Han gir sjelden livstegn når han er borte

[Gjest XXena]

Samboeren min er på alle måter verdens mest fantastiske. Jeg har så lite å klage på at jeg egentlig burde holdt kjeft. Men i alle forhold skjer det jo til tider ting som gjør at man blir irritert. Her har situasjonen eskalert i går kveld/ i dag, på grunn av følgende:

Han har vært i Sverige sammen med gutta. Jeg har ingenting imot at han tar seg en guttetur i ny og ne, det er bare fint det. Jeg synes det er viktig å pleie venner uten hverandre, så ingen sjalusi der. Det eneste jeg har bedt ham om, er å sende melding når de kommer fram, og når de var hjemme (jeg var ute da han kom tilbake) fordi jeg kjenner gjengen. De kjører kjempefort, mye over fartsgrensa, og jeg bekymrer meg jo selvfølgelig for at noe kan gå galt. Uansett, han sendte aldri melding da han kom fram eller da han kom hjem. Han sendte et par søte sms i løpet av tida der, så jeg visste jo at han var i live.

Jeg har en jobb som krever at jeg reiser mye, og han er alltid VEEEELDIG oppsatt på å holde kontakt når jeg reiser bort. Dette nevnte jeg for ham i går. "Hva om du ikke hadde hørt fra meg da jeg landet i Istanbul og ble sittende å vente på livstegn i tre dager?" Da trakk han på skuldrene, og mente at det var noe annet, siden de stedene jeg drar visstnok er skumlere. Dessuten drar han sammen med mange, jeg drar bare sammen med en, maks to andre. Og, påstod han, han stoler mer på seg selv fordi han vet at han kan forsvare seg fysisk enn det jeg gjør.

Ok, forsåvidt greie nok argumenter, det, sa jeg. Men han vet jo at jeg bekymrer meg, koster det da så mange kalorier å sende EN eneste sms? Jeg krever ikke noe langt referat, liksom.

Egentlig ikke noe stort problem, men temaet kommer alltid på bane etter disse kompisturene hans. Hva synes dere jenter? Er det jeg som overreagerer? (Jeg er åpen for at det er en mulighet).

Og gutter/menn: Gir dere ofte livstegn når dere er borte?

[LaFemme]

Så lenge han gir lyd fra seg i form av søte smser og ikke utelater å høre fra seg i det hele tatt, så hadde jeg ikke tatt det så tungt. Jeg kan stadig vekk glemme sånne ting hvis jeg er på tur eller ute med venninner og har det moro.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det så mye verre at jenta reiser vekk enn gutten? Hvis en krever oppdatering selv, kan en jo ta igjen med samme mynt i det minste

[Gjest MikeWaters]

Samboeren min er på alle måter verdens mest fantastiske. Jeg har så lite å klage på at jeg egentlig burde holdt kjeft. Men i alle forhold skjer det jo til tider ting som gjør at man blir irritert. Her har situasjonen eskalert i går kveld/ i dag, på grunn av følgende:

Han har vært i Sverige sammen med gutta. Jeg har ingenting imot at han tar seg en guttetur i ny og ne, det er bare fint det. Jeg synes det er viktig å pleie venner uten hverandre, så ingen sjalusi der. Det eneste jeg har bedt ham om, er å sende melding når de kommer fram, og når de var hjemme (jeg var ute da han kom tilbake) fordi jeg kjenner gjengen. De kjører kjempefort, mye over fartsgrensa, og jeg bekymrer meg jo selvfølgelig for at noe kan gå galt. Uansett, han sendte aldri melding da han kom fram eller da han kom hjem. Han sendte et par søte sms i løpet av tida der, så jeg visste jo at han var i live.

Jeg har en jobb som krever at jeg reiser mye, og han er alltid VEEEELDIG oppsatt på å holde kontakt når jeg reiser bort. Dette nevnte jeg for ham i går. "Hva om du ikke hadde hørt fra meg da jeg landet i Istanbul og ble sittende å vente på livstegn i tre dager?" Da trakk han på skuldrene, og mente at det var noe annet, siden de stedene jeg drar visstnok er skumlere. Dessuten drar han sammen med mange, jeg drar bare sammen med en, maks to andre. Og, påstod han, han stoler mer på seg selv fordi han vet at han kan forsvare seg fysisk enn det jeg gjør.

Ok, forsåvidt greie nok argumenter, det, sa jeg. Men han vet jo at jeg bekymrer meg, koster det da så mange kalorier å sende EN eneste sms? Jeg krever ikke noe langt referat, liksom.

Egentlig ikke noe stort problem, men temaet kommer alltid på bane etter disse kompisturene hans. Hva synes dere jenter? Er det jeg som overreagerer? (Jeg er åpen for at det er en mulighet).

Og gutter/menn: Gir dere ofte livstegn når dere er borte?

Det burde være en liten sak for ham å gi beskjed når han kommer fram o.l. glemmer han seg bare eller?

[FangeLiv]

Sånn er det her også. Før ble jeg sint og fortalte ham hvor dårlig gjort det er mot meg som har lett for å bekymre meg og tro det verste (type min elskede mann er malt til kjøttdeig og smurt utover panseret på en møtende bil).

Har slutta å mase om det nå, ringer/smser ham aldri når han er på guttetur. Og de siste par gangene har han jammen sendt livstegn både to og tre ganger ila en helg.

Så her var løsningen mye mas og klaging fra meg, så påtatt likegyldighet, og da først tok han det

[Gjest Gjest]

Jeg synes han har en noe likeglad holdning til deg. Det tar ikke lange tiden å gi en kort beskjed, og han vet at du venter på den. Likevel gidder han ikke. Litt sånn "ute av sinn -" osv.

Jeg hadde reagert dersom typen min hadde gitt blaffen på den måten. Er jeg borte, gir jeg lyd fra meg, når han er ute og reiser gjør han det samme. Det har aldri vært noe problem for noen av oss, det tar ikke noe tid, og er en betryggelse for den som er igjen hjemme.

[Gjest Gjest]

Jeg ringer/sms'er aldri samboeren min om det ikke er noe viktig jeg må gi beskjed om, spiller ingen rolle hvem av oss som drar bort. Han ringer stort sett flere ganger hver dag. Ringer ikke han så snakkes vi jo igjen en annen dag.

Ulykker orker jeg ikke tenke på engang, da ville jeg blitt tullete i hodet mitt. Også ville jeg jo fått beskjed om det uansett.

[Gjest Gjest]

Jeg liker også godt å få en sms når han har kommet frem. Men, det glemmer han ikke rent sjelden. Jeg må inrømme at jeg også glemmer det av og til når det er jeg som er på tur.

Men, jeg hører stort sett fra han hver dag. Han pleier alltid å sende meg en sms når han går å legger seg, og av og til en i løpet av dagen. Må si at jeg alltid sover litt bedre de dagene hvor jeg har fått melding om at han er tilbake på hotellet og i seng. Vet ikke helt hvorfor. Jeg er ikke redd for at han er utro eller noe. Og om han var det så vet jeg jo at han kunne ha sendt den sms´en fra hvor som helst (med hvem som helst til stede), men jeg liker nå å få en natta-melding uansett.

Så lenge du faktisk får meldinger fra han så hadde jeg ikke tatt det så ille opp at det ikke kommer en med en gang han kommer frem. Si det gjerne til han at du ønsker det, men jeg hadde ikke laget noen krangel ut av det. Det hadde det ikke vært verd for min del hvertfall.

[Gjest XXena]

Han er veldig omtenksom ellers. Han sier at han "glemmer" det, men det kan også virke som om han ikke går veldig inn for å huske det, heller. Jeg stiller spørsmål ved hvorfor spillereglene er annerledes for meg. Han vet jo hvor skoen trykker, så det burde være greit å lette trykke litt...(?) Det var hovedsakelig det argumentet som gjorde meg irritert, i grunn. Synes det blir feil av ham å forvente at jeg skal ta hensyn, hvis han ikke gjør det tilbake.

[Supramundane]

Jeg syns ikke du er urimelig. Jeg forventer at min samboer gir beskjed om at han har kommet trygt frem når han drar på tur, det syns jeg bare skulle mangle. Det er jo koblet med at han ikke lengre bare har seg selv å ta hensyn til!

[Gjest Gjest]

Ulykker orker jeg ikke tenke på engang, da ville jeg blitt tullete i hodet mitt. Også ville jeg jo fått beskjed om det uansett.

For oss som har litt lettere "angst" for slike ting, (jeg har snakket med flere som har det samme problemet som meg) så er det ikke slik at det er et bevisst valg man tar. Man prøver å så godt man kan å ikke tenke slik, men det er IKKE lett. Alle jeg har snakket med ville gitt utrolig mye for å kunne tenke som deg!

Kjæresten min er slik som aldri bekymrer seg og han er heller ikke det ivrigste til å ringe eller sende melding. Etter at vi har snakket om dette mange ganger, har han blitt flinkere til å gi lyd fra seg og jeg har blitt flinkere til å slappe av, fordi jeg vet at han tenker på meg selv om det ikke renner inn med meldinger.