Samboer i ny jobb med flott kollega

[Gjest Gjest_eline_*]

Nå har det seg slik at min samboer har fått seg ny jobb, og der har han selvfølgelig flere kollegaer. Men han jobber med en fast gjeng, og blandt disse er det minst en flott dame/jente (har sett henne). De henger mye sammen, og han forteller ofte om hvor morsomt de har det, om ting hun sier osv. Og da blusser sjalusien/redselen min opp.

Vi har vært sammen veldig lenge, og jeg har tidligere også hatt en periode med utrolig mye sjalusi og usikkerhet! Vi er heldigvis veldig åpne, så jeg har alltid kunne si alt jeg føler og tenker, og han forstår og kommer med trøstende ord.

I den tidligere jobben hans var det ingen jenter, og jeg visste hvem de fleste på jobben hans var, så da var det ikke noe problem. Er heller ikke sjalu når han drar på byen etc. Men i denne situasjonen ble det plutelig fælt for meg igjen.. Siden jeg ikke kjenner denne jenta eller har pratet med henne, blir det til at jeg forestiller meg så utrolig mye, og det er ikke noe gøy. Som f.eks at han barberer seg veldig nøye før han skal på jobb, men driter i det hvis vi skal bort på selskaper etc. Han kler seg kjempepent, ordner håret og er i det hele veldig kjekk når han drar på jobb, men er ikke like nøye når vi to skal ut og spise eller på kino.. Og da tenker jeg hvorfor? Pynter han seg for denne jenta? osv osv. Sånn fortsetter tankene mine å spinne hele dagen... I tillegg har han jobbet en del overtid i det siste, og det har flere av de andre kollegaene også (hun inkludert). Når jeg da sitter alene hjemme på ettermiddagen, får jeg masse bilder i hodet..

Men jeg har bestemt meg for å ikke ta dette opp med han (har allerede nevnt det, og han har sagt at det ikke er noe, og jeg klarte å ikke mase noe mer). Sjalusi er så usjarmerende! Og jeg har ikke lyst til å være den dama han kommer hjem fra jobb til som bare maser og griner. Jeg vil være blid og morsom (som jeg er til vanlig). Så er derfor jeg tenker å ikke mase for mye om dette, og heller stole på samboeren min. For det vet jeg at jeg kan! Men så er det disse fæle tankene da...

I tillegg leser jeg masse tråder her inne om folk som er forelsket i kollegaen sin, de er t.o.m gift, og forelskelsen er der fordet. Det hjelper ikke akkurat..

Er det noen som har noen råd til hva jeg kan gjøre? Vil som sagt ikke være så utrolig sjalu og masete overfor han, og er derfor jeg prøver å ikke mase mye på han om det.. Vil så gjerne ha selvtillit nok til å tenke at de bare er venner, og er nødt til å prate og le sammen for å ha en fin dag på jobb!

[Gjest MikeWaters]

Nå har det seg slik at min samboer har fått seg ny jobb, og der har han selvfølgelig flere kollegaer. Men han jobber med en fast gjeng, og blandt disse er det minst en flott dame/jente (har sett henne). De henger mye sammen, og han forteller ofte om hvor morsomt de har det, om ting hun sier osv. Og da blusser sjalusien/redselen min opp.

Vi har vært sammen veldig lenge, og jeg har tidligere også hatt en periode med utrolig mye sjalusi og usikkerhet! Vi er heldigvis veldig åpne, så jeg har alltid kunne si alt jeg føler og tenker, og han forstår og kommer med trøstende ord.

I den tidligere jobben hans var det ingen jenter, og jeg visste hvem de fleste på jobben hans var, så da var det ikke noe problem. Er heller ikke sjalu når han drar på byen etc. Men i denne situasjonen ble det plutelig fælt for meg igjen.. Siden jeg ikke kjenner denne jenta eller har pratet med henne, blir det til at jeg forestiller meg så utrolig mye, og det er ikke noe gøy. Som f.eks at han barberer seg veldig nøye før han skal på jobb, men driter i det hvis vi skal bort på selskaper etc. Han kler seg kjempepent, ordner håret og er i det hele veldig kjekk når han drar på jobb, men er ikke like nøye når vi to skal ut og spise eller på kino.. Og da tenker jeg hvorfor? Pynter han seg for denne jenta? osv osv. Sånn fortsetter tankene mine å spinne hele dagen... I tillegg har han jobbet en del overtid i det siste, og det har flere av de andre kollegaene også (hun inkludert). Når jeg da sitter alene hjemme på ettermiddagen, får jeg masse bilder i hodet..

Men jeg har bestemt meg for å ikke ta dette opp med han (har allerede nevnt det, og han har sagt at det ikke er noe, og jeg klarte å ikke mase noe mer). Sjalusi er så usjarmerende! Og jeg har ikke lyst til å være den dama han kommer hjem fra jobb til som bare maser og griner. Jeg vil være blid og morsom (som jeg er til vanlig). Så er derfor jeg tenker å ikke mase for mye om dette, og heller stole på samboeren min. For det vet jeg at jeg kan! Men så er det disse fæle tankene da...

I tillegg leser jeg masse tråder her inne om folk som er forelsket i kollegaen sin, de er t.o.m gift, og forelskelsen er der fordet. Det hjelper ikke akkurat..

Er det noen som har noen råd til hva jeg kan gjøre? Vil som sagt ikke være så utrolig sjalu og masete overfor han, og er derfor jeg prøver å ikke mase mye på han om det.. Vil så gjerne ha selvtillit nok til å tenke at de bare er venner, og er nødt til å prate og le sammen for å ha en fin dag på jobb!

Det er lov å spørre ham om hva han tenker om andre, mye bedre å være ærlig med tankene sine. Så lenge du ikke anklager eller klandrer HAM for noe så er det vel greit.

Har dere problemer i forholdet så er jo det en større grunn til bekymring, enn såkallte trusler utenifra. Det kan vi ofte ikke kontrollere, og ei heller gjøre noe med.

[Gjest Supermimz]

Vel, jeg synest ikke du skal bekymre deg.

..

Om han i så fall skulle finne på å være utro. Hva har du tapt da? Har du tapt en fantastisk fyr? Nei, du har da tapt en drittsekk. Er det virkelig så farlig å tape en drittsekk når du vinner sjansen til å treffe noen andre som setter pris på deg for den du er?

[Gjest Gjest_eline_*]

Det er lov å spørre ham om hva han tenker om andre, mye bedre å være ærlig med tankene sine. Så lenge du ikke anklager eller klandrer HAM for noe så er det vel greit.

Har dere problemer i forholdet så er jo det en større grunn til bekymring, enn såkallte trusler utenifra. Det kan vi ofte ikke kontrollere, og ei heller gjøre noe med.

Jeg har alt spurt han hva han tenker om henne, og han sa bare at hun er ei helt normal jente. Han er ærlig, og kunne ikke akkurat si at hun er kjempestygg heller, for det vet han/jeg at hun ikke er Men han sa at jeg er den eneste for han uansett

Vi har overhodet ingen problemer i forholdet, alt har vært strålende fra dag 1 (klisje, jeg vet, men er faktisk sant). Merker heller ingen endringer i oppførselen hans eller noe, så jeg VET at han ikke føler noe for denne jenta. Men så kommer tankene smygende om at jeg faktisk ikke kan vite det.. Og så er det i gang igjen.

Jeg vil jo ikke ødelegge det flotte vi har sammen pga min sjalusi (som han takler utrolig bra de gangene jeg tar ting opp med han).

Men som du sier supermimiz; finner han på å gå fra meg for henne, så har jeg i såfall mistet en drittsekk men som sagt, jeg vet at jeg har verdens mest trofaste gutt! Må bare få fiksa litt på kortslutningen i hjernen min som skaper uhyggelige tanker....

(kan jo legge til at min far forlot min mor etter 15 års ekteskap pga en kvinnelig kollega han hadde hatt et forhold til lenge. Både pappa og henne skilte seg fra sine ektefeller og ble sammen, noe som såret mamma veldig! Så jeg tror den opplevelsen sitter veldig i meg, og jeg er redd det samme skal skje meg...)

[Gjest Gjest]

Vel, jeg synest ikke du skal bekymre deg.

..

Om han i så fall skulle finne på å være utro. Hva har du tapt da? Har du tapt en fantastisk fyr? Nei, du har da tapt en drittsekk. Er det virkelig så farlig å tape en drittsekk når du vinner sjansen til å treffe noen andre som setter pris på deg for den du er?

Er det virkelig bare drittsekker som er utro? Er det bare drittsekker som kan forelske seg i noen de har super kjemi med og som de omgås masse på jobb?

[Gjest Supermimz]

Er det virkelig bare drittsekker som er utro? Er det bare drittsekker som kan forelske seg i noen de har super kjemi med og som de omgås masse på jobb?

Å bli betatt av noen er noe annet enn å legge seg til sengs med noen andre.

Ja, jeg mener at mennesker som ikke kan gjøre seg ferdig med forholdet før de legger seg med andre er drittsekker. Jeg synest ikke de er gode kjæresteemner.

Endret 2. desember 2009 av Supermimz

[Gjest Gjest]

Det eneste du kan gjøre er å la det stå til, og være en blid og "god" samboer som han ikke ønsker å bytte ut.

Som du sier; sjalusi er usjarmerende, og etter min mening gjør det sjansen større for at han faktisk kan forelske seg i en annen.

Men vet at det ikke er lett.

[Gjest Gjest_eline_*]

Det eneste du kan gjøre er å la det stå til, og være en blid og "god" samboer som han ikke ønsker å bytte ut.

Som du sier; sjalusi er usjarmerende, og etter min mening gjør det sjansen større for at han faktisk kan forelske seg i en annen.

Men vet at det ikke er lett.

Nei det er ikke lett... Men jeg er glad jeg er klar over denne sjalusien, og ikke presser han opp i et hjørne hver gang han kommer hjem fra jobb (tar heller en rolig samtale innimellom når jeg føler at det blir for mye tanker som plager meg, og gjør det da helt klart at jeg ikke beskylder han for noe). Er bare så irriterende å ha disse tankene, når jeg vet at virkeligheten er noe helt annet..

[Nefertiti_]

(kan jo legge til at min far forlot min mor etter 15 års ekteskap pga en kvinnelig kollega han hadde hatt et forhold til lenge. Både pappa og henne skilte seg fra sine ektefeller og ble sammen, noe som såret mamma veldig! Så jeg tror den opplevelsen sitter veldig i meg, og jeg er redd det samme skal skje meg...)

[Gjest Gjest_eline_*]

Tusen takk for flott svar. Jeg kjente meg igjen i alt du skrev (om meg) Tar til meg tipsene. Må bare prøve å finne den troen på meg selv som jeg burde ha..

Han vet godt om mine erfaringer med utroskap i familien, og vet at jeg er "skjør". Det er deilig at han er omsorgsfull, og har de samme tankene rundt hva som er sårende som meg. Så jeg har jo egentlig ingenting å frykte.

Det merkelige er at jeg reagerer ikke hvis han forteller at ei jente på byen gav han komplimenter for klesstilen, frisyren eller utseende. Da tenker jeg bare at det er hyggelig for han å få litt bekreftelser fra andre, og han møter de sannsynligvis ikke igjen. Det er den daglige omgangen med andre jenter jeg kjenner jeg reagerer på. "Ufarlige" situasjoner som pågår over tid. Da vet jeg at han gradvis blir mer og mer skjent med denne perosnen, og at det kan utvikle seg til mer enn vennskap.

Jeg har heldigvis ikke sjansen til å sitte med tankene veldig lenge, for han merker (utrolig) fort om det er noe i veien som jeg går og grubler på (sjalusitanker som ejg prøver å stenge inne, og som da gjør meg nedbrutt). Så da kommer det ganske fort ut. Men jeg vil bare forsøke å ikke ha sånne tanker hele tiden... Han gjør jo ikke noe galt i å prate med kollegaen sin, det skulle jo bare mangle! Men min egen usikkerhet ødelegger for den roen jeg kunne hatt..

[Gjest MikeWaters]

Ta det med ro, og ikke la negative tanker få flyte fritt og ødelegge et forhold som virker solid.

Du har ingen kontroll over dette, fokuser på et du kan kontrollere, nemlig deg selv og dine følelser. Drama er det ingen som orker i lengden!

[Nefertiti_]

Tusen takk for flott svar. Jeg kjente meg igjen i alt du skrev (om meg) Tar til meg tipsene. Må bare prøve å finne den troen på meg selv som jeg burde ha..

Han vet godt om mine erfaringer med utroskap i familien, og vet at jeg er "skjør". Det er deilig at han er omsorgsfull, og har de samme tankene rundt hva som er sårende som meg. Så jeg har jo egentlig ingenting å frykte.

Det merkelige er at jeg reagerer ikke hvis han forteller at ei jente på byen gav han komplimenter for klesstilen, frisyren eller utseende. Da tenker jeg bare at det er hyggelig for han å få litt bekreftelser fra andre, og han møter de sannsynligvis ikke igjen. Det er den daglige omgangen med andre jenter jeg kjenner jeg reagerer på. "Ufarlige" situasjoner som pågår over tid. Da vet jeg at han gradvis blir mer og mer skjent med denne perosnen, og at det kan utvikle seg til mer enn vennskap.

Jeg har heldigvis ikke sjansen til å sitte med tankene veldig lenge, for han merker (utrolig) fort om det er noe i veien som jeg går og grubler på (sjalusitanker som ejg prøver å stenge inne, og som da gjør meg nedbrutt). Så da kommer det ganske fort ut. Men jeg vil bare forsøke å ikke ha sånne tanker hele tiden... Han gjør jo ikke noe galt i å prate med kollegaen sin, det skulle jo bare mangle! Men min egen usikkerhet ødelegger for den roen jeg kunne hatt..

Forsår poenget ditt.

Da er du usikker på henne og ikke han:P

Kanskje du kan prøve å bli kjent med henne?? Gi henne inntrykk av at du og din samboer er i et trofast forhold(så hun forstår hvor hennes grense går)

Julebord f.eks er en anledning å bli kjent med din samboers omkrets:=)

[Gjest Gjest_eline_*]

Forsår poenget ditt.

Da er du usikker på henne og ikke han:P

Kanskje du kan prøve å bli kjent med henne?? Gi henne inntrykk av at du og din samboer er i et trofast forhold(så hun forstår hvor hennes grense går)

Julebord f.eks er en anledning å bli kjent med din samboers omkrets:=)

Pussig at du tar opp det med julebord. De har hatt det på jobben, og partnere var ikke invitert. Så da satt jeg hjemme og grublet mens de var ute på julebord Når han ringte meg for å si at alt gikk bra hørte jeg hun (og mange andre) som maste i bakgrunnen om at han måtte komme, og jah... Tankene mine kommer i sving igjen...

Ja, det er nok henne jeg er usikker på. Og jeg skulle gjerne blitt kjent med henne! Jeg er glad i å bli kjent med nye mennesker, og jeg vet at hvis jeg får møtt henne og pratet med henne så vil nok mye av sjalusien gå over. For da er hun en person, og ikke en "sexbombe som går og vrikker på rompa forbi pulten hans".

Men jeg kan jo ikke akkurat troppe opp på jobben hans og begynne å prate med henne heller.. Føles litt merkelig. Men om vi bare hadde møtt henne på senteret e.l., så jeg i hvertfall fikk møtt henne i levende live, og at han hadde introdusert oss, så hadde mye vært gjort. Da tror jeg jeg hadde blitt letta... Men akk. Føles litt rart å ønske å bli kjent med ei jeg akkurat nå har så mye "problemer" med, men jeg ønsker bare å få bekreftet at hun er en normal, hyggelig jente med sosial intelligens som skjønner at opptatte menn ikke er noe man skal "ta" (noe hun sikkert vet veldig godt).

Hvilke andre situasjoner enn julebord er det man kan møte på partnerens kollegaer da? Gud, føler meg som en stalker etter å ha skrevet dette! Men vil jo bare treffe henne for å bli litt kjent med henne så jeg selv kan bli roligere... Ingen planer om å sende stygge blikk eller kommentarer!

[Cata]

Kan du ikke rett og slett be ham presentere deg for henne ved første anledning? Selv om julebord er uten partner så kan det vel dukke opp en eller annen anledning der det er mulig. Forklar ham at du gjerne vil kvitte deg med den ubegrunnete sjalusien og at du tror det vil hjelpe betraktelig dersom du får bli litt kjent med damen, slik at hun blir ufarliggjort inne i ditt eget hode.

På den måten viser du interesse uten å "anklage" ham for noe, samtidig som du får formidlet at du er klar over at hodet ditt er litt "på bærtur" i den saken og at du ønsker å gjøre noe med det.

[Gjest Gjest_eline_*]

Ja, jeg tenker noe i den retning. Jeg vet han kommer til å forstå meg godt Så hvis vi finner en anledning det er naturlig at jeg blir med og hilser på, så skal jeg gripe den.

Og han vet godt at jeg ikke anklager han for noe, så tror han ville blitt glad for å hjelpe til (med å få møtt henne og bli kvitt tankene) hvis jeg forteller greia.