Er det sant at damer som har best forhold til sin far..

[Gjest Gjest<petter>]

Jeg leste et sted at hvis du er mann..så bør du satse på de damene som har et nært og kjærlig forhold til sin far. Altså ingen mammajenter..! Jeg har tre lange forhold bak meg. De to første damene var mammajenter...og mildt sagt vanskelige å leve med. Kjæresten min de siste åtte årene er helt annerledes. Hun har et supert forhold til faren sin...og er også super å leve med. Er det tilfeldig eller hva...??

Noen som har tenkt på dette..???

[Gjest Supermimz]

Det er litt urealistisk å plassere alle verdens damer i bås basert på de 3 du har vært sammen med.

Din teori stemmer ikke ovenfor meg forresten.

[Gjest Gjest]

Har vært gift i 12 år nå, vi har et helt fantastisk forhold basert på tillit, kjærlighet, gjensidig respekt og omtanke. Faren min døde da jeg var bare 2 år gammel, har ikke vokst opp med noen stefar heller.

[Gjest Gjest<petter>]

Det er litt urealistisk å plassere alle verdens damer i bås basert på de 3 du har vært sammen med.

Din teori stemmer ikke ovenfor meg forresten.

Var ikke meningen å sette noen i bås..men utsagnet stemmer jo for min del. Vet jo at det kan være veldig tilfeldig..men lurer likevel,særlig siden jeg har både kompiser og andre i fam.som også har erfart det samme....

[Gjest Gjest]

Kanskje jentene som er pappajenter har ubevisst lært seg å forstå menn bedre, og blitt mer vant til dem.....

[einna]

Jeg er "pappajente", og tror kanskje jeg kan være en smule lettere å leve med for en annen mann, fordi jeg opp gjennom årene har fått masse "mannlige" innspill fra en mann jeg respekterer og setter høyt.

Holdninger og verdier han viderefører vil vel gjerne passe bra med andre menns holdninger.. (Generalisering selvfølgelig, men et enkelt poeng). Dessuten hadde jeg nok ikke valgt en mann som hadde totalt forskjellig livssyn enn meg, spesielt ikke når jeg har opplevd en sterk, tilstedeværende farsfigur/mannlig rollemodell. Så flere faktorer spiller nok inn, og er tett sammenvevd.

Ellers tror jeg at det blir litt for enkelt å trekke en slik bastant slutning, alle ER forskjellige

[Gjest n]

Kan godt hende det.

Kanskje gutter som vokser opp med alenemødre også blir bedre partnere.

[Gjest Glør]

Jeg tror ikke det behøver å ha så mye med akkurat faren å gjøre, men jenter som har brukt mye tid med gutter og menn vil jo ha litt større forståelse for hankjønn også, og det vil jo kunne gjøre egne forhold litt mer knirkefri.

Jeg er både pappajente og har hatt mange guttevenner, og føler vel at det er det å ha kompiser på min egen alder som har lært meg mest om menn som kan være relevant i mitt eget parforhold, siden foreldrene mine sitt forhold tilhører en helt annen generasjon og har ett annet grunnlag.

[Gjest Purple Haze]

Kan godt hende det.

Kanskje gutter som vokser opp med alenemødre også blir bedre partnere.

Det blir vel også en generalisering, men jeg skal innrømme at jeg har tenkt tanken selv også. Ser i hvert fall at mine to sønner har tatt til seg mye av det jeg har prøvd å "lære" dem ang jenter, og at de er veldig hensynsfulle og behandler jenter med respekt. Det er jeg veldig glad for.

Selv var jeg pappajente da jeg var liten, men fikk et mye nærere forhold til min mor da jeg ble større.

For min egen del, tror jeg at jeg forstår menn bedre, fordi jeg alltid har hatt mange guttevenner. Var en av gutta gjennom hele oppveksten, og tror det har preget meg mer enn forholdet til faren min.

[Gjest imli]

Har et godt forhold til begge foreldrene mine jeg

[Gjest Diane]

Jeg har det jeg vil beskrive som et veldig godt forhold til begge foreldrene mine, men pappa står meg nok enda litt nærmere enn mamma. Det er nok fordi er likere i personlighet, og jeg føler at det er lettere å snakke med ham. Mamma er veldig følelsesmenneske, og får helt angst hvis de hun er glad i, ikke har det bra. Da kan det være greit å snakke med pappa som har et mer realistisk forhold til ting, og ser løsninger fremfor problemer.

Han har virkelig sett meg på godt og vondt, så han er nok, et av de menneskene som kjenner meg (og mine svakheter og styrker) best her i verden.

For å svare på trådstarters påstand: Jeg tror kanskje det kan ligge noe i det som blir påstått. Jeg merker i alle fall at jeg forstår mannfolklogikk bedre enn et par av venninnene mine. Typisk fnisete mammajenter. Men dette blir jo igjen generaliseringer.

Endret 2. desember 2009 av Diane

[bonafide]

Jeg leste et sted at hvis du er mann..så bør du satse på de damene som har et nært og kjærlig forhold til sin far. Altså ingen mammajenter..!

Jeg håper ikke dette stemmer, for jeg er klart en mammajente! Jeg hadde veldig god kontakt med far også, men det var mer i tennårene. Nå som jeg har blitt litt eldre så snakker jeg mindre med pappa, mens mamma snakker jeg med hver eneste dag. Har kjæreste, og det plager ikke han (vi har snakket om det), og mamma er veldig klar på at hun ikke skal være masete eller lignende. Så hun er ikke en sånn slitsom svigermor Og jeg tror kjæresten er veldig glad i meg uansett om jeg er mamma- eller pappajente jeg.. Så lenge jeg er jenta hans nå så spiller det vel ingen rolle..? :rødme:

[Gjest Gjest]

Jeg merker i alle fall at jeg forstår mannfolklogikk bedre enn et par av venninnene mine.

Jeg forstår også mannfolklogikk svært godt, har vokst opp med flere brødre i tillegg til far og mor, men det er mor jeg står nær. Far har vært en litt distansert far, jeg husker at jeg mange ganger i såre stunder ønsket å spørre mor hva far hadde imot meg. Hverken far eller brødre viste særlig interesse for å ha et nært forhold til meg, så jeg vil ikke betegne oppveksten som en god læringsarena i forhold til relasjoner til menn.

Mannfolklogikken bidrar nok til å unngå å skape, og å løse konflikter i mine forhold, men jeg tror ikke det er det som skulle ligge til grunn for at tette far-datterforhold eventuelt kan gi bedre kjærlighetsforhold. Da tror jeg det går på at far og datter setter pris på hverandre, forsøker å forstå hverandre og bygger et fellesskap, og at datteren innebygger den relasjonskompetansen, tilliten og respekten til forhold til menn senere.

Eller sagt på en annen måte, mannfolklogikk reduserer gnisninger, men som lim i et forhold er kvinnekjærlighet bedre.

Jeg tror også at jenter som har et godt forhold til far, er tryggere og kresnere når de vurderer partnere. At de gjenkjenner ekte menn og føler skepsis til menn som ikke holder mål, og derfor er mindre sårbare for å falle for drittsekker.

[Gjest Shock]

Jeg har et dårlig forhold til min far, og har alltid hatt det.

Og kan ærlig si at en oppvekst med en hobby-alkoholisert far, som banka meg og min mor helseløs hver gang han følte for det, har ødelagt relativt mye med mine forhold.

Jeg blir livredd hver gang min kjære hever stemmen til meg, eller peker på meg. Hater at han drikker. Ikke fordi jeg tror han kommer til å slå, men av ren refleks. Hever han en hånd mens han er irritert dekker jeg automatisk til hodet mitt i frykt for et slag..

Jeg er veldig vannskelig å ha med å gjøre, og jeg har ganske mange "nykker" når det gjelder forhold. Og ja, jeg skylder på faren min, da han alltid har vært det eneste mannlige forbildet jeg har hatt.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er noe i det ja. Men det betyr selvfølgelig ikke at man får det vanskeligere dersom man er mer mammajente, for eksempel kan det jo hende mamma er i et velfungerende forhold med mannen sin/faren din, og man lærer jo mye av den rollemodellen som er av samme kjønn. Også er det sikkert veldig mange unntak fra regelen.

[MissStiles]

Jeg har alltid hatt best forhold til mamma. Men etter at jeg flytta ut hjemme ifra så fikk jeg et bedre forhold med pappa. Trenger jeg hjelp til noe, f.eks. om det er noe som skal fikses i leiligheten, så stiller han alltid opp. Tror han liker å hjelpe til!

[Gjest Diane]

Jeg tror også at jenter som har et godt forhold til far, er tryggere og kresnere når de vurderer partnere. At de gjenkjenner ekte menn og føler skepsis til menn som ikke holder mål, og derfor er mindre sårbare for å falle for drittsekker.

Støtter den så absolutt! Jeg tar meg selv ofte i å lete etter menn med samme egenskaper som faren min. Altså, snille, ærlige, tålmodige, ambisiøse menn, med godt verdigrunnlag.

Jeg ser hvor godt han og moren min har det sammen, så hvorfor skal jeg nøye meg med noe mindre?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Støtter den så absolutt! Jeg tar meg selv ofte i å lete etter menn med samme egenskaper som faren min. Altså, snille, ærlige, tålmodige, ambisiøse menn, med godt verdigrunnlag.

Jeg ser hvor godt han og moren min har det sammen, så hvorfor skal jeg nøye meg med noe mindre?

Samme her..

[Gjest Gjest]

Jeg tror også at jenter som har et godt forhold til far, er tryggere og kresnere når de vurderer partnere. At de gjenkjenner ekte menn og føler skepsis til menn som ikke holder mål, og derfor er mindre sårbare for å falle for drittsekker.

Jeg har aldri forstått meg på hverken faren eller broren min, men likevel er jeg som du beskriver her... Jeg kan spotte en drittsekk på flere meters avstand. Det er kanskje derfor jeg har kuttet dem ut i livet mitt, for de gir meg ingenting annet enn vonde følelser og tanker. Jeg fikk endel guttevenner fra jeg var 17 år, og det har lært meg masse om gutter og menn som jeg har tatt med meg videre.