Ikke kjøpe gaver til voksne, kun barn

[Gjest Gjest]

Hva synest dere om å si ifra til familie at de voksne ikke skal kjøpe gaver til hverandre lengre, men at man bare kjøper til barna i familien? Beskjeden kommer fra et par som er den eneste i gruppen som selv har barn.

[Gjest Gjest_lala_*]

Hva synest dere om å si ifra til familie at de voksne ikke skal kjøpe gaver til hverandre lengre, men at man bare kjøper til barna i familien? Beskjeden kommer fra et par som er den eneste i gruppen som selv har barn.

Det synes jeg er en bra ting å gjøre, blir mye gaver etterhvert. Eventuelt sette et maks beløp på ca 100 kr, eller kjøpe en fellesgave til familien (f.eks. brettspill, dvd, etc).

De av venninnene mine jeg vanligvis har kjøpt gave til, pluss broren min som har fått barn får ikke lenger gaver av meg, barna får istedet. Hadde en stor venneflokk hvor vi kjøpte gaver til hverandre, der har vi heller et årlig julebord som alle er med og spleiser på (lager mat hjemme hos en av oss). Mye koseligere!

[Furstina]

Tråden är delad från Barn og Julegaver. Jag siterar in detta inlägg också som hade svar till bägge delar

/Furstina (mod)

Jeg synes ikke noe om dette. I utgangspunktet er det greit at voksne avtaler at man ikke lenger skal gi gaver, men jeg synes det blir helt feil at initiativet kommer fra de som tjener mest på det ("alle må kjøpe til vår familie, men vi behøver ikke kjøpe til noen").

[Gjest Smaragd]

Vi har det sånn i vår familie, men bare dem som har barn.

Jeg og sambo som ikke har barn enda, får fra alle - og gir til alle. Mens mine søsken som har barn, ikke kjøper til hverandre - men til barna.

Dette er en ordning som vi alle syns fungerer fint.

Det hadde vert unaturlig å slutte å gi til dem som ikke har barn hos oss iallfall.

Men siden vi er mange søsken, pleier vi å holde oss innenfor 2-400 kroner pr gave. Ellers blir fort dyrt når man er så mange.

[Gjest Gjest]

Når det bare er ett par, så blir jo det helt tullete. Det de sier er jo at "VI vil ikke kjøpe en eneste presang i år, men vi forventer at DERE skal kjøpe noe". Direkte ufint.

Det er helt greit å bare kjøpe presanger til barna når alle har barn. Men ikke når det bare er ett par med barn.

I min slekt er det blitt slik at de som har barn får presanger til barna, og kanskje en konfekteske eller noe annet lite til seg selv, mens de som ikke har barn får pakker.

Poenget er jo at når man får barn, så blir det en ekstrautgift til dem som kjøper presanger. Og for å bøte på dette, avstår foreldrene fra å få presanger. De som ikke har barn, blir jo ikke noe større utgift enn de alltid har vært.

[onyx]

Sånn ble det avtalt i min familie også, at vi skulle gi til barna og ikke de voksne, mens vi uten barn skulle få gave som vanlig. Tja, det endte etter et par år opp med at vi uten barn fikk ingenting, mens de ungene vasset i gaver de knapt rakk å åpne før kvelden var over.. Nå har jeg gått over til å gi 1 gave til hver familie, noe alle har glede av, men jeg får likevel ingenting tilbake fra de fleste selv om de tydelig forventer å motta en gave.

[Bellatrix]

Vi feirer aldri jul med barn. Man kan si mye om at gavefokuset gjør at julebudskapet forsvinner, men jeg synes gaver og gaveseansen på juleaften er koselig. Det trenger ikke være dyre ting, men det er koelig med små ting også.

Hvis man er flere familier som feirer sammen og alle er barnefamilier kan jeg skjønne avtalen om å bare gi til barn, men man har jo barnløse, voksne med store barn osv. Vi har vennepar med store barn, og det er vennene våre vi har kontakt med. Det ville da vært helt uanturlig om vi skulle gitt gave til barna istedenfor vennene våre.

Hvis det blir veldig mye gaver ville jeg følt det naturlig med familiegaver ala et spill eller noe.

[Eve Luna]

Vi har avtalt med svigerinnen og svogeren at vi skal gi gave til ders barn og de skal gi gave til vårt barn, men ingen gaver til voksne. Og vi er vedlig fornøyd med ordningen. Men de andre voksne i familien får gave fra oss og de også gir gave til oss. Vi prøver å finne en lignende ordning med dem, men de er så glad i å gi gaver.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt topp! Hvis bare andre fulgte opp. da jeg forsøkte det i vår familie var jeg den eneste uten barn, dvs den eneste husstanden som "tapte" på det. Men det ble ikke fulgt opp.

Og jeg synes gavene blir flottere og flottere. Prøver å hinte om maksbeløp etc og et år resulterte det i noe som hadde passet bedre som bryllupsgave i pris og kvalitet.

Men innrømmer jeg elsker å få gaver også da, liker pene ting og synes det er koselig og flott. Og kjenner vel litt på at jeg har forsøkt, nå nyter jeg å handle og de pene gavene jeg får, og så får noen andre ta initiativet neste gang og da skal jeg følge det opp.

Om man egentlig har barn eller ikke, så synes jeg det er uvesentlig og ikke ufint. Det kan være noe med at man tar ansvar for kjøpepress men ikke vil frata barna noe, man kan faktisk ha dårlig råd selv også og det må være helt legitimt å foreslå noe sånt.

Kudos!

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er greit at noen med barn vil at vi heller prioriterer gave til barna enn til de voksne i den familien. Men jeg synes ikke det blir riktig om det blir slik at vi uten barn ikke får noe, mens vi fortsatt forventes å gi noe til andres barn - samtidig som foreldrene "slipper" å kjøpe en eneste gave til andre.

[Gjest Gjest]

Hos oss har vi 2 forskjellige ordninger.

På min manns side, har vi avtalt at dette er siste året med gaver til de voksne, heretter blir det kun til barna. Men her har vi alle barn, så det blir ikke noe problem. Svigermor og svigarfar ønsker seg heller ting som barnebarna har laget.

På min side av familien har vi de siste 10 årene spleiset på gavene. Vi har ett maksbeløp til voksne og ett til barn. Vi bytter på hvem som har ansvaret for å handle inn hvert år. Summen deler vi på antall voksne ( ikke alle er 2, derfor deler vi ikke pr. familie).

Jeg synes det er lettere på min side av familien, folk får det de trenger/ønsker seg, som man ikke ville hatt råd til å kjøpe "alene". Det slitsomme blir å lese opp pakkelappene på juleaften: til den og den fra og så lese opp 16 navn hvorav halvparten har dobbeltnavn.

På min manns side føler jeg at det blir litt feil å kutte ut til de voksne. Her er det nemlig bare snakk om svigermor og svigerfar, deres 2 barn med ektefeller og 5 barnebarn.

Jeg synes det blir feil for min del, fordi jeg synes givergleden betyr mer for meg enn å få gaver tilbake selv. Så gavene fra oss til disse 4 ekstra vil nok fortsette å komme, men jeg har full respekt for at vi ikke får noe tilbake, men det er ikke så nøye likevel.

[Gjest Gjest]

Slik tenker jeg også. Det er urettferdig at jeg skal kjøpe masse gaver, uten å få en eneste gave selv. Om de som har barn vil at jeg bare skal gi til barna, så kan de i det minste kjøpe en liten ting fra disse barna til meg. Spesielt teit blir det om de voksne ønsker ting på vegne av barna, som "Ole vil ha nye votter" e.l. Alle vet at det ikke er Ole som vil ha votter, det er foreldrene til Ole som vil at jeg skal kjøpe votter i stedet for at de skal gjøre det selv. Ergo er gaven egentlig til foreldrene, jeg kjøper noe for dem.

[prinsessa]

Jeg har 2 søstre, 1 som har barn og 1 som ikke har barn. Jeg selv har barn. Til hun som har barn kjøper vi bare til barna og ikke hverandre. Til hun som ikke barn kjøper vi til henne og samboeren hennes.

[Noemi]

Dette kan bli veldig feil overfor ungene. Ungene lærer at nissen kommer å gir gaver til alle som er snille... Jeg har faktisk hørt dette fra en mamma som konsekvent sa at hun ville ikke ha gaver...det holdt at sønnen fikk. Dette la etterhvert sønnen merke til. Og han synes det var trist at hun ikke fikk noen gave hun som var så snill...

Noe å tenke på synes jeg.

Hvorfor ikke begrense gavelasset ungene får også? Det holder at de får gaver av de aller nærmeste familien. Vi dropper gaver til venner og barna dems...det hjelper ihvertfall litt...

Endret 30. november 2009 av Noemi

[Gjest Gjest]

Dette kan bli veldig feil overfor ungene. Ungene lærer at nissen kommer å gir gaver til alle som er snille... Jeg har faktisk hørt dette fra en mamma som konsekvent sa at hun ville ikke ha gaver...det holdt at sønnen fikk. Dette la etterhvert sønnen merke til. Og han synes det var trist at hun ikke fikk noen gave hun som var så snill...

Noe å tenke på synes jeg.

Hvorfor ikke begrense gavelasset ungene får også? Det holder at de får gaver av de aller nærmeste familien. Vi dropper gaver til venner og barna dems...det hjelper ihvertfall litt... Men alle foreldre bør få noen gaver også

Da er problemet at ungene lærer at bare de snille får gaver, ikke at noen velger å ikke få gaver.

Å lære ungene at bare snille barn får gaver er i seg selv en uting. Da blir det at ungen ikke får julegaver en slags trussel, og slik skal det ikke være. Men det er en avsporing.

[Gjest Gjest]

i min famile er jeg den eneste som har fått barn. Jeg gir da gave både fra meg og fra barnet til alle de andre. Og jeg og barnet får ggaver fra alle de andre.

[Gjest Vilma]

Vi gir til de voksne i familier uten barn, og til barna i de familiene som da har barn. På den måten blir det ikke urettferdig, og det blir heller ikke kjempedyrt.

[Noemi]

Er enig i det. Men uansett så synes jeg dette gavelasset vi gir til ungene våre hvert år er ganske kvalmt og synes det blir feil å bare begrense gavene til voksne.

Hva lærer det ungene våre å få et lass med gaver slikt hvert år???

Beklager, nå sporet jeg av diskusjonen...

Endret 30. november 2009 av Noemi

[Rosalie]

Jeg hadde blitt kjempeskuffet om det at jeg fikk barn diskvalifiserte meg fra å få gaver lenger. Jeg simpelten elsker både å få og å gi julegaver, og vi har da relativt lavt julegavebudsjett selv om vi gir til både store og små.

[Noemi]

Jeg hadde blitt kjempeskuffet om det at jeg fikk barn diskvalifiserte meg fra å få gaver lenger. Jeg simpelten elsker både å få og å gi julegaver, og vi har da relativt lavt julegavebudsjett selv om vi gir til både store og små.

Enig, ...jeg og hadde blitt skuffet. Tror unger har mer godt av å se at faktisk alle får gaver. Selv om ungene får mest så burde gaver fordeles slik at alle får...både voksne og barn... Barna bør lære gleden ved å gi og å se at andre får ting de blir glad for.