Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2009 #1 Skrevet 1. desember 2009 Jeg har en venninne som er snill, utadvendt, lojal, hyggelig og støttende. Hun har også et par negative egenskaper, som skeptisk og litt sneversynt. Men saken er den at hun ofte går rundt og ser sur ut uten at hun egentlig er det. Det vil si at når hun har et nøytralt ansiktsuttrykk så ser det ut som hun er sur. Jeg misforstod henne litt i begynnelsen da jeg ble kjent med henne. Trodde hun var sur eller sliten når hun ikke var det. Så etter hvert har jeg blitt vant med det og minner meg selv på at hun ikke er sur selv om hun ser sånn ut. Hun er pratsom og hyggelig, så derfor skjønner man at hun ikke er sur når man snakker med henne. Men for folk som går forbi henne på gata tror jeg hun må se ganske sur og arrogant ut. Hun er pen, høy og slank, med kjølige blå øyne. Og med det utseendet er det lett å virke arrogant hvis man ser sur ut. Så jeg har en del ganger hatt lyst å si noe, men ikke turt å si det direkte til henne at hun ser sur ut. Men en gang hun nevnte for meg at det var noen som hadde sagt hun så sur ut, tilsto jeg for henne at jeg hadde misforstått henne i begynnelsen fordi hun så litt alvorlig ut og jeg var usikker på om hun likte meg. I ettertid har jeg forstått at hun er blitt ganske fornærmet for at jeg sa dette til henne. Selv tenker jeg at dette er noe hun heller burde ta til seg og gjøre noe med. Det går jo an å øve seg i å se litt blidere ut - eller...? Men dette siste har jeg selvfølgelig ikke sagt til henne da. Hva mener egentlig andre om dette? Om man ser sur ut skal man bare gi blaffen i at mange folk mistolker en, eller skal man prøve å gjøre noe med det? Jeg synes ihvertfall ikke det er så hyggelig når folk går rundt og ser sure ut...
Gjest Emmanuelle Skrevet 1. desember 2009 #2 Skrevet 1. desember 2009 Jeg har en venninne som er akkurat likedan. Men hjelpes, hun må da få lov til å se ut som hun gjør! Hun har "nedovermunn", så hun kan se ut som hun er dritsur, men who cares? Vi som kjenner henne vet hun ikke er sur. La folk være som de er.
Pjukset Skrevet 1. desember 2009 #3 Skrevet 1. desember 2009 Jeg har en venninne som er akkurat likedan. Men hjelpes, hun må da få lov til å se ut som hun gjør! Hun har "nedovermunn", så hun kan se ut som hun er dritsur, men who cares? Vi som kjenner henne vet hun ikke er sur. La folk være som de er. Enig. Noen har ansiktsuttrykk/kroppsspråk som gjør at de ser ut som de er sure, usikkre, glade,forfengelige, osv osv. Det å påpeke det ville være det samme som å kritisere utseendet hennes. Who cares, som Emmanuelle sier, hun er jo tydeligvis en god venninne læll
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2009 #4 Skrevet 1. desember 2009 Jeg har en venninne som er akkurat likedan. Men hjelpes, hun må da få lov til å se ut som hun gjør! Hun har "nedovermunn", så hun kan se ut som hun er dritsur, men who cares? Vi som kjenner henne vet hun ikke er sur. La folk være som de er. Ok, jeg er kanskje litt følsom for ansiktsuttrykk da. Jeg liker best når folk har varme, blide ansikter med utstråling. Det har ganske mye å si for kommunikasjonen, synes jeg.
Gjest Emmanuelle Skrevet 1. desember 2009 #5 Skrevet 1. desember 2009 Ok, jeg er kanskje litt følsom for ansiktsuttrykk da. Jeg liker best når folk har varme, blide ansikter med utstråling. Det har ganske mye å si for kommunikasjonen, synes jeg. Men hun ser vel ikke sur ut når hun snakker?
Pjukset Skrevet 1. desember 2009 #6 Skrevet 1. desember 2009 Jeg syns heller du skal fokusere på de gode egenskapene hennes fremfor hva slags ansiktsgimmick hun har. Det må jo være en grunn til at dere er venner tross alt?
Gjest Vilma Skrevet 1. desember 2009 #7 Skrevet 1. desember 2009 Ok, jeg er kanskje litt følsom for ansiktsuttrykk da. Jeg liker best når folk har varme, blide ansikter med utstråling. Det har ganske mye å si for kommunikasjonen, synes jeg. Så da mener du at mennesker som ser sure ut skal gå å glise slik at du skal føle deg bedre?
Gjest ts Skrevet 1. desember 2009 #8 Skrevet 1. desember 2009 Men hun ser vel ikke sur ut når hun snakker? Jo, hun ser ofte veldig alvorlig ut når hun snakker. Har kjølige øyne. Så det er kun når hun smiler ordentlig at hun har et varmt uttrykk.
Pjukset Skrevet 1. desember 2009 #9 Skrevet 1. desember 2009 Jo, hun ser ofte veldig alvorlig ut når hun snakker. Har kjølige øyne. Så det er kun når hun smiler ordentlig at hun har et varmt uttrykk. Men hva så? Hun kan da ikke noe for hvordan hun ser ut, hennes egenskaper er det du bør fokusere på..
Gjest ts Skrevet 1. desember 2009 #10 Skrevet 1. desember 2009 Så da mener du at mennesker som ser sure ut skal gå å glise slik at du skal føle deg bedre? For i uttrykke glede og en positiv innstilling synes jeg folk kan smile og ha glød i øynene. Non-verbal kommunikasjon er også viktig.
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2009 #11 Skrevet 1. desember 2009 Hva vil du man skal diskutere her egentlig ? Din veninne kan ikke noe for at hun har kjølige øyner. Hva legger du uansett i kjølige øyner utenom at fargen er blå ? Myser hun ondskapsfullt med øynene og stirrer ?
Kjetil S. Skrevet 1. desember 2009 #12 Skrevet 1. desember 2009 Kanskje er hun mye trist inne i seg...??
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2009 #13 Skrevet 1. desember 2009 For rundt 15 år siden fortalte en lærer meg at jeg så konstant sur ut, og det er noe som har fulgt meg siden. Har gransket ansiktet mitt, og snakket med noen av mine nærmeste om det, og ganske riktig ser ansiktet mitt litt surt ut i "hviletilstand". Jeg har nedovermunn, og sånn er det bare. Jeg kan ikke gå rundt med et påklistret smil om munnen til enhver tid. Jeg har også isblå øyne, som kanskje kan oppfattes som kjølige? Det er uansett ikke noe jeg kan gjøre noe med. Fargen er som den er. Jeg akter ikke begynne å bruke fargede linser bare pga at noen synes øynene mine kan virke kjølige. Jeg håper og tror at jeg utstråler varme når jeg snakker med mennesker, og smilet er sjelden langt unna. Men, sånn i utgangspunktet har jeg altså nedovermunn. Slik er jeg skapt. Det ville være fryktelig slitsomt (og ikke minst unaturlig) å måtte gå rundt å smile hele tiden. Hadde en av mine venninner tatt dette opp som et problem hadde jeg seriøst revurdert det vennskapet. Sannsynligvis er hun klar over at hun har nedovermunn allerede. Og hvis ikke så la henne få slippe å vite det. Det er ikke noe hun kan gjøre noe med uansett.
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2009 #14 Skrevet 1. desember 2009 Du ser jo hvordan hun reagerte på at du sa hun virket alvorlig osv, jeg synes det er nok å ha nevnt dette. Jeg kan også oppfattes annerledes enn jeg er i begynnelsen, og det lever jeg greit med (men det kan jo være ok å høre at nåværende venner har trodd ditt eller datt. De eneste som har sagt at jeg virker arrogant er folk jeg i utgangspunktet har vært bevisst avvisende mot, uansett greit med noen reality checks i forhold til hvordan man tar seg ut utenfra). Så lenge hun ikke selv gir uttrykk for at det er veldig vanskelig for henne å bli kjent med folk og at folk virker redde, ikke tør ta kontakt osv tror jeg ikke det er til noen nytte å gjøre noe mer ut av dette. Er det ikke noe problem, så ikke gjør det til et.
Gjest ts Skrevet 1. desember 2009 #15 Skrevet 1. desember 2009 Nei, jeg kommer ikke til å nevne det noe mer for henne. Men jeg synes det er et stort minus ved henne.
Gjest Emmanuelle Skrevet 1. desember 2009 #16 Skrevet 1. desember 2009 Nei, jeg kommer ikke til å nevne det noe mer for henne. Men jeg synes det er et stort minus ved henne. Uff, alt folk skal henge seg opp i. Bra du er så himla perfekt da!
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2009 #17 Skrevet 1. desember 2009 Nei, jeg kommer ikke til å nevne det noe mer for henne. Men jeg synes det er et stort minus ved henne. Du og den lite trivelige holdningen din er et stort minus! Hun kan ikke gjøre noe med utseende sitt, du kan kanskje jobbe litt med innstillingen din... Makan!
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2009 #18 Skrevet 1. desember 2009 Nei, jeg kommer ikke til å nevne det noe mer for henne. Men jeg synes det er et stort minus ved henne. Du får prøve å la være å tenke på det da. Høres ut som dette er et problem for deg, ikke henne.
Gjest Gjestegjest Skrevet 1. desember 2009 #19 Skrevet 1. desember 2009 Kunne nesten tro at det i utganspunktet det var meg dere snakket om, hadde det ikke vært for kroppen, alderen og øyenfargen... Heldigivs er jeg en sprudlende positiv jente/dame som har masse humor og ler mye i hverdagen. Desverre seg jeg ganske sur og alvorlig ut når jeg er ettertenksom eller konsentrert - for de som ikke kjenner meg - men det endrer seg så fort jeg prater. Vet ikke hva jeg skulle gjort dersom jeg var mye yngre og hadde fått slengt i meg at jeg så aaalt for alvorlig ut... Tattt plastisk operasjon?? Tror nok det hadde såret meg veldig dersom noen sa det, så lenge jeg vet om det selv, og spesielt dersom jeg tydelig så deres feil også (kroppsholdning, uvaner, innstilling til ting og tang)... Men for å si det med ordtaket, så er det bedre "å holde munn og la folk tro du er dum, enn å åpne den og fjerne all tvil"!
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2009 #20 Skrevet 1. desember 2009 Uff, alt folk skal henge seg opp i. Bra du er så himla perfekt da! oi, det var saklig...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå