Ødeleggende sjalusi

[Gjest Gjest]

Jeg ble kjent med en gutt for litt over et år siden. Husker han snakket om at han ble gæren av sjalu jenter... Jeg var avslappet og jattet med om at sjalusi er noe tull. Mens sannheten var at jeg tidligere hadde vært ekstremt sjalu selv. Jeg prøver å ikke være sjalu når jeg har kjæreste, men det er ikke så lett.

Jeg og gutten ble etter hvert gode venner, og nå er vi på dealer`n. Han tror fortsatt at jeg ikke er mye sjalu. Han har drøssevis med venner, og det synes jeg er hyggelig, men det stikker litt når han skal ut på kaffe med venninner eller er ute på byen med kompiser. Han er et av de mest sosiale menneskene jeg kjenner, og det må han få fortsette å være. Jeg vet at det ikke er noe vits i å være sjalu. Skjer det noe dritt, så skjer det selv om jeg bekymrer meg eller ikke.

Jeg vet at den forrige dama hans var mistenksom, logget seg inn på mailen hans, leste smser, spurte anklagende om han hadde hatt det gøy ute på byen uten henne osv... Jeg kommer aldri til å snoke! Har ikke lyst til å virke anklagende heller, men det kan man jo lett bli når man er sjalu.

Ved å late som at jeg ikke er sjalu, har jeg faktisk blitt mindre sjalu. Men helt kvitt sjalusien er jeg ikke.

Et forhold overlever best hvis man har frihet til å gjøre det man vil og at man stoler på hverandre, ikke at man kveler hverandre og ikke vil la kjæresten omgås potensielle fristelser. Det høres så lett ut, men er vanskelig.

Råd?

[Mir]

Råd : Bruk søkefunksjonen så finner du en hel haug av lignende tråder med mange svar =)

[Gjest MikeWaters]

Jeg ble kjent med en gutt for litt over et år siden. Husker han snakket om at han ble gæren av sjalu jenter... Jeg var avslappet og jattet med om at sjalusi er noe tull. Mens sannheten var at jeg tidligere hadde vært ekstremt sjalu selv. Jeg prøver å ikke være sjalu når jeg har kjæreste, men det er ikke så lett.

Jeg og gutten ble etter hvert gode venner, og nå er vi på dealer`n. Han tror fortsatt at jeg ikke er mye sjalu. Han har drøssevis med venner, og det synes jeg er hyggelig, men det stikker litt når han skal ut på kaffe med venninner eller er ute på byen med kompiser. Han er et av de mest sosiale menneskene jeg kjenner, og det må han få fortsette å være. Jeg vet at det ikke er noe vits i å være sjalu. Skjer det noe dritt, så skjer det selv om jeg bekymrer meg eller ikke.

Jeg vet at den forrige dama hans var mistenksom, logget seg inn på mailen hans, leste smser, spurte anklagende om han hadde hatt det gøy ute på byen uten henne osv... Jeg kommer aldri til å snoke! Har ikke lyst til å virke anklagende heller, men det kan man jo lett bli når man er sjalu.

Ved å late som at jeg ikke er sjalu, har jeg faktisk blitt mindre sjalu. Men helt kvitt sjalusien er jeg ikke.

Et forhold overlever best hvis man har frihet til å gjøre det man vil og at man stoler på hverandre, ikke at man kveler hverandre og ikke vil la kjæresten omgås potensielle fristelser. Det høres så lett ut, men er vanskelig.

Råd?

Det er forskjell på å være sjalu, og sykelig sjalu. Førstnevnte kan være greit og positivt i et forhold, så lenge man ikke blir livredd og hysterisk bare man hører ordet. MEN sistnevnte er en sikker vei til utroskap, samlivsbrudd og evig pine.

[Gjest Gjest]

Det er forskjell på å være sjalu, og sykelig sjalu. Førstnevnte kan være greit og positivt i et forhold, så lenge man ikke blir livredd og hysterisk bare man hører ordet. MEN sistnevnte er en sikker vei til utroskap, samlivsbrudd og evig pine.

På hvilken måte kan sjalusi være positivt? Bortsett fra at man kan føle seg verdsatt, istedet for kvalt i noen tilfeller.

Tittelen er ødeleggende sjalusi. Dvs sistnevnte. Men det må jo gå an å kurere det?

[Gjest MikeWaters]

På hvilken måte kan sjalusi være positivt? Bortsett fra at man kan føle seg verdsatt, istedet for kvalt i noen tilfeller.

Tittelen er ødeleggende sjalusi. Dvs sistnevnte. Men det må jo gå an å kurere det?

Mild sjalusi kan jo gi en bekreftelse på at man er glad i noen og redd for å miste dem, men er sjalusien ødeleggende så er den selvsagt farlig.

Kurerere sjalusi? Hmmmmmm, en start er jo å være åpen med seg selv og sin partner, så får man se på hilke faktorer som gjør en så himla sjalu, ofte er det utilstrekkelighet, usikkerhet, frykt.....

Sikkert ikke umulig, men vil tro det er vanskelig. Alternativt kan man finne seg en partner med samme "lidelse"