Tråden for de lykkelige!

[MissCoverdale]

Merker jeg blir litt småparanoid av å lese om snoking, utroskap, fysisk/psykisk mishandling, osv.. En kan lett få inntrykk av at "alle" har det slik.

Så jeg vil gjerne høre erfaringer fra dere som er lykkelig gift/samboer/kjæreste:) Gjerne dere som har noen år på baken, om hvorfor den rette er den rette, hvordan dere møttes, hvor bra sexlivet er, egentlig det meste som gjør at dere har et fint forhold.

[nessi]

Min mann og jeg har vært sammen i snart 8 år - gift i 5. Vi møttes via internett og flyttet mer eller mindre sammen 2 uker etter første treff (maila i 2 uker før vi møttes på kino) Vi har det ikke perfekt sammen til enhver tid, men det tror jeg ikke noe på at noen har.

Vi har vært gjennom mye sykdom, mistet flere nære familiemedlemmer og har i tungetider vist at vi klarer å støtte hverandre og søke trøst hos hverandre.

Han har sider som irriterer meg som fy, men han har flest fantastiske sider, og når jeg blir irritert prøver jeg å si til meg selv at jeg må fokuserer på det han gjør som er bra og ikke det som ikke er helt som jeg vil. Han tror jeg er flinkt til det samme. Vi er også flinke til å prate om ting, når det er noe som irriterer en av oss. Det ble vi enige om tidlig i forholdet at vi MÅ gjøre. Vi gir begge den andre tid og anledning til å pleie sine interesser og venner jevnlig.

Vi prøver å minst en gang i året få til en helg hvor vi reiser bort på hotell sammen, for å bare kunne nyte hverandre uten forpliktelser. Vi behøver ikke å reise langt av gårde, bare bort fra heimen.

Jeg elsker han over alt i verden og håper vi skal klare oss gjennom alle hindre som jeg vet vi kommer til å møte i årene fremover. Det gjelder å nye alle de gode dagene, og de er heldigvis i stort flertall.

[Gjest Syrin_Ulven]

Eg skal innrømme eg har snoket 2-3 ganger før. Grunnen er vel ikkje viktig, men det var pga ein hendelse og pga noe eg fant på pc når eg leita etter ei mappe eg trengte til min pc.

Men sånt gjør eg ikkje nå. Vi har vært sammen i over 6 år, 2 av de var dårlige fordi vi blei for vant til å være med hverandre, dagene var like, forelskelsen og spontaniteten var forsvunnet, det var rett og slett blitt kjedelig og vi var meir som venner (for min del iallefall, sexen forsvant fordi eg blei så lei av at det var det samme hver gang og vi omtrent planla når vi skulle gjøre det i forkant). Men vi tok tak i det tilslutt når vi holdt på å gå ifra hverandre (og etter hendelsen nevnt over) og fikk oss tilbake til de gode årene.

Han er den rette fordi han kjenner meg bedre enn eg kjenner meg sjøl. Han elsker meg for den eg er , selv om eg er litt humørsjuk, irritabel og slem til tider, og ikkje bare for hvordan eg ser ut. Han er der alltid når eg trenger han. Han tenker på meg meir enn seg sjøl (som sikkert ikkje alltid er ein god ting), og er villig til å gjøre hva som helst for meg. Fordi det er ingen i verden som er som han, og det fins ingen eg heller vil legge meg til å sove med eller å våkne opp ved siden av. Han merker når eg er i dårlig humør, og muntrer meg opp bare ved å gi meg ein klem. Han betyr veldig mye for meg. Han er mannlig, skjønn, kosete, tøff, barsk, deilig, god i senga, omtenksom, flott, kjærlig, ein fin mann og eg har ingen tvil om at han vil bli ein god far når den tid kommer. :rødme:

Vi møtes hos han ein sommar for over 6 år siden, på mini "fest". Hadde ei eks-venninne (og fant ut ei eg er i slekt med og var forelska i han) med der som ville huka tak i han men han var bare interessert i meg og vi utveksla tlfnr Vi teksta stort sett hver dag og eg var innom ganske ofte, og var med på fest hos han i helgene. Vi rota og koste oss i ca 3 mnd før vi blei sammen

Sexlivet er jævlig bra. Vi holder ikkje på i evigheter, og han får meg til å komme på 5 minutter, 10 minutter om eg virkelig holder igjen. Varierer hvor ofte vi gjør det, fra hver dag til ein gang i uka. Spørs på meg egentlig :gjeiper:

Forholdet vårt fungerer og er fint, fordi vi er ganske like men samtidig ulike. Vi har samme humor, nesten samme smak innen musikk og film, vi liker være med hverandre, men liker å få litt aleinetid hver dag også. Vi støtter hverandre om det er noe vi vil oppnå, og trøster hverandre når ting går galt. Vi har alltid noe å snakke om, men klarer også å nyte hverandres selskap i stillhet. Vi har noenlunde likt syn på viktige og uviktige ting i livet. Vi er bestevenner og elskere i ein nydelig pakke. Og vi er glade i hverandre og elsker hverandre veldig mye

Det skal sies, noen ting han gjør eller lar være å gjøre irriterer meg grenseløst, men han føler sikkert det samme med ting eg gjør/ikkje gjør. Men han, og eg, har jo mest bra sider siden vi holder sammen gjennom tykt og tynt

Eg sier ikkje at forholdet er perfekt eller at alt er rosenrødt 24/7, det er mye som eg/vi gjerne skulle vært foruten. Men det fungerer, vi overlever og tar ting som de kommer.

[lykkelig84]

Jeg har vært sammen med kjærstn min i litt over fire måneder, første gang jeg traff han var på en lønningspils med jobben til en venninne og jeg var sammen med en annen da. Etter at det ble slutt med forrige kjæresten, var jeg på danskebåten med en venninne og to kompiser. Vi flørta utover kvelden, og hadde sex første natten. Gikk sammen hele dagen i København og prata, og fant ut hvor like vi var. Ble med han hjem etter turen, og han henta meg da jeg var ferdig på jobb. Etter det har vi vært på helgetur til utlandet, tusenfryd, hotellweekend, og vært mye hos han og meg og sovet sammen og egentlig bare vært sammen. Vi går supergodt sammen, passer godt på hverandre, har FANTASTISK sex! Både han og jeg er flinke til å både si og vise at vi elsker hverandre, og er oppmerksommme når vi ser at den andre er lei seg eller har det vondt. Jeg får mer og mer følelser for han, og det er så fantastisk deilig at han hele tiden snakker om hvor mye han gleder seg til vi skal flytte sammen til sommeren. Jeg føler virkelig at dette er han jeg skal gifte meg med:)

[Gjest MikeWaters]

Samboer på snart 9nd året, 2 barn og er på tross av min egne rastløse natur forferdelig lykkelig og forelsket i den deilige skapningen som jeg deler seng med.

Vi utfyller hverandre fint, og vi har en felles verdioppfatning.

[Gjest Purple Haze]

Jeg er veldig lykkelig med kjæresten min, og snart blir vi samboere

Vi er begge godt voksne, har barn fra tidligere forhold, og har prøvd livet på godt og vondt.

Det høres sikkert ut som en klisje, men han er mannen jeg har lett etter hele livet, og jeg fant han da jeg var over 40. Det føles bare veldig spesielt og veldig godt, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg får oppleve dette

Vi møttes på nett, og etter bare noen få meldinger fram og tilbake, satt han liksom bare i hjertet mitt. Merket med en gang at han var det noe helt spesielt med. Vi er på bølgelengde, forstår hverandre, rett og slett.

Og det er ubeskrivelig deilig etter å ha strevd i noen forhold tidligere

[Envy]

Jeg føler fremdeles etter 6 mnd, og 3 som samboer at jeg flyter rundt på rosa skyer. Vi har ikke mange år sammen på baken, men de mndene vi har hatt sammen har vært en ren drøm. :rødme:

selvfølgelig har vi hatt krangler om hva vi skal ha til middag i morgen og om vi har råd til å bruke penger på den dvd'en, men det er bare små utfordringer som lager krydder i hverdagen. I tillegg sliter jeg med angst og uro, og skal snart igjennom en veldig tung behandling. Han har stilt opp hos psykolog og er en slags oppfølging hjemme. Han har tatt utfordringene på strak arm, og jeg har virkelig en klippe å lene meg på i tunge tider.

Vi stiller opp for hverandre uansett, og jeg er sikker på at vi begge faktisk ville gått "gjennom ild og vann" for hverandre

Som sagt bare noen få mnd sammen, men forhåpentligvis og sannsynligvis har vi utrolig mange gode år foran oss, hånd i hånd

[Gjest Lillemor Meg]

Etter å ha vært sammen i 18 år, og har begynt på det 17.året som gift, har vi opplevd både oppturer og nedturer sammen.

Og jeg har lært at det er ikke de "gode og vonde dagene" som er utfordringene i samlivet, det er hverdagene det er flest av, og det er de mange grå hverdagene som kan ta knekken på ethvert forhold dersom vi lar dem.

Vi holdt på å la hverdagene ta overhånd, men ble oppmerksomme på det, og tok grep for å unngå å gå i fellen.

Hvorfor han er den rette for meg er vanskelig å forklare med ord... Han utfyller meg, gjør meg komplett.

Jeg så en sammenligning jeg syntes var veldig god...

En kake kan være god i seg selv, men den blir ikke komplett uten en passende glasur. Han er min glasur! Jeg klarer meg bra på egen hånd, men han kompletterer meg.

Der jeg har mine svake sider, har han sin sterke side.

Jeg er spontan, utålmodig og temperamentsfull, han er mer tålmodig og rolig.

Jeg drar ham opp, han drar meg ned, og sammen blir vi en mellomting som passer oss veldig bra.

Vi har som sagt har oppturer og nedturer. Det har vært dager der vi har hatt lyst til å spise hverandre opp, og dager da vi har angret på at vi ikke har gjort det.

Kommunikasjon betyr mye i forholdet vårt, men vi har også valgt å ikke prate eller diskutere alt ihjel... vi ønsker ikke at hjemmet vårt skal være en kamparena og alle uenigheter en kampsak.

"Den gylne middelvei" er noe som passer oss bra.

Dessuten er galgenhumor noe som er veldig viktig i forholdet vårt!

Vi har ingen garantier for fremtiden, det eneste vi vet med sikkerhet er at vi har det godt nå, og at vi ved å gjøre det beste ut av hver gode dag legger grunnlaget for å takle de tøffere dagene.

[Gjest Gjest_Lykkelita_*]

Jeg trodde aldri jeg skulle finne en mann som samboeren min. Når jeg leser her på forumet blir min virkelighetsoppfattelse forvirret - den som legges fram her er helt absurd. Jeg må ha gjort noe helt utrolig for å ha fortjent et slikt liv som det jeg og han har sammen. Han likner ikke noen mann jeg noengang har hørt om, han passer ikke inn i noen generalisering.

Gleder meg til livet vårt, til å se drømmene våre gå i oppfyllelse og til å ikke lenger bare være oss to. Jeg må temme min utålmodighet og prøve å nyte slik vi har det nå enda en stund.

[einna]

Bra initiativ MissCoverdale, blir også litt småparanoid, og får blandete følelser av å lese på forumet, både glede og lettelse over å ha funnet en god mann, og sjokk over alt som skjer med folk som tilsynelatende har det bra :S

Jeg er lykkelig med min kjære, ikke mange år ennå da, "bare" litt over to, så er vel fortsatt i startfasen, selv om det ikke føles sånn. Han er en flott mann, som støtter meg og utfyller meg +++

Jeg kommer sterkere tilbake senere, med kvalmende historier og hele pakka, men nå er det seint Natti!

[MissCoverdale]

Nå er jeg så happy at jeg føler jeg nesten sprekker av lykke.

Etter tre forferdelige måneder med avstandsforhold, nærmer slutten seg! Vi har ikke vært sammen mer enn 8mnd, og vi er begge "bare" 23, men jeg er så forelsket at det er til å bli kvalm av=)

Om fem dager skal vi enedelig få se hverandre igjen, og har booket oss en langhelg på hotell for å slippe å møte hverdagen med det samme. Ingen jobb man må stille opp på, ingen eksamener å lese til, ingen internett, ingen mobiltelefoner, kun oss to :rødme:

Han er drømmemannen som har vært i livet mitt i over 9 år før det gikk opp for oss at vi passer så utrolig godt sammen! Han er smart, målrettet, flink i det han driver med, glad i natur og friluft, flink med barn, omtenksom, så kjekk at jeg sikkert kan bare sitte og se på han 24/7, og en gud i sengen

Hva mer kan en ønske?

[Gjest Gjest]

Når jeg leser her på forumet, får jeg gåsehud av å lese alt jeg gjør. Jeg vet jeg har vært heldig med min mann! Vi har vært sammen i 4 år. Han er min tvillingsjel, og selv etter 4 år sammen, kan vi fortsatt ha problemer med å slutte å snakke når vi skal legge oss. Vi har så mye å snakke om:)

Han er drømmemannen, han viser virkelig at han respekterer meg, han digger meg, og kan le av meg. Føler meg helt avslappet ved hans side, og han har alle verdier jeg ser etter i hos en mann. Vi er begge høyt utdannet, men dog ingen karrieremennesker. Vi har mange felles interesser.... Dette er en mann jeg vil eldes sammen med, og føler at selv om vi er unge, så vil jeg likevel føle når jeg blir gammel og grå, at jeg og han har fått altfor lite tid sammen!

[Gjest Purple Haze]

Når jeg leser her på forumet, får jeg gåsehud av å lese alt jeg gjør. Jeg vet jeg har vært heldig med min mann! Vi har vært sammen i 4 år. Han er min tvillingsjel, og selv etter 4 år sammen, kan vi fortsatt ha problemer med å slutte å snakke når vi skal legge oss. Vi har så mye å snakke om:)

Han er drømmemannen, han viser virkelig at han respekterer meg, han digger meg, og kan le av meg. Føler meg helt avslappet ved hans side, og han har alle verdier jeg ser etter i hos en mann. Vi er begge høyt utdannet, men dog ingen karrieremennesker. Vi har mange felles interesser.... Dette er en mann jeg vil eldes sammen med, og føler at selv om vi er unge, så vil jeg likevel føle når jeg blir gammel og grå, at jeg og han har fått altfor lite tid sammen!

[Gjest Gjest]

Elsker kjæresten min, ennå etter et år er jeg kansje enda mere forelsket

[Emiiliie]

"Han er drømmemannen som har vært i livet mitt i over 9 år før det gikk opp for oss at vi passer så utrolig godt sammen! Han er smart, målrettet, flink i det han driver med, glad i natur og friluft, flink med barn, omtenksom, så kjekk at jeg sikkert kan bare sitte og se på han 24/7, og en gud i sengen"

Samme her! Morsomt Heller ikke mange år på baken, men blir nok fler, garantert

[Gjest begge sider..]

(...svarer som jeg ville gjort for litt over 1 år siden...)

Etter 14 år med samme mann, ca halvparten av dem som gift, blir jeg stadig overrasket over hvor bra det går ann å ha det, midt oppi småbarnstid, stress og mas etc. Mannen og jeg er stadig som nyforelsket, drar på kjærestetur minst en gang i året, dette året har det vært to ganger Vi krangler omtrent aldri, men deler samme humor og samme oppfatning om mye, og har både utrolig givende og flotte samtaler, samt utrolig mye moro. Vi har vært heldige med barn som sover, spiser og fungerer godt og har sjelden vært slitne av det å være foreldre - iblant må jeg klype meg i armen, går det virkelig an å ha det så bra i en periode av livet hvor så mange andre sliter???

Vi traff hverandre gjennom felles kjente da vi var i begynnelsen av 20-årene og fikk to barn ca 10 år etter, så vi har hatt god tid til å bli kjent og nyte livet bare som par. Reist og opplevd masse gøy, også gått igjennom og støttet hverandre i noen tunge perioder. Han er min beste venn, min elsker, den beste pappaen barna mine kunne hatt, og en utrolig bra samarbeidspartner. Han tar sin del og vel så det av husarbeid, og vi utfyller hverandre både når det gjelder personlighet og hvilke oppgaver vi liker å gjøre i heimen. Jeg prøver hver eneste dag å la han få vite hvor bra jeg synes han er, han behandler meg som sin drømmedame. Sexlivet har alltid vært utrolig bra, og når det med jevne mellomrom dukker opp artikler her eller andre steder som ramser opp alt man bør gjøre for å holde på lidenskapen, så fniser jeg nesten inni meg og tenker at "jeg trenger heldigvis ingen artikkel for å fortelle meg det..."

[Karry]

Så utrolig bra tråd! Godt å høre at det går an. Jeg tror nok at mye kan være rosa til å begynne med og før man får barn, for før det må man egentlig ikke samarbeide, men mange fortsetter å være i forhold de aldri skulle fortsatt i.

Og hva som er riktig og best vet kun du selv:-)

[Gjest megvel]

Dette var en skikkelig glad-tråd jo! :rødme:

Jeg har funnet den mannen jeg vil gifte meg med, få barn med og dele livet med. For meg har det vesentlig betydning at vi deler mye av de samme verdiene, hvilket vi gjør. Etter 2 år har vi ikke hatt mer enn 3-4 krangler, og vi har alltid løst dem kjapt. Vi er enige om det meste, og har ikke så forskjellig smak. Veldig praktisk da vi pusset opp leiligheten!

Vi gifter oss til sommeren. Barn er vi enige om å vente en stund til med, spesielt med tanke på at jeg er 22 år og ikke er klar for barn enda. Jeg vet vi har mye foran oss som kan skape problemer, men jeg tror vi skal kunne takle det meste. Hverdagsfella er den jeg er mest redd for!

Endret 7. desember 2009 av megvel

[Gjest SoSoHappy]

Jeg møtte drømmemannen min i sommer! Han er virkelig HELT fantastisk. Jeg er i slutten av 20-årene og han i begynnelsen av 30-årene.

Vi møtte hverandre via felles bekjente. Som lyn fra klar himmel. Har bodd sammen siden vi møtte hverandre. Fortalte hverandre at vi elsket hverandre etter to måneder. Jeg kunne ikke ha hatt det bedre!! Sexen er super!

Jeg vet at jeg har møtt drømmemannen, og han vet at han har møtt drømmedama. Jeg vet i hjertet mitt at han blir far til mine barn, og han vet jeg blir mor til hans. Vi møtte hverandre senere i livet. Tror bare det er bra at man har fått rast litt fra seg før man slår seg til ro.

Nyter virkelig livet om dagen - det er nesten for godt til å være sant

[Gjest XXena]

Her går det i bølgedaler for tiden (mye min skyld), men han er fantastisk som holder ut! Han forteller stadig hvor mye han elsker meg, og planlegger ting som gjør meg lykkelig.

Vi har vært sammen i 3 år og 2 måneder (roughly).