Gift og forelsket i kollega

[Gjest Gjest_Maja_*]

Jeg har kommet opp i en veldig vanskelig situasjon og trenger noen råde ifm hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg tror jeg har forelsket meg i en kollega, en situasjon jeg gjerne skulle ønske jeg ikke var i.

Jeg har jobber med denne kollegaen i ca. ett år. Det siste halve året har vi ikke jobbet tett sammen, så heldigvis ser jeg ham ikke hver dag. Vi har imidlertid en felles fritidsaktivitet, og det var i forbindelse med denne at det i høst "skjedde" noe mellom oss. Jeg tror vel egentlig at han har hatt et godt øye til meg lenge, men det var på en tur ifm denne aktiviteten jeg plutselig fikk øynene opp for ham og så hvilken flott mann han er. Ikke spesielt gunstig da jeg giftet meg i sommer, og har det veldig bra med mannen min. Det har jeg lyst til fortsette med, så hvordan bli kvitt disse følelsene for kollegaen min?

Det som gjør det så forvirrende er at kollegaen sender tvetydige signaler til meg, og også har samboer. Han snakker imidlertid aldri om henne (men er flink til å fortelle om hva han og gutta har gjort) og sender kroppssignaler som tyder på at han er interessert. Han liker også å "vise" seg frem for meg, og har flere ganger invitert meg med på ting som i og for seg kan forsvares i en jobbmessig sammenheng - men som gir han anledning til å tøffe seg litt ekstra for meg.

Jeg har hittil avvist disse invitasjonene fordi jeg er redd for å få enda sterkere følelser for ham enn det jeg allerede har. I det siste har jeg merket at han blir lei seg av avvisningene mine. Og det gjør vondt! Jeg skulle så gjerne ha fortalt ham at det ikke er fordi jeg ikke liker ham at jeg ikke kan gjøre ting sammen med ham, men at det er på grunn av det motsatte....kunne vi bare ha vært venner hadde alt vært helt perfekt. Så skal jeg si noe til ham? Hva slags tanker gjør han seg om meg (liker han meg i det hele tatt på den måten)? Og hva gjør jeg for at følelsene mine for ham skal forvinne?

[Gjest Gjest_Mann_*]

Diskuter dette med mannen din. Troll sprekker garantert når de får lys og følesene for din kollega vil forsvinne. Men det er kanskje ikke det du vil? Ikke la det gå lenger og vær utro, det vil du garantert angre på. Hilsen en som vet.

[Gjest Gjest_Maja_*]

Diskuter dette med mannen din. Troll sprekker garantert når de får lys og følesene for din kollega vil forsvinne. Men det er kanskje ikke det du vil? Ikke la det gå lenger og vær utro, det vil du garantert angre på. Hilsen en som vet.

Jeg har faktisk snakket med mannen min om det, uten at det har hjulpet noe særlig. Og ikke har jeg vært utro mot ham (eller tenkt til å være det heller). Jeg trenger bare noen konkrete råd mht hvordan jeg skal forholde meg, og hva denne kollegaen tenker om situasjonen...er veldig usikker på om jeg skal snakke med ham.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg har faktisk snakket med mannen min om det, uten at det har hjulpet noe særlig. Og ikke har jeg vært utro mot ham (eller tenkt til å være det heller). Jeg trenger bare noen konkrete råd mht hvordan jeg skal forholde meg, og hva denne kollegaen tenker om situasjonen...er veldig usikker på om jeg skal snakke med ham.

OK, du virker kanskje litt umoden. Hva sa mannen din da du fortalte at du var forelsket? Du kan fort miste "kontrollen" og ved neste firmafest med alkohol innabors skjer det du ikke trodd skulle hende. Si klart i fra til kollega at du ikke vil være mer enn nettopp venner.

[Gjest Gjest_Maja_*]

Umoden kan jeg vanskelig se at jeg er...jeg prøver å håndtere dette til det beste for alle og det er derfor jeg skriver her på KG.

Jeg har ikke direkte sagt til mannen min at jeg er veldig betatt (og nok også forelsket) i denne kollegaen. Men jeg har snakket mye om kollegaen min hjemme og mannen min vet hvor godt jeg liker ham og hvor stor pris jeg setter på denne felles fritidsinteressen vi har. Jeg har også sagt at jeg mistenker kollegaen min for å være litt for opptatt av meg, og vi har diskutert hvordan jeg skal håndtere det. Nå er min mann en veldig åpen og trygg person, og han mener at jeg må styre dette selv - og at det i utgangspunktet er min kollegas problem dersom han skulle ha andre følelser en vennefølelser for meg. Som dere skjønner er jeg heldig, og vil ta godt vare på mannen min. Men så er det denne kollegaen da...som jeg liker så alt for, alt for godt.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Javel, men hvorfor forteller du ikke mannen din at du er betatt og forelsket i kollega? Mannen din er sikkert som meg, (var) lite sjalu og tror sikkert at dette takler du bra. Men det gjorde ikke min kone, hun pratet også mye om en kollega og mistet fullstendig kontrollen for å si det mildt.

[Gjest Gjest_Maja_*]

Javel, men hvorfor forteller du ikke mannen din at du er betatt og forelsket i kollega? Mannen din er sikkert som meg, (var) lite sjalu og tror sikkert at dette takler du bra. Men det gjorde ikke min kone, hun pratet også mye om en kollega og mistet fullstendig kontrollen for å si det mildt.

Det var trist å høre. Problem mitt er imidlertid ikke at jeg er redd for å miste sperrene mine overfor ham - jeg vil bare bli kvitt følelsene, så vi kan fortette å være venner (slik vi hittil har vært). Det jeg lurer på er om jeg skal snakke med kollegaen min om situasjonen, for å få klarhet i forholdet til ham. Eller driter jeg meg ut hvis jeg sier noe? Hva prøver han seg evt. på overfor meg?

[Gjest Gjest]

Det var trist å høre. Problem mitt er imidlertid ikke at jeg er redd for å miste sperrene mine overfor ham - jeg vil bare bli kvitt følelsene, så vi kan fortette å være venner (slik vi hittil har vært). Det jeg lurer på er om jeg skal snakke med kollegaen min om situasjonen, for å få klarhet i forholdet til ham. Eller driter jeg meg ut hvis jeg sier noe? Hva prøver han seg evt. på overfor meg?

Det kan være så enkelt som at han vil ha sex. Og at han er en av dem som IKKE har noe problem med å juge til sin kjære. Jeg tror du driter deg ut om du hegner mer om dette.

[kræsj_pink]

Du må vel bare ta tida til hjelp tror jeg!? Unngå å se han så mye som mulig, og ihvertfall styr tankene dine vekk fra å fokusere på han.. Ja det er deilig å være betatt og forelska og drømme seg bort i den personen. Men dette er noe man styrer selv, man må ta kontrollen og valget selv.

Ikke sitt og lur på om han liker deg, det burde du stille deg likegyldig til i så fall.

[Kjetil S.]

Oppfør deg som en ansvarsbevisst person og ikke som en vilter tenåring. Ta ansvar for deg selv og for den du virkelig er glad i.

Gjør det du selv forstår at er best, ikke bare for deg selv, men for alle parter. Finn deg selv, og vis respekt for den du er glad i.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Det var trist å høre. Problem mitt er imidlertid ikke at jeg er redd for å miste sperrene mine overfor ham - jeg vil bare bli kvitt følelsene, så vi kan fortette å være venner (slik vi hittil har vært). Det jeg lurer på er om jeg skal snakke med kollegaen min om situasjonen, for å få klarhet i forholdet til ham. Eller driter jeg meg ut hvis jeg sier noe? Hva prøver han seg evt. på overfor meg?

Som jeg sa lenger opp så blir du garantert kvitt følelsene dine til kollega om du er mer åpen med din mann. Siden ingenting har hendt og mannen din er åpen og sikker så burde det ikke bli noe problem. Men siden du er så sikker på og ikke miste sperrene dine kan du vel teste ut hvor langt kollega er villig til å gå? Da mister du vel kanskje respekten til han....

[Gjest Gjest_Maja_*]

Ikke sitt og lur på om han liker deg, det burde du stille deg likegyldig til i så fall.

¨

Jeg vet at jeg i utgangspunktet burde stille meg likegyldig til om han liker meg. Men for meg er det en viktig del av løsningen mht å si noe til ham eller ikke. Har han nada følelser for meg, er det lettere å skyve bort tankene (og valget mht å snakke med ham er enkelt - jeg sier ingenting og kjemper med dette selv). Er det muligheter for at han liker meg tilbake, er det større grunn for meg til å prate med ham - for sånn kan vi ikke ha det. En må sette ned foten (og så langt ser det ut til at det må bli meg).

[Gjest Gjest]

Til trådstarter.. Det var rart å lese dette. Som om jeg skulle ha skrevet det selv. Men jeg er mer tilbøyelig for å teste ut følelsene og flørter litt med kollegaen. Men jeg har en super mann hjemme og er ikke villig til å ødelegge dette...

*følger med på rådene du får*

[Gjest I samme båt]

Jeg har faktisk snakket med mannen min om det, uten at det har hjulpet noe særlig. Og ikke har jeg vært utro mot ham (eller tenkt til å være det heller). Jeg trenger bare noen konkrete råd mht hvordan jeg skal forholde meg, og hva denne kollegaen tenker om situasjonen...er veldig usikker på om jeg skal snakke med ham.

Er mann i lignende situasjon, bare hakket verre(?). Er forelsket i gift kvinne på jobb. Er selv gift. Vi har begge barn på hver vår kant. Gift i 10+ år begge to. Begge erkjenner forelskelse, men vi har holdt oss "på matta" og ikke begått utroskap. Er enige om å jobbe oss gjennom dette og kvele det.

Det verste med dét er at man føler en salig blanding av kjærlighetssorg og skyldfølelse ovenfor egen ektefelle. For en utrolig situasjon. Ingen som ville dette, heller. Trenger råd selv om hvordan en kan takle det.

Mann i samme situasjon

[Gjest Gjest_Maja_*]

Ikke en uvanlig problemstilling dette skjønner jeg...

I samme båt; hvordan fant du og din kollega ut at dere var forelsket i hverandre, snakket dere om det? Hvem tok initiativet? Skjønner at det er fryktelig vanskelig, men på en måte er det vel lettere når dere vet hva dere har å forholde dere til (eller ikke har å forholde dere til...). Og da er dere samtidig to om det, som sammen kan kjempe om å legge forelskelsen bak seg. Jeg skulle så gjerne ha tatt opp dette med min kollega, men er usikker på om jeg tør. Det er jo mulig han ikke har denne type følelser for meg...

[Gjest I samme båt]

Ikke en uvanlig problemstilling dette skjønner jeg...

I samme båt; hvordan fant du og din kollega ut at dere var forelsket i hverandre, snakket dere om det? Hvem tok initiativet? Skjønner at det er fryktelig vanskelig, men på en måte er det vel lettere når dere vet hva dere har å forholde dere til (eller ikke har å forholde dere til...). Og da er dere samtidig to om det, som sammen kan kjempe om å legge forelskelsen bak seg. Jeg skulle så gjerne ha tatt opp dette med min kollega, men er usikker på om jeg tør. Det er jo mulig han ikke har denne type følelser for meg...

Vi har hele tiden hatt en god tone som har blitt bedre og bedre. Så ble det små innslag av flørt, som ble til mer åpenlys flørt. Til slutt var det en liten episode som fikk meg til å innrømme hva jeg følte, og hun fortalte at hun følte det samme.

I ettertid ser jeg at det kanskje var uunngåelig at vi måtte snakke om dette på en åpen måte, men det gjorde alt akutt mye verre. Det som før var en energigivende flørt ble nå til kjærlighetssorg for meg da jeg innså at dette ikke kunne fortsette. Føler meg knust.

I din situasjon ville jeg ikke snakket med din kollega om det. Jeg ville avklart hva jeg selv ville og handlet deretter. Vil du ikke ha noe forhold til ham, slutt å flørte med ham og lev med sorgen det gir deg. Lett å si, men jeg tror det er det rette.

Mann i samme båt...

[Mir]

Det er vanlig å bli betatt av folk selv, og dette kommer nok til å skje gjennom hele livet mer eller mindre.

- Jeg er sikker på at de fleste nå og da møter noen de synes er flott, sjarmerende, hyggelig, artig etc, og blir betatt. Det er spesielt vanskelig i forhold til jobb situasjon.

Her har vi snakket om hvis den situasjonen skulle oppstå, og hva vi ville gjort. Noen par velger å la den andre "leve det ut" og snakke med den andre personen for å bli ferdig med det. Noen gjør ingenting og prøer å la det flyte over.

Her hadde jeg sagt, hvis det er så voldsomt for deg, tatt det opp med han det gjelder. Ofte så kan en sånn prat sikkert lette litt på trykket =)

[Gjest Gjest]

Og hadde noen av dere vært ekte i de følelsene dere snakker om, så hadde dere tatt det opp med ektefellen først og fremst. Slik dere sitter nå, så synes dere meg som en gjeng patetiske stakkarer,som ikke er villige til å stå for følelser eller valg.

Hvor ekte er de følelsene, dersom dere må ha 110% sikkerhet på at det er bare å gå rett inn i nytt forhold før dere er villige til å forlate det dere har?

Hva slags mennesker sitter i et forhold de føler er nest best, fremfor å være alene?

Unnskyldningene er akkurat like patetiske, ikke såre ektefelle... ikke så lett med barn. Helt til dere er sikre på at den andre vil har dere, da er det til helvete med følelsene til ektefellen, og barna. Ja de får bare bli med på lasset.

Hva med å ta et oppgjør med sitt eget liv? Hva med å være ærlig mot seg selv og partner? Hva med å tørre å STÅ alene og gi ektefellen en real sjanse? Hvis det er for vanskelig, hvordan kan dere tro at et nytt forhold skal bli bedre? Eller at dere er noe tryggere der?

[Gjest MikeWaters]

Vi har snakket mye om dette i vårt forhold og vi er begge forberedt på at vi kommer til å møte mennesker som vi kommer til å bli betatt av i løpet av vårt forhåpentligvis lane samliv.

For oss er ikke dette så farlig, ser det som helt normalt, og siden du har ditt på det tørre ovenfor din mann så er jo ting på stell.

Følelsene dine vil dabbe av etthvert da du fort vil oppdage at han er en vanlig person med feil og mangler ham som alle andre.

[Gjest Realistisk jente]

Ikke en uvanlig problemstilling dette skjønner jeg...

I samme båt; hvordan fant du og din kollega ut at dere var forelsket i hverandre, snakket dere om det? Hvem tok initiativet? Skjønner at det er fryktelig vanskelig, men på en måte er det vel lettere når dere vet hva dere har å forholde dere til (eller ikke har å forholde dere til...). Og da er dere samtidig to om det, som sammen kan kjempe om å legge forelskelsen bak seg. Jeg skulle så gjerne ha tatt opp dette med min kollega, men er usikker på om jeg tør. Det er jo mulig han ikke har denne type følelser for meg...

Med fare for å ta feil: Jeg tror du lurer deg selv ganske kraftig her. Når du vurderer hva du bør gjøre og hvorfor må du huske på en ting: Du er FORELSKA!!! Forelskelse styrer over tanker og alt. Når du sier at du vil snakke ut med ham fordi det da blir lettere å legge ting bak deg: BULLSHIT!!! Dette er vikarierende motiv. Det den forelskede deg egentlig vil er å snakke ut med ham fordi du 1. lengter etter å fortelle ham hva du føler for ham, noe man selvfølgelig ønsker å gjøre når man er forelska i noen. 2. Du lengter etter å forsterke fortroligheten og intimiteten mellom dere, skape flere og sterkere bånd mellom dere, trekke forholdet et hakk dypere. Noe dere gjør gjennom å "dele hemmeligheter" og gjennom å være fortrolige. 3. Ikke minst: Ved å fortelle om dine følelser får du selvfølgelig svar på HANS FØLELSER. Enhver forelsket person dør etter å få vite hva den man er forelsket i føler for seg. Man tror man vet, men kan aldri vite sikkert, man undrer seg om man overtolker fordi man er så forelsket, osv osv. Det er vel liten tvil om at det å få en bekreftelse på det man tror, få høre ham si at han gjengjelder følelsene er noe man drømmer om når man er forelsket. (og eventuelt punkt 4. Finne ut om det er håp for dere eller om du skal glemme ham og holde på det du har).

Så med mindre du er helt annerledes skrudd sammen enn folk flest, er det disse tre tingene som gjør at du lengter etter en "oppklarende samtale", og kanskje også det siste punktet, alt etter som hvor forelsket du er og hvor bra eller dårlig du har det hjemme.

For hvis du virkelig virkelig ønsker å komme over dette, legge ham bak deg og satse på mannen din, da er oppskriften:

1. Fokuser masse på mannen din. Om du skal fortelle ham at du er litt på villstrå eller ikke kommer an på hvordan forhold du og mannen din har og om du tror det kommer noe godt ut av det for han og for dere. Men uansett: Fokuser på dere to. Fortell ham at du ønsker å pleie forholdet deres og få ham med! Ha romantiske middager, leie hånden, sitt i armkroken, si ekstra masse pene ting til ham, sett av tid til å snakke sammen, osv osv.

2. Unngå han du er forelska i. Hvis du virkelig vil komme over det og satse på ekteskapet ditt må du tilbringe minst mulig tid med ham, og prøv å forhold deg nøytral når du treffer ham. Vær sparsom med smil, vær travel, ikke gå inn på flørt og tull.

Problemet er vel bare det at du ikke ønsker at det skal gå over?