Ensomheten ganger i meg

[Gjest Gjest]

Jeg har vært ensom nå i nærmere 4-5 år. Jeg har få venner, og er sjeldent blant mennesker utenfor arbeidstiden. Det kan hende jeg møter venner en-to ganger i måneden. Ensomheten gnager bort enhver livslyst og motivasjon jeg i en fjern fjern fortid hadde. All min tid går på å bekymre meg over ting, og egge meg selv til å irritere meg over ting på jobb og på internett. Jeg er ikke politisk interessert, men er ofte på politiske foraer rett og slett for å krangle.

Jeg er også redd for å være blant mennesker. Jeg er redd for å havne i en situasjon hvor folk ser hvor kjedelig og sosialt retardert jeg er. Når jeg prøver å se for meg fremtiden ser jeg bare et svart hull. Livet mitt er et endeløst hull av kjedsomhet. Fritiden i dag har gått med på å lese de samme artiklene på VG og Dagbladet om og om igjen, og delta i debatter for å krangle.

Jeg kan med hånden på hjerte si at idag er det ingenting annet enn frykten for å dø som holder meg i livet.

[LadyStarlight]

Det kan nok være lurt å komme seg litt ut. Du kan jo f.eks begynne å trene, på den måten treffer du jo nye folk og kan øve deg på litt småsnakk For ikke å snakke om at man føler seg bedre etter en treningsøkt. Kan iallefall være lurt å finne seg en hobby, eller melde seg inn i noe.

Husk at når du tenker negativt om deg selv på den måten, så vil det bare trykke deg lengre ned over tid. Prøv å se det positive i ting. Du kan jo prøve å lage en liste over hva du er flink til, hva du liker ved deg selv osv!

[Gjest Gjest]

Hvorfor har det blitt sånn da? Hvor er vennene dine?

[Gjest Gjest]

Det er bedre å være alene enn sammen med mennesker som mishandler fysisk og psykisk. Kanskje du aldri har opplevd menneskelig ondskap? Hvis du hadde opplevd det, tror jeg du ville innsett hvor mye bedre det er å være alene. Jeg fryketer livet mer enn døden, men noen trenger meg fortsatt. Jeg skulle ønske ingen trengte meg.

[Gjest Gjest_Venn_*]

Jeg har vært ensom nå i nærmere 4-5 år. Jeg har få venner, og er sjeldent blant mennesker utenfor arbeidstiden. Det kan hende jeg møter venner en-to ganger i måneden. Ensomheten gnager bort enhver livslyst og motivasjon jeg i en fjern fjern fortid hadde. All min tid går på å bekymre meg over ting, og egge meg selv til å irritere meg over ting på jobb og på internett. Jeg er ikke politisk interessert, men er ofte på politiske foraer rett og slett for å krangle.

Jeg er også redd for å være blant mennesker. Jeg er redd for å havne i en situasjon hvor folk ser hvor kjedelig og sosialt retardert jeg er. Når jeg prøver å se for meg fremtiden ser jeg bare et svart hull. Livet mitt er et endeløst hull av kjedsomhet. Fritiden i dag har gått med på å lese de samme artiklene på VG og Dagbladet om og om igjen, og delta i debatter for å krangle.

Jeg kan med hånden på hjerte si at idag er det ingenting annet enn frykten for å dø som holder meg i livet.

Tullebukk. Dersom det er slik du beskriver har du virkelig problemer og det er godt gjort å komme seg på arbeid. Men da har du kollegaer rundt deg, som ofte er bedre enn nære venner i slike situasjoner. Litt merkelig at ikke de har oppdaget at du har problemer og kan hjelpe deg. Ellers: Oppsøk lege. Har du virkelig de problemene du beskriver trenger du hjelp. Du vil få det der.

VG og Dagbladet hjelper deg ikke.

Sier dette så bastant fordi jeg virkelig har vært der du sier du er nå.

[Gjest Gjest_Mannen_*]

Tullebukk. Dersom det er slik du beskriver har du virkelig problemer og det er godt gjort å komme seg på arbeid. Men da har du kollegaer rundt deg, som ofte er bedre enn nære venner i slike situasjoner. Litt merkelig at ikke de har oppdaget at du har problemer og kan hjelpe deg. Ellers: Oppsøk lege. Har du virkelig de problemene du beskriver trenger du hjelp. Du vil få det der.

VG og Dagbladet hjelper deg ikke.

Sier dette så bastant fordi jeg virkelig har vært der du sier du er nå.

Skaff deg en hund, dener alltid blid og svikter aldri. Kommer lett i kontakt med nye mennesker og, hvis du velger en sosial og litt søt en...............