Skole og sammenkomster

[Gjest Skole og sammenkomster]

Barnet våres på 6 år har endelig begynt i første klasse på skolen.Det går veldig fint med barnet og det trives veldig bra.

Problemet er det at det er uendelig mye mas ifra skolen,helt fra starten i midten av august har det gått i ett.EX: Skolemelk helt Ok, fotografer kommer etter ei uke på skolen, skolegenser reklame, Aksjoner(Rashahi),innsamlinger til sos, juleavsluttning helt Ok. Luciadager,foreldretreff,klassekasser,samling for alle i klasse,mobbeskjema,synspunktskjema o.l.

Alt dette har vært på snart 4 måneder,er det rart vi går i "ball"her. Det mases i fra alle kanter, foreldre planlegger og planlegger til den store gullmedaljen om alt. Den helga tar vi det og den andre helga gjør vi sånn. Det er så ille at jeg lurer på om de har noen form for mangel på sosiale aktiviteter på fritiden.Alle kan gjøre ditt og datt. Når et arrangement er over planlegger vi allerede noe nytt. Det er sånn forløpet er hele veien.

Vi er en vanlig familie på 4 som er i jobb. Vi har familie og venner vi bruker mye tid på. Vi samler noen ifra klassen for lek og hygge. Så vi gjør det som er Vanlig idag. Og vi er ikke tverre på noen områder. Men en må få lov til å reagere når det tar helt avgårde.Herretter sier vi nei til det som ikke passer for oss og sier nei til ting som vi blir spurt om som ikke vi vil gjøre eller være med på i fritiden våres.

Er det bare vi som opplever dette slik eller er det andre også?

[Gjest Gjest_trulte_*]

Velkommen i klubben.

Har selv 3 unger på barneskolen og vil vel si at at "maset" du henviser til vel må ansees som ganske normalt mas. Vi har i tillegg litt ekstra mas i år da alle foreldre for unger i 4. trinn har ansvar for fest i forbindelse med julegrantenning og 17. mai feiring.

I tillegg har de to eldste ungene juleball og klassefest så der er det bare å stille opp og gjøre det man får beskjed om, alt. skaffe stedfortredere.

[Gjest Skole og sammenkomster]

Velkommen i klubben.

Har selv 3 unger på barneskolen og vil vel si at at "maset" du henviser til vel må ansees som ganske normalt mas. Vi har i tillegg litt ekstra mas i år da alle foreldre for unger i 4. trinn har ansvar for fest i forbindelse med julegrantenning og 17. mai feiring.

I tillegg har de to eldste ungene juleball og klassefest så der er det bare å stille opp og gjøre det man får beskjed om, alt. skaffe stedfortredere.

Godt å høre at det er flere i samme situasjon. Alt innefor skoletid er ok, men alt på fritiden vurderer vi sterkt(er det i regi av skolen er det Ok). Har barnet vært på en sammenkomst holder dette for ei stund. Så lar vi leker med skolevennene gå som normalt.

[Sissan]

Vi har egentlig ikke hatt så mye vi, har også førsteklassing. Det har vel bare vært FN-dagen på kveldstid utover foreldremøter i regi av skolen. Nå er det julearrangement.

Men skjønner godt hva du mener, vi har nå barn på ungdomsskole, barneskole OG i barnehage, og totalen kan i perioder bli overveldende. Og det er vanskelig å si nei, for alt hauses opp overfor ungene, så man nesten føler man må være med.

[Gjest Gjest_trulte_*]

Er greit så lenge ungene er små, da kan man alltids velge bort noen av aktivitetene og arrangementene uten at de klarer å få med seg at vi ikke deltar. Syns det er verre når de får med seg hva som velges bort. Da har man debatten og masinga igang.

[Gjest Gjest]

Får si som en annen; Velkommen i klubben.

Her er det faktisk ekstremt i år. Ungene går på to forskjellige skoler, og selvfølgelig er deres respektive klassetrinn ansvarlig for 17. mai.

I tillegg ble jeg i år valgt til å ha ansvar for juleavslutningen hos den ene, ikke eget valg. Prøvde å slippe unna med å forklare at jeg har tre store eksamener nå i starten av desember men nei. Ikke har jeg fått gjort det jeg skulle heller, med det resultat at lærer og andre foreldre nå surmuler. At jeg er alene med ungene og har vært uten avlastning i 6 uker mens jeg har passet ungene som er syke - det spiller visst ingen rolle.

Ellers er det grupper 1-2 ganger i måneden for hver av dem. Det blir bestemt at vi skal ta med andre unger hjem uten at vi som foreldre får være og bestemme.

Foreldremøter, foreldresamtaler, tverrfaglige samarbeidsmøter, følge ungen til ppt for utredninger som tar hele dagen, høstutstillinger, +++

Jo takk, det går i ett med unger på skolen. Men hva gjør man ikke for de små

[Gjest Skole og sammenkomster]

Får si som en annen; Velkommen i klubben.

Her er det faktisk ekstremt i år. Ungene går på to forskjellige skoler, og selvfølgelig er deres respektive klassetrinn ansvarlig for 17. mai.

I tillegg ble jeg i år valgt til å ha ansvar for juleavslutningen hos den ene, ikke eget valg. Prøvde å slippe unna med å forklare at jeg har tre store eksamener nå i starten av desember men nei. Ikke har jeg fått gjort det jeg skulle heller, med det resultat at lærer og andre foreldre nå surmuler. At jeg er alene med ungene og har vært uten avlastning i 6 uker mens jeg har passet ungene som er syke - det spiller visst ingen rolle.

Ellers er det grupper 1-2 ganger i måneden for hver av dem. Det blir bestemt at vi skal ta med andre unger hjem uten at vi som foreldre får være og bestemme.

Foreldremøter, foreldresamtaler, tverrfaglige samarbeidsmøter, følge ungen til ppt for utredninger som tar hele dagen, høstutstillinger, +++

Jo takk, det går i ett med unger på skolen. Men hva gjør man ikke for de små

Man gjør det beste for sine barn, men jeg kan ikke tilfredstille andre voksne pga mangel på sosiale aktiviteter. Jeg lar barna leke sammen, henter / bringer, snakker med foreldre på en vanlig måte.Har kontakt med de på et normalt plan. Utenom skole har vi også et privatliv idag. Så jeg er ikke negativ til dette på noen måte, men ei grense er ei grense for hva en kan bli med på eller gjøre utenom skolen også.

[Gjest Gjest]

Man gjør det beste for sine barn, men jeg kan ikke tilfredstille andre voksne pga mangel på sosiale aktiviteter. Jeg lar barna leke sammen, henter / bringer, snakker med foreldre på en vanlig måte.Har kontakt med de på et normalt plan. Utenom skole har vi også et privatliv idag. Så jeg er ikke negativ til dette på noen måte, men ei grense er ei grense for hva en kan bli med på eller gjøre utenom skolen også.

Er helt enig med deg, og det kan virkelig bli mye. Prøver også å begrense det. Men nå er mine blitt såpass store at det er lite å gjøre med det.

[Gjest Emera]

Hos oss var det en fortvilet alenemor til 3 som reiste seg og ba om ordet på et foreldremøte. Deretter holdt hun et innlegg hvor hun gjorde rede for alt hun var nødt til å gjøre i forbindelse med barnas skolegang, og beskrev hvordan aktivitetene på vårt trinn måtte ganges med tre for hennes del. Det var helt over alle støvleskaft. Jeg er selv alene med ett barn, og synes sannelig det er nok.

Jeg har ikke fått snakket med henne etter dette, så jeg vet ikke om ting har bedret seg. Men jeg mener dette er den eneste måten å gjøre det på - si fra.

Når det gjelder førsteklasse, så tror jeg det er muligheter for at aktivitetsiveren roer seg ned etter hvert. For en del av foreldrene er det jo første gang de har skolebarn, så det kan lett ta av i all stoltheten.

[Gjest Gjest]

Hos oss var det en fortvilet alenemor til 3 som reiste seg og ba om ordet på et foreldremøte. Deretter holdt hun et innlegg hvor hun gjorde rede for alt hun var nødt til å gjøre i forbindelse med barnas skolegang, og beskrev hvordan aktivitetene på vårt trinn måtte ganges med tre for hennes del. Det var helt over alle støvleskaft. Jeg er selv alene med ett barn, og synes sannelig det er nok.

Jeg har ikke fått snakket med henne etter dette, så jeg vet ikke om ting har bedret seg. Men jeg mener dette er den eneste måten å gjøre det på - si fra.

Når det gjelder førsteklasse, så tror jeg det er muligheter for at aktivitetsiveren roer seg ned etter hvert. For en del av foreldrene er det jo første gang de har skolebarn, så det kan lett ta av i all stoltheten.

Det er faktisk utrolig tøft gjort. Jeg har vært borte i foreldre som ikke tør si i fra, enten det gjelder slike ting eller økonomisk byrde vedrørende skolegangen. Noen tør jo, og det står det virkelig respekt av.

Jeg som skrev lenger opp her som gjest også. Er selv alene med to og det holder i massevis med de aktiviteter vi har. Ungene har jo sine fritidsinteresser, jeg har mine og vi har venner og familie vi også prøver og presse inn litt tid med

OG jeg skal ærlig innrømme - en ettermiddag og kveld som det ikke skjer noe spesielt er vel noe av det beste jeg vet

[Gjest Skole og sammenkomster]

Det er faktisk utrolig tøft gjort. Jeg har vært borte i foreldre som ikke tør si i fra, enten det gjelder slike ting eller økonomisk byrde vedrørende skolegangen. Noen tør jo, og det står det virkelig respekt av.

Jeg som skrev lenger opp her som gjest også. Er selv alene med to og det holder i massevis med de aktiviteter vi har. Ungene har jo sine fritidsinteresser, jeg har mine og vi har venner og familie vi også prøver og presse inn litt tid med

OG jeg skal ærlig innrømme - en ettermiddag og kveld som det ikke skjer noe spesielt er vel noe av det beste jeg vet

Heilt enig,for det krever mye i seg selv og ha barn på skole idag.Lekser/lesing, andre aktiviteter o.l. Og midt oppi alt dette så har vi oss selv også som gjør ting sammen. Som ei anna nevnte her at kanskje det vil roe seg ned etterhvert så håper jeg inderlig det Jeg svarte eigang tilbake med: Vi har da vel annet også å gjøre enn kun å flakse på sammenkomster. Det ble noe taust, men jeg ser at du blir dårlig likt av de som ikke helt forstår det. Uansett så er jeg voksen nok til å ikke la dette bite på meg,men det viser bare seg idag at enkelte ikke tåler å høre det.

[Nigo-san]

Tror det er veldig mange som kjenner seg igjen her, ja. Selv må jeg spare litt av ferien til juni og desember for ikke å fullstendig drukne i kaoset... en fridag hist og pist så jeg kan få bakt de kakene, kjøpt de gevinstene, sydd de kostymene og blablabla

Men min erfaring er at Flowers har rett i dette:

Når det gjelder førsteklasse, så tror jeg det er muligheter for at aktivitetsiveren roer seg ned etter hvert. For en del av foreldrene er det jo første gang de har skolebarn, så det kan lett ta av i all stoltheten.

Vi har en førsteklassing i år, og det er helt påtakelig hvordan klassekontaktene er førstereis som foreldre til skolebarn, hehe, for her er det ikke mangel på ambisjoner!

Men jeg henger med som best jeg kan, vel vitende om at akurat det kommer til å roe seg med tiden (da dukker det selvsagt opp noe annet barnerelatert å bruke tiden på, men den tid den sorg!).

[Gjest *Mim*]

Jeg syns faktisk ikke det er så ille, jeg. Det skjer jo stadig noe innen skoletida, men arrangementer på kveldstid er det sjelden noe mer enn to - fire stk. av i løpet av et skoleår pr. barn. Vi har fem, og klarer da å få med oss det meste av det som skjer. Som regel er det jo hyggelig også! Jeg investerer gjerne litt tid i dette så lenge det ikke går over alle støvleskaft (som jeg ser det gjør noen steder).

[Gjest Emera]

Tror det er veldig mange som kjenner seg igjen her, ja. Selv må jeg spare litt av ferien til juni og desember for ikke å fullstendig drukne i kaoset... en fridag hist og pist så jeg kan få bakt de kakene, kjøpt de gevinstene, sydd de kostymene og blablabla

Men min erfaring er at Flowers har rett i dette:

Vi har en førsteklassing i år, og det er helt påtakelig hvordan klassekontaktene er førstereis som foreldre til skolebarn, hehe, for her er det ikke mangel på ambisjoner!

Men jeg henger med som best jeg kan, vel vitende om at akurat det kommer til å roe seg med tiden (da dukker det selvsagt opp noe annet barnerelatert å bruke tiden på, men den tid den sorg!).

Ja, dette er min erfaring også. Husker fra førsteklassen her, det var sammenkomster med unger man bodde i nærheten av og unger som bodde litt lenger unna, og pub-aftener med bare foreldre, og jeg vet ikke hva. Noen år senere var alt smuldret bort... De mest suberengasjerte foreldremøteuthalerne satt etter hvert med slitne ansikter uten å ha en eneste sak å uthale møtene med.

Endret 2. desember 2009 av Emera

[Gjest Gjest]

Så fint at du fikk hovert litt over de som hadde glede av å være engasjert da, Flowers.

[Nadine]

Ser du har barn i Kristiansand-skolen. Føler noen av skolene der er ekstremt glad i å planlegge sammenkomster og slike ting som foreldre må være med på.

Si ifra til læreren at det starter å bli litt mye da? Kan garantere deg at læreren er enig i det, om han/hun har et liv utenfor jobben. Fordi at for hver sammenkomst dere føler dere må gjøre masse, så må læreren gjøre det dobbelte - og bruke av sin fritid på jobb.

[Kosemose]

Jeg syns også det blir mye. Samtidig er det jo en tanke bak disse tingen, nemlig å sveise barn og foreldre sammen.

Mammatreff, foreldre-pub-treff, m.m. kan sikkert føles som et ork og en "påtvungen sosialisering" og det er sikkert lett å tenke at de som tar initiativ til dette ikke har noe sosialt liv utenom. Realiteten er at det man "ofrer" for å bli kjent og for å få en ok relasjon til de andre foreldrene kan være en kjempeinvestering etterhvert som barna blir større.

Det handler altså ikke bare om at noen har lyst til å være sosial eller at noen ikke har like stort sosialt nettverk som andre. Det handler om å bygge relasjoner, om å lage grunnlag for godt samarbeid foreldre imellom og mellom hjem og skole, det handler om å vise sine egne barn at man er med på fellesskapet og at man også kan be med hjem barn som kanskje ikke er så populære, og det handler om å se litt forbi sine egne behov og tenke litt på hva som er bra for fellesskapet som barna sine skal være en del av. Og som en del her påpeker; trykket er størst når barna er små og i innkjøringsfasen. (og det er vel også litt av poenget - å lage en god plattform ved hjelp av litt "påtvungne aktiviteter og kos", slik at man senere kan trappe ned fordi relasjonene er på plass). Det er med andre ord et par år av et langt liv.

Syns forøvrig det må være lov å betakke seg når man er alene med flere barn, har masse eksamener og har vært syk hele høsten. Da kan man vel få melde pass og heller komme sterkere tilbake et annet år?

[Gjest Emera]

Så fint at du fikk hovert litt over de som hadde glede av å være engasjert da, Flowers.

Jo, fint det. Og så fint at du skjønte akkurat hva jeg mente, altså.

Endret 3. desember 2009 av Emera

[Gjest *Mim*]

Jo, fint det. Og så fint at du skjønte akkurat hva jeg mente, altså.

Ja, hva mente du, da? Jeg tolket det nok i det samme retning som gjest, men det er mulig jeg oppfattet deg feil.

[Gjest Gjest]

Helt enig med deg TS. Det blir for mye. I tillegg har ungene også hver sine ting de er med på på fritiden, og der skal det også være avslutninger, loppemarkeder, loddsalg osv.

Greit at vi må ha litt sånt, både på skolen og på andre ting de deltar i, men det blir alt for mye slik det er idag.

Det gjør at man surrer seg halvhjertet igjennom det meste, istedenfor at man kunne ha engasjert seg helhjertet og faktisk kost seg med det. For litt sånt er gøy, og da kan jeg også klare å virkelig legge sjelen min i det.

Vil også presse inn et lite sukk til de mødrene (som oftest) som er overivrige etter at det skal skje noe hele tiden. Husk at det ikke er alle som har like god tid eller er like engasjerte i dette som du selv er. Om du absolutt vil at det skal skje mere utover det mest "vanlige" så let etter andre som deler denne interessen istedenfor å bli "sur" på de som ikke orker å engasjere seg utover det "pliktige".

Når det er sagt så irriterer jeg meg også av og til over foreldre som aldri stiller opp på noe som helst, og da tenker jeg på det som er "pliktig", som dugnader, 17. mai-komiteer, loddsalg, kjøring til kamper osv. Dette gjør at det blir mer arbeid på hver av de som gjør sin plikt og stiller opp. Likevel vil de at ungene skal delta på alt mulig, og er som regel de første i pølsekøen eller lekekøen på 17. mai.