Han er interessert, jeg er forvirret..

[Gjest TS]

Jeg har havnet i en situasjon som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere, og vil derfor gjerne ha noen råd.

Jeg er 24, og har en fem år yngre bror. Han har forsåvidt ingenting med denne saken å gjøre, annet enn at han er en av linkene til gutten dette gjelder. En barndomskamerat av min bror (like gammel), har over den siste måneden vist meg en ny type interesse. Han er i tillegg lillebroren til en jeg hadde noe på gang med for noen år siden.

Jeg møtte han jevnlig for i barndommen, da som en venn av min bror. Nå kan jeg ikke huske å ha møtt han på 6-7 år, og han har naturigvis forandret seg ganske mye på denne tiden (fra 12 til 19 år). Han har blitt eldre rent fysisk, altså at han ser ikke ut som en liten gutt lengre, og også langt mer moden. Jeg har i mellomtiden "datet" storebroren hans, men det var egentlig aldri veldig seriøst fra min side. Han fikk sterke følelser veldig fort, jeg fikk ikke, og det var en litt vanskelig avslutning på det hele. Dette vet nok ikke han alt dette gjelder - tror jeg.

Så møtte jeg denne barndomskameraten/lillebroen i felles hjemby i vår, og senere i en konfirmasjon. Da snakket vi ikke veldig mye med hverandre, men de samtalene som var (særlig i konfirmasjonen) handlet da om diverse barndomsminner, hva vi driver med nå, o.l. I det hele tatt ganske hyggelig. Så søkte han meg opp på facebook, og la meg til som venn. Helt greit det, jeg har mange litt "perifere" folk som venner, og syns det er artig å se hva gamle kjente driver med. Det gikk litt tid uten noen kontakt på facebook, før han kommenterte en status jeg hadde nylig, der jeg skrev om å reise tilbake til hjembyen for en ukes tid; "Artig med tur til <by>, ja! Kanskje vi snakkes!". Jeg tenkte ikke noe mer på det der og da.

Så møttes vi tilfeldigvis på byen en kveld etter separate vorspiel, og ble sittende og snakke med noen felles bekjente, og sammen. Det var veldig hyggelig, og jeg syns det var nesten litt imponerende (i mangel av et bedre ord) hvor mye han hadde modnet i forhold til min bror som altså er jevngammel. Vi fikk en bedre og bedre tone, og med ett kjente jeg en slags kribling i magen. Å bli sjarmert skjer jo med jevne mellomrom, og det var liksom ingen "big deal". Jeg avskrev hele greia, fordi han er yngre, og pga av "omstendighetene". Senere samme kveld var vi en gjeng som delte maxitaxi hjem, deriblant jeg og denne gutten. Vi skulle av helt til slutt, og stod og snakket litt etter vi kom frem. Så tar han to skritt frem, legger hånden på midjen min og gir meg det mest elektriske kysset jeg noen sinne har fått. Jeg kunne smeltet vekk der og da. Han tok hånden min, sa han ville se meg dagen etter, jeg nølte. Jeg fikk et langt og fantastisk kyss til, før jeg gikk hjem. Det endte med at jeg reiste tilbake til byen jeg bor i, uten å se han igjen - selv om jeg innerst inne ikke ville noe annet enn nettopp det. Etter det fikk jeg denne meldingen på facebook;

"Takk for en fantastisk avslutning på kvelden. Det var magisk. Sees vi snart?"

Og .. ja.... nå er jeg litt i villrede. Jeg vet ikke om jeg skal - eller kan - plukke opp denne tråden, eller om jeg bør la det hele ligge. Som sagt var ikke avslutningen med hans bror helt uproblematisk, og når han i tillegg er en del yngre OG en barndomsvenn av min lillebror.. så føles det litt.. vanskelig og rart.

Noen kommentarer/tanker?

[Gjest Gjest]

Det jeg finner betenkelig med dette, er at du har vært sammen med broren hans. Han har kanskje fortsatt følelser for deg, og jeg tror det vil bli en dårlig stemning dersom du nå blir sammen med den yngre broren. Dere kan vel gi det litt tid, slik at en litt rolig tilnærming til dette kanskje kan gjøre det enklere. Vanskelig å si. Sånne ting er aldri ideelle, og kan skape virkelig splid mellom brødre.

[Gjest TS]

Takk for svar!

Ja, det jeg syns er vanskeligst i alt dette er historikken med broren hans.. Særlig siden det endte såpass dårlig.. Alderen og alt det der syns jeg ikke er særlig gøy, men det hadde gått greit.

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal forholde meg til alt dette, så hodet sier at jeg bare bør la være å ta kontakt med han overhodet, mens hjertet sier at jeg bør gjøre det med en eneste gang..

Kan legge til at det jeg og broren aldri var et "offisielt" par, men at vi datet en del. Altså var mye sammen, gjorde ting, sjekket ut hva som kunne bli mellom oss. Grunnen til at det tok slutt var at han fikk veldig sterke følelser som jeg ikke kunne gjengjelde, så jeg skjønner jo at han ikke kommer til å syns det er hyggelig hvis noe skjer med meg og lillebroren..

[I Grosny]

Hvis storebror elsker deg, så vil han gi deg det fineste som finnes i verden, sin egen lillebror.

Hvordan storebror vil takle dette er det bare en i hele verden som kan si. Og det er bare storebror.

Er det aktuelt å snakke med storebror? Litt forsiktig?

Hadde jeg hatt en lillebror, så hadde jeg med glede gitt han til min x (men jeg vil jo ikke ha henne, så det kan neppe sammenlignes). Hvis noen har en kjekk, enslig lillebror i alder 43-53 år, så send meg en PM

Dette innlegget er i en spøkefull tone, men alvorlig ment.

Endret 2. desember 2009 av I Grosny

[Gjest TS]

Noen flere synspunkter? Vil veldig gjerne høre hva andre tenker.

[Gjest Gjest]

Jeg ser dilemmaet. Hva med å snakke med ham og be har "klarere" dette med storebror? Da slipper du å sitte med ansvaret dersom det skulle oppstå vonde følelser. Synes det er et rimelig krav all den tid det er han som tar initiativet her.

[Supramundane]

Jeg tenker at storebror vil bli et problem, og kanskje et litt for stort problem? Eneste måten å finne det ut på er jo å ta det opp med han.

[Gjest TS]

TS her igjen.

Jeg hadde holdt avstand helt til nyttårsaften, da vi igjen var forent i felles hjemby og havnet på samme nyttårsfest. (Jeg visste ikke at han skulle være der, da hadde jeg nok ikke gått)

Det var forferdelig vanskelig å være der, magen min kriblet og følelsene løp løpsk. Mye frem og tilbake, men vi endte til slutt opp hjemme hos han.. Som om det ikke var nok så ble vi til de grader tatt på fersken av hans bror, som altså på en måte er min eks. Han fløy i flint, og skjellte oss ut etter noter. De ble også fysiske med hverandre da jeg skulle forsøke å komme meg ut av huset (med halen mellom beina).....

Nå har jeg flere titalls ubesvarte anrop fra yngstebroren, og vet ikke hva jeg skal gjøre.. Tar kritikk på at vi havnet i den situasjonen til å begynne med, men jeg er rett og slett bergtatt..

[Skyld]

Drit i storebroren. Nyt hva du har med lillebroren. Tadaah!

[Gjest Gjest_Lillan_*]

Storebror blir nok et problem viss han fortsatt har følelser for deg. Men noen ganger må man faktisk velge. Jeg mistet min beste venn da jeg ble sammen med kjæresten min for 3,5 år siden. Jeg tenker på min "bestevenn" nesten hver dag, men jeg angrer ikke på at jeg ble sammen med min kjære. Angrer bare på at jeg, i det øyeblikket jeg sa ja til min kjære, mistet min beste venn. Noen valg er vanskeligere å ta enn andre. Hva føles riktig? Er det en mulighet for at han kommer over det. Hva sier magefølelsen?

Om dette er en du er villig til å satse på/ ser en fremtid sammen med, så kjør på. (men ta litt hensyn til storebror som kanskje må lide litt under deres voldsomme forelskelse)

Om du bare er ute etter spenning og en liten fling, så ville jeg funnet noen andre =)