort tid og energi hvis jeg skulle ha rett.. Derfor tenker jeg ofte på å kanskje gjøre det slutt, siden magaefølelsen min sier at han bare kommer til å være utro mot meg en dag. Han er i militæret så jeg får masse tid til å tenke og savne han. Og dette savner gjør også alt forferdelig. Jeg er redd han er utro eller noe etter militæret, og da sitter jeg der å har kastet bort et år av mine følelser på et null..Noen ganger virker det så enkelt å bare gjøre det slutt så slipper jeg å tenke så mye, men samtidig så vil jeg selvfølgelig ikke det... Jeg elsker jo han høyere enn noe annet. Han elsker meg også like høyt, og vi har det kjempe bra altså, men som sagt. Jeg tenker så jævla mye!!

Jeg har blitt mobbet i nesten ti år, så jeg vet at mye av tenkingen min kommer av usikkerhet og dårlig selvfølelse, men jeg prølver så godt jeg kan å komme meg over dette. Så alt i alt. Jeg er redd at "den usikre siden" av meg skal gjøre det slutt når den egentlig meg ikke vil det. Og jeg har mistet troen på evig kjærlighet fordi alle er utro til dags og samfunnets moral har jo bare blitt sex-sex-sex. Sånn føler jeg det da.. Hater at jeg er så sykt pessimist på dette området. Kunne ønske jeg bare kunne leve i nuet og la ting skje som det skjer, og jeg ikke hadde trengt å tenke så mye. Det plager livet av meg

[Gjest Gjeststine]

Hei!

Det virker som du har veldig dårlig selvtillit, og et usikkert bilde på deg selv. Får du profesjonell hjelp? Kanskje psykolog el. kunne ha hjulpet deg med dette.

Jeg kjenner meg altfor godt igjen i å tenke for mye. Jeg gjør også det. Nå går jeg til psykolog, og det hjelper faktisk. Jeg får tenkt på ting på en annen måte.

Lykke til!

[Gjest Gjest_anonym_*]

Hei!

Det virker som du har veldig dårlig selvtillit, og et usikkert bilde på deg selv. Får du profesjonell hjelp? Kanskje psykolog el. kunne ha hjulpet deg med dette.

Jeg kjenner meg altfor godt igjen i å tenke for mye. Jeg gjør også det. Nå går jeg til psykolog, og det hjelper faktisk. Jeg får tenkt på ting på en annen måte.

Lykke til!

Nei jeg har aldri gått til det. Men har hatt lyst til det i mange år.. Jeg sliter veldig egentlig etter alle årene med mobbing, men ingen ser det for jeg later som ingenting.. Og jeg syns selv at jeg trenger noen å prate ut med slik at jeg kan komme meg videre.Jeg VIL lære å tenke på en positiv måte når det kommer til visse ting osv.. Men vet ikke hvordan man finner en slik, og koster det ikke sykt mye penger??

[lykkelig84]

Jeg kjenner meg igjen i myye av det du skriver. Min forrige kjærste var utro, og det ligger en frykt i meg for at det skal skje igjen selvom jeg vet at det ikke vil det. Jeg har også blitt mobbet i store deler av livet, og selvtilliten er ofte helt på bånn. MEN.. Jeg har en nydelig kjærste som jeg elsker og har det bra med, og som behandler meg veldig bra og elsker meg masse tilbake! Jeg vet det er vanskelig, men velg å stole på!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei,

det er kjempefint at du er så bevisst på hva som gjør at du tenker som du gjør, og egen erfaring tilsier at det er veldig ok å prate med en psykolog som kan hjelpe til å finne måter å komme enda lenger videre på.

Hvis du får henvisning til psykolog fra fastlegen din vil det ikke koste mer enn egenandelen - dvs rundt 1600 kr totalt i året, uansett hvor mange timer du får. Snakk med fastlegen så får du mer informasjon!

Lykke til

[Gjest Gjest_bonita_*]

Jeg har det sånn jeg og! Jeg tenker og analyserer og tenker hva tenker han hva tenker hun, hva skjer nå, hva betyr det.... Det er så slitsomt! Har så vanskelig å få kjærste på grunn av det, jeg møter mange gutter, men klarer ikke holde på dem... Jeg gikk til psykolog etter en periode med misbruk, men det hjalp ikke... vil på en måte prøve en gang til, men tanken på å forklare hele historien min med med, selvtilitten, familieprob, misbruket alt sammen en gang til har gjort at jeg fortsatt ikke har gjort noe med det... Men gjør du det ønsker jeg deg lykke til Og husk at det er flere som deg

[Gjest Gjest]

Å bekymre seg for f.eks utroskap er like fornuftig som å tygge tyggis for å skape fred i verden eller noe sånt.

Det er fælt å tenke noe sånt om typen sin, du bør jobbe med selvbildet ditt.

[Gjest Emmanuelle]

Jeg er som deg Ødela det forrige forholdet mitt fordi jeg brukte kjæresten min som en psykolog.

Anbefaler deg å snakke med en profesjonell slik at du kan få ut alle dine bekymringer, rasjonelle eller irrasjonelle, så du ikke ødelegger noe flott med å risikere å bli en dramaqueen (som meg).

[Draga]

jeg slenger meg med på denne tråden jeg også..

jeg kjenner meg utrolig godt igjen i alt det som du sier. og jeg må innrømme at jeg sliter litt selv med det samme i det forholdet som jeg er i nå.

Jeg tenker alt for mye, har lenge slitt med dårlig selvfølelse, men hadde endelig klart å komme meg delvis på toppen igjen.. Så blir jeg sammen med verdens herligste gutt/mann. Det går litt for i svingene og vi flytter sammen og vi har det kjempefint sammen... eneste problemet er at jeg tenker for mye...... tenker på at han kanskje ville hatt noen andre enn meg, at han bare tar til takke med meg, tar meg for gitt... redd for at han skal være utro og at jeg skal miste han.... jeg skal ikke gå innpå det ene store problemet som vi har... men jeg skjønner utrolig godt hva du sliter med, og jeg vet at det er utrolig vanskelig å komme seg ut av "den onde sirkelen" men jeg har bestemt meg for å prøve... 99% av alle de tankene jeg tenker er jo bare helt grunnløse og har ikke rot i virkeligheten... det er bare det at jeg aldri i verden hadde trodd at en som han ville ha ei som meg..............