Gå til innhold

Min søster skal alltid ha oppmerksomheten rettet på seg


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg regner vel egentlig med at en del kommer til å synes dette er smålig av meg, men jeg er nødt til å få dette ut. Om noen gidder å lese hele da.

Jeg har en søster, på 22 år, som alltid griner etter oppmerksomhet. Jeg er selv 25.

Hun skal alltid være best i alt, og passer på å si det. Hun tråkker ned på smaken min, og sier alltid ting som "ja, for de som liker det slik." "JEG syns ikke det er noe fint, men det er vel bare interiørdesigneren inni meg som mener det" Hun er ikke interiørdesigner...hun har faktisk ikke jobb eller utdannelse.

Jeg er sammen med en fantastisk mann, har hus, to biler, hund. Jeg er kjempe fornøyd med hva jeg har fått til med livet mitt. Tjener greit i jobben, ferdig med utdannelse osv.

Søsteren min har rotet mye rundt, klarer aldri å bestemme seg for hva hun vil. Men alikvell er det hun som får alt det positive. Foreldrene mine roser henne opp i skyene for alt hun gjør. Jeg har aldri fått et positivt ord...

Samboeren min og jeg snakket om å få valp, hvem skaffet seg valp? Min søster...for mine foreldre sine penger.

Samboeren min og jeg kjøpte oss ny tv, min søster kjøpte en som var større.

Vi planlagte å bygge hus, plutselig skulle hun og samboeren bygge hus.

I tillegg sutrer hun seg til penger fra foreldrene mine. Klager over at de har så dårlig råd osv... Så bruker de pengene til playstation 3, dyre telefoner, klær, tar opp alt for stort lån på bil osv. Det er jo synd på henne...stakkars lille søsteren min....

Hittil har jeg oversett dette, og bare latt henne holde på. Har selvfølgelig irritert meg, men har prøvd å heve meg over det.

Men nå var det siste dråpen. Jeg er gravid, 10 uker på vei. Første barnebarn og oldebarn på min side av familien. Foreldrene mine ble kjempe glad, og for en gang skyld var det jeg som fikk oppmerksomhet fra dem. Men så ringte min mor en dag, og fortalte at hun hadde snakket med søsteren min. Hun hadde grått og sagt at hun og samboeren hadde ønsket lenge å bli gravide, og at hun bare hadde tenkt til å gå ferdig pakken med p-piller. Men nå hadde vi kommet dem i forkjøpet, og da følte hun at de ikke kunne bli gravide. Moren min klarte å si at hun syntes synd på dem, for de hadde jo planlagt dette så lenge, at alt var så mye lettere for oss....og bla bla bla. Akkurat som vi bare hadde bestemt oss på dagen at vi ville ha barn!

Jeg vet at dette er bare enda en greie fra min søster om å få oppmerksomhet. Jeg er så lei!! Jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å bli glad når hun kommer og forteller om sin graviditet. Jeg føler at hun ikke vil at jeg skal få kunne ha litt oppmerksomhet fra foreldrene mine, at jeg bare kan nyte denne at gangen er det snakk om meg. Nå ble det plutselig om henne igjen...enda det er jeg som er gravid. Og jeg er så såret, og lei meg for at hun ikke kunne gi meg denne gleden.

Jeg føler meg som et forferdelig menneske, men jeg klarer ikke å stoppe de følelsene som strømmer rundt i hodet mitt.

Videoannonse
Annonse
Gjest riskmas
Skrevet

Hei!

Ville bare si at jeg føler med deg...må være fryktelig slitsomt å ha en slik søster. Jeg liker generelt ikke personer som hele tiden må ha all oppmerksomhet.

Jeg tror din søster er veldig misunnelig på deg, hun har sikkert sine grunner, det høres jo ut som om du har fått endel mer ut av livet enn henne, og det er jo ingen stor aldersforskjell mellom dere heller.

Du får håpe hun må slite for å bli gravid da, så får du ha din i fred!

:lur:

Har ellers ingen råd...å snakke med henne er vel fånyttes når hun er som hun er?

Gratulerer med barn i magen! :)

Klem fra meg

Skrevet

Det høres ut som dere to fortsatt er i barnehagen og konkurrerer med hverandre.

Du kan ikke endre andre, kun deg selv. Og slik endre hvordan andre ser på deg og behandler deg.

Det er eneste rådet jeg kan gi.

Skrevet
Hei!

Ville bare si at jeg føler med deg...må være fryktelig slitsomt å ha en slik søster. Jeg liker generelt ikke personer som hele tiden må ha all oppmerksomhet.

Jeg tror din søster er veldig misunnelig på deg, hun har sikkert sine grunner, det høres jo ut som om du har fått endel mer ut av livet enn henne, og det er jo ingen stor aldersforskjell mellom dere heller.

Du får håpe hun må slite for å bli gravid da, så får du ha din i fred!

:lur:

Har ellers ingen råd...å snakke med henne er vel fånyttes når hun er som hun er?

Gratulerer med barn i magen! :)

Klem fra meg

Takk :)

Nei, hun er umulig å snakke med. Om man prøver begynner hun entet å gråte eller bare går. Dessverre...

Skrevet
Det høres ut som dere to fortsatt er i barnehagen og konkurrerer med hverandre.

Du kan ikke endre andre, kun deg selv. Og slik endre hvordan andre ser på deg og behandler deg.

Det er eneste rådet jeg kan gi.

Takk for råd. Ja, det er sant det du sier.

Det eneste som blir feil er at jeg ikke konkurrerer med henne. Det er hun som konkurrerer med meg, uten at jeg er med på det. Jeg prøver så godt jeg kan å bare overse oppførselen hennes, men det går vel til et punkt der man ikke klarer det lenger...

Om hun hadde kommet å sagt hun var gravid om noen mnd, så hadde jeg reagert på en helt annen måte. Det er det at hun ringer til moren min, og gråter for at vi ble gravide først som gjør at jeg reagerer.

Gjest Supermimz
Skrevet

Heisann,

Stå frem som den voksne. Om din søster sier seg uenig i noe med interiør, så sier du at det er bra folk er forskjellige. Det hadde vært kjedelig om alle var like. Leksa de gir til barn..

Om hun oppfører seg som et barn, gjør det klart at du er voksen ved å oppføre deg voksent.

Desverre er hun yngstemann, og yngstemann holder kansje lettere på 'barns'rollen.

Blås i oppmerksomheten som søsteren din får, og nyt heller din modenhet. Du er voksen og du behøver ikke oppmerksomhet på høyde med et barn..

Snakk med din søster og forklar at det ikke er noe som hindrer dem fra å bli gravide, men legg vekt på at det er viktig å få utdanningen i boks først. De er jo så unge, og man kan jo ikke leve av mamma og pappa for evig heller.

Sett henne litt på plass,vær ærlig men rettferdig.

Skrevet
Heisann,

Stå frem som den voksne. Om din søster sier seg uenig i noe med interiør, så sier du at det er bra folk er forskjellige. Det hadde vært kjedelig om alle var like. Leksa de gir til barn..

Om hun oppfører seg som et barn, gjør det klart at du er voksen ved å oppføre deg voksent.

Desverre er hun yngstemann, og yngstemann holder kansje lettere på 'barns'rollen.

Blås i oppmerksomheten som søsteren din får, og nyt heller din modenhet. Du er voksen og du behøver ikke oppmerksomhet på høyde med et barn..

Snakk med din søster og forklar at det ikke er noe som hindrer dem fra å bli gravide, men legg vekt på at det er viktig å få utdanningen i boks først. De er jo så unge, og man kan jo ikke leve av mamma og pappa for evig heller.

Sett henne litt på plass,vær ærlig men rettferdig.

Takk for godt råd :) Det skal jeg absolutt ta med meg videre!

Skrevet
Hun hadde grått og sagt at hun og samboeren hadde ønsket lenge å bli gravide, og at hun bare hadde tenkt til å gå ferdig pakken med p-piller.

Det må jammen ha vært en stor pakke med p-piller dersom de hadde hatt lyst til å bli gravid lenge :sarkasme: Særlig med tanke på at det er relativt lang holdbarhet på slikt, så det kunne nok brukes etterpå...

Jeg må si jeg er forundret over moren din som forteller deg dette i det hele tatt. Nøyaktig hva er det hun ønsker å oppnå? Det eneste hun oppnår er jo at du blir lei deg.

Du skal nyte din graviditet og forsøk å ikke bry deg om søsteren din. Du har orden på livet ditt, det er synd på slik som søsteren din som ikke har kontroll i det hele tatt. Jeg vil tro hun er ganske misunnelig på deg, det er jo ikke lett å komme etter en "vellykket", men man er faktisk bare ansvarlig for seg selv, og hun må ta ansvar for sitt eget liv!

Gjest Supermimz
Skrevet

Jeg tror din søster er frustrert med at du får gjøre alt 'først' Siden du er en del år eldre enn henne.

Jeg tror nok hun ser opp til deg.

Gjest Lille-pus
Skrevet
Men nå var det siste dråpen. Jeg er gravid, 10 uker på vei. Første barnebarn og oldebarn på min side av familien. Foreldrene mine ble kjempe glad, og for en gang skyld var det jeg som fikk oppmerksomhet fra dem. Men så ringte min mor en dag, og fortalte at hun hadde snakket med søsteren min. Hun hadde grått og sagt at hun og samboeren hadde ønsket lenge å bli gravide, og at hun bare hadde tenkt til å gå ferdig pakken med p-piller. Men nå hadde vi kommet dem i forkjøpet, og da følte hun at de ikke kunne bli gravide. Moren min klarte å si at hun syntes synd på dem, for de hadde jo planlagt dette så lenge, at alt var så mye lettere for oss....og bla bla bla. Akkurat som vi bare hadde bestemt oss på dagen at vi ville ha barn!

Kjente jeg ble litt oppgitt av å lese hva som foregår i din familie.

Jeg føler med deg.

Det jeg mener å se av det du forteller er som følger:

Din søster er den minste, og har for lenge siden lært kunsten å få alle til å synes synd på seg. I det minste har hun lært hvordan hun tvinner moren deres rundt lillefingeren sin.

Lillsøsteren din virker ganske bortskjemt synes jeg, og har den ufyselige egenskapen at hun må "stå" oppå noen andre for å føle seg vel.

Hun minner meg om de jentene ingen av oss andre ville leke med da jeg var liten, - fordi hver gang det skjedde noe så enten hylte de så høyt at foreldrene kom springende med is og sjokolade til ungen sin som trøst, eller så slo og kløp de av ren misunnelse.

Skrevet
Nei, hun er umulig å snakke med. Om man prøver begynner hun entet å gråte eller bare går. Dessverre...

For en utrolig bortskjemt liten drittunge...

Skrevet

Nå ble jeg veldig glad for at folk ikke synes at jeg er helt håpløs som føler dette. Hun er jo tross alt søsteren min, men når slike ting skjer hele tiden blir man jo litt frustrert :(

Ja, jeg synes også det er merkelig at hun kan si at hun har planlagt graviditeten lenge, men skulle ta ferdig pakka med piller. Jeg skjønner heller ikke hvorfor hun skulle det...

Jeg syns hun har dratt det litt langt nå. Å få barn er jo ikke det samme som å få en hund eller en ny tv... Jeg syns det er trist å vite at hvis hun blir gravid nå, som hun faktisk kan velge selv, vil de slite veldig økonomisk fremover. Foreldrene våre må jo gå lei av å gi dem penger hele tiden...

Skrevet

Hadde min mor ringt og fortalt meg at min søster gråt over at jeg var gravid mens hun selv går på pillen ville jeg begynt å le.

Du kommer ingen sted ved å irritere deg over henne. Du må bare innse realitetene, hun er et barn, og barn er oppmerksomhetsyke. Det betyr ikke at du må synke ned på hennes nivå for å få oppmerksomheten du ønsker, men hold deg voksen og vis verden at du er kommet over det stadiet hun er på.

Gjest strykebrett
Skrevet

Søsteren din virker både smalig og manipulerende syns jeg. Hun har vel funnet ut at det å være offer og den det er synd på er en enklere måte å oppnå det hun vil enn å faktisk stå på og gjøre noe positivt.

Jg kjenner igjen det du beskriver fra flere situasjoner. Den som er mer selvstendig må greie seg selv av hensyn til den "stakkarslige". Tror ikke det er helt uvanlig blandt søsken faktisk.

Du kan jo prøve å fortelle din mor hvor tåpelig det høres ut, at hun gråter over å ikke være gravid, men likevel går på p-piller..

Skrevet

Hadde det vært min søster, hadde jeg sagt henne nøyaktig hva jeg mener, og hvordan hun fremstår. For hun ser det nok ikke selv. Gjerne hvis hun hadde sittet på når dere kjørte bil, kan hun ikke bare gå, å du får sagt det du vil.

Tar hun det ikke til seg, er det hennes problem.

Slike mennesker er slitsomme å ha med å gjøre...

Skrevet

Stakkars deg, det høres slitsomt ut.

Hun virker ynkelig, usikker, uselvstendig, i stedet for å ta tak i livet sitt hyler hun opp og søker omgivelsenes hjelp og bekreftelse.

Tror ikke du får forandret henne. Du må nesten bare forsøke å redusere hvor mye du lar det gå inn på deg, for problemet kommer sannsynligvis til å være der over mange år enda, til en viss grad kanskje alltid. Prøv å leke med måter å møte problemet på, til du finner noe som fungerer, og skift strategi hvis effekten avtar. Ett sted å begynne er å forsøke å avvæpne på en ikke-bitter måte. Jenta er jo fullstendig urimelig, og det kommer bedre fram hvis du ler litt godmodig med din mor og sier f.eks at babyen din okkuperer bare din egen livmor, hun kan fint lage sin egen baby når hun vil selv om du har en i magen. Du kjenner vel henne godt nok etterhvert til å se hvor hun forsøker å stikke, så du kan være forberedt.

Skrevet
Jeg må si jeg er forundret over moren din som forteller deg dette i det hele tatt. Nøyaktig hva er det hun ønsker å oppnå? Det eneste hun oppnår er jo at du blir lei deg.

Akkurat det tenkte jeg også. Moren din er en brikke i dette spillet hun også, spørs om det hjelper å si noe til henne, men syns det er dårlig gjort av henne å innta en så ubetenksom holdning overfor deg og la all omtanke om omsorg dreie seg om din søster. Hvor er faren din i dette?

Skrevet

Huff,så kjedelig da.

Men det hun sier går jo rett hjem til dine foreldre,ikke noe rart hun holder på spør du meg.

Her er det mor og far som må si i fra mener jeg :gjeiper:

Gjest Aminata
Skrevet

På en måte kan jeg forstå søsteren din. Du fremstår som veldig vellykket, sannsynligvis skryter foreldrene dine en del av deg, kanskje når du ikke er der. Tro meg, hun kjenner nok på kroppen at du har det "bedre" enn henne. Tenk så slitsomt det er å leve i skyggen av et annet menneske hele livet? Klart hun prøver å stikke hodet ut av skyggen.

På en annen side så oppfører hun seg utrolig barnslig, og burde ikke bli gravid ut av sjalusi. Det er jo uansvarlig. Jeg tror du burde snakke med foreldrene dine om dette i første omgang, og så ta det opp med søsteren din. Men prøv å oppføre deg som den voksne. Det høres faktisk ut som om søsteren din sliter skikkelig med noe. Hun trenger hjelp, ikke mer motstand!

Vet at jeg anser henne som et offer, men jeg mener hun trenger hjelp til å takle sjalusien sin og til å innse at hun gjør noe galt.

Skrevet

Vis dem dette innlegget. De ser bare at du har det bra og at du klarer deg selv, mens søsteren din trenger mer støtte hjemmefra. At du har disse negative følelsene og tankene aner de sikkert ingenting om. Søsteren din ser opp til deg og vil gjerne bli som deg, og det irriterer henne sikkert at hun aldri kan ta deg igjen, for du ligger alltid et hestehode foran. Men foreldrene deres må slutte og behandle henne som et barn, for hun er ikke lenger et barn.

Jeg skjønner deg, for min samboer har en lillebror som er ganske lik din søster...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...