Gjest Gjest_broken_* Skrevet 29. november 2009 #1 Skrevet 29. november 2009 Det er nå en måned siden det ble slutt mellom meg og typen, han slo opp. Og jeg har utrolig vanskligheter med å gi slipp, og jeg vil så gjerne ha han tilbake. Vi var sammen i nesten et år, og det gjør så utrolig vondt å vite at han ikke er her hos meg lengre. Han slo opp fordi han hadde mistet følelsen, dagen etterpå fikk jeg en melding som sto at ham ville snakke, og vi snakket. Han sa at han bare trengte en pause, og at det kanskje ville bli noe mellom oss igjen. De 3 ukene denne pausen var gjorde jeg den største feilen du kan gjøre, jeg maste og tryglet. Noe jeg angrer sterkt på! Han fant ut at han ikke ville bli sammen igjen alikevell. Siden han ville ha en pause, så hadde jo jeg et lite håp inni meg, og jeg levde på en måte på det de 3 ukene, men etter at han bekreftet at hna var ferdig med oss, knakk jeg sammen, Jeg greier ikke å gjøre noe som helst lengre. Nå i den tiden etter de 3 ukene, har jeg hatt full panikk. Jeg har greid å holde meg et par dager uten å snakke med han (10 dager på det meste) men hver gang vi snakker så gjør jeg samme feilen og tar opp brudde. Jeg vet ikke hva som går av meg, for jeg vet godt at jeg ikke skal gjøre det. Nå lurer jeg på om det forsatt er et håp? Et håp om å få han tilbake. Jeg er sikker på at han er den rette for meg. Har hatt mange tidligere forhold, og jeg har aldri følt meg så knyttet til noen som jeg gjorde/gjør med han. Jeg tenker å bare gi han tid til å være alene nå i en måned også kanskje snakke med han og si at det går fint meg med og unnskylde meg for at jeg har flippet litt ut tidligere etter brudde og slikt. Tror dere det er håp for meg? For oss? Takk for svar!
Gjest Gjest_meg_* Skrevet 29. november 2009 #2 Skrevet 29. november 2009 Jeg har det akkurat som deg..det ble slutt..jeg maste og trygle..og han gikk fra et kanskje til et definitivt nei..jeg klandrer meg selv så mye at jeg ikke ser noen lys fremtid..fordi jeg er skylden til at han ikke ville gi oss en ny sjanse..han er dritlei av meg og snakker ikke med meg lengere... Vi reagerte irrasjonelt der og da..ingenting vi kan gjøre noe med...etter en stund får vi håpe at de glemmer gnaget og husker det gode med oss... Jeg er deprimert pga av dette...klarer ikke komme meg videre..
Gjest Gjest_broken_* Skrevet 29. november 2009 #3 Skrevet 29. november 2009 Jeg har det akkurat som deg..det ble slutt..jeg maste og trygle..og han gikk fra et kanskje til et definitivt nei..jeg klandrer meg selv så mye at jeg ikke ser noen lys fremtid..fordi jeg er skylden til at han ikke ville gi oss en ny sjanse..han er dritlei av meg og snakker ikke med meg lengere... Vi reagerte irrasjonelt der og da..ingenting vi kan gjøre noe med...etter en stund får vi håpe at de glemmer gnaget og husker det gode med oss... Jeg er deprimert pga av dette...klarer ikke komme meg videre.. Jeg vet serriøst ikke hva jeg skal gjøre, jeg griner hele tiden. Jeg vil bare ha han tilbake.
Gjest brokem Skrevet 29. november 2009 #4 Skrevet 29. november 2009 Er det ingen som har noe å si jeg trenger seriøst hjelp, har totalt mistet livsgleden..
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2009 #5 Skrevet 29. november 2009 Jeg var en SIKKELIG kaninkoker når det ble slutt med kjæresten. Blir flau enda når jeg ser mailer jeg sendte han på den tiden.... Men vi ble sammen igjen uansett da, og har spurt han om det... Det han sa var at det tok kanskje noe lenger tid før han fant ut at han ville ha meg tilbake, (var jo først når livet begynte å bli ok igjen han komtilbake...) Men at selv om det var mas der og da, så glemte han det veldig fort, og bare husket det positive... Men mas fører ingen steder, så så lenge han vet hvor han har deg, så trenger han ikke å kjenne på følelsen av hvordan det VIRKELIG er uten deg... Lykke til!!
Gjest Gjest_broken_* Skrevet 29. november 2009 #6 Skrevet 29. november 2009 Så det er kanskje et lite håp. men hvor lang tid tok der før dere ble sammen igjen? og er dere tilbake til sånn som før?
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2009 #7 Skrevet 29. november 2009 Hmmm, tok vel 6 mnd før vi var ordentlig sammen igjen. Kanskje 4 før vi begynte å være sammen som kjærester igjen... Nei, er ikke sånn som før, er MYE MYE bedre... Men du må bare prøve å gå videre, jeg begynte å tenke som så at jeg måtte bare komme meg videre, også kom det til å bli 3 ulike senarior: 1. Han ombestemmer seg, og vil ha meg tilbake. Jeg vil ha han tilbake og, så alle blir glade. 2. Han vil ikke ha meg tilbake, men jeg er gått videre så det gjør ikke noe, alle er glade. 3. Han vil ha meg tilbake, men jeg har gått videre og vil ikke ha han lenger. Jeg er glad, men han er trist. Kiipt for han.... Så uansett utfall er det win-win for deg:-)
Breakeven Skrevet 29. november 2009 #8 Skrevet 29. november 2009 Det du må gjøre, selv om det er utrolig hardt er å holde avstand fra han. Én måned MINST, helst lenger, hvertfall inntil han kontakter deg. Jeg gjorde den samme tabben, hadde pause med eksen, klarte ikke la vær og kontakte han, da det ble helt slutt ga jeg ikke en lyd fra meg, etter ca 1 måned tok han kontakt og lurte på hvorfor jeg ikke hadde tatt kontakt og at han hadde savnet å prate med meg.
Gjest Gjest_broken_* Skrevet 30. november 2009 #9 Skrevet 30. november 2009 Jaa, jeg har faktisk bestemt meg for å ikke si noe til han før nyttåraften.. likosm da skal jeg sende godt nyttår.. viss han ikke har tatt kontakt før det liksom. Jeg vet det er sikkert utrolig hard og slitsomt å få en x tilbake.. men jeg er så sikker på at han er den rette, hele kroppen min syns det. Har aldri vert så fortapt i en gutt før. Jeg må bare prøve, for viss jeg ikke gjør det, så kommer jeg til å angre den dagen jeg ser han går nedover gaten med en eller annen dame.. Men tusen takk for svar!
Breakeven Skrevet 30. november 2009 #10 Skrevet 30. november 2009 Jaa, jeg har faktisk bestemt meg for å ikke si noe til han før nyttåraften.. likosm da skal jeg sende godt nyttår.. viss han ikke har tatt kontakt før det liksom. Jeg vet det er sikkert utrolig hard og slitsomt å få en x tilbake.. men jeg er så sikker på at han er den rette, hele kroppen min syns det. Har aldri vert så fortapt i en gutt før. Jeg må bare prøve, for viss jeg ikke gjør det, så kommer jeg til å angre den dagen jeg ser han går nedover gaten med en eller annen dame.. Men tusen takk for svar! Om han virkelig vil ha deg så skal du ikke behøve og kjempe for han. Han gjorde det slutt, og da er det han som burde trygle om å få deg tilbake. Han vet antagelig hvor han har deg nå, at du fortsatt vil ha han tilbake, så la han eventuelt heller komme til deg.
Gjest Gjest_broken_* Skrevet 30. november 2009 #11 Skrevet 30. november 2009 Om han virkelig vil ha deg så skal du ikke behøve og kjempe for han. Han gjorde det slutt, og da er det han som burde trygle om å få deg tilbake. Han vet antagelig hvor han har deg nå, at du fortsatt vil ha han tilbake, så la han eventuelt heller komme til deg. Han vet desverre for godt hvor han har meg, etter alle disse utbruddene. Bør nok holde meg unna som du sier, selv om det er tung.. Måtte bare vite at det forsatt var et lite håp der ute.
Gjest Emmanuelle Skrevet 30. november 2009 #12 Skrevet 30. november 2009 (endret) Dere burde ikke skamme dere over følelsene deres! Herregud, om man virkelig elsker noen og mener det var en feil at det ble slutt, så si det! Hva er det med dette spillet og det å skal være kostbar, "få ham til å savne deg" etc. Jeg tror ikke noe på det. Om jeg hadde hatt en eks som ville hatt meg tilbake så hadde det vært større sjanse om han hadde sendt meg teite mailer, søte meldinger og fått meg til å føle meg savnet. Hadde han ignorert meg og vært "kostbar" hadde jeg mer eller mindre glemt hele fyren og regnet med at han hadde gått videre. Hadde jeg dumpa ham, hadde det vært en grunn til det. Hadde fyren gjort alt for å vise at jeg gjorde en feil hadde det virket bedre enn om han skulle trekke seg tilbake helt. Da blir man støvet ned og glemt! Jeg fatter ikke hvorfor man skal holde tilbake følelsene sine for noen. Skremmer man dem unna, så er ikke fyren/dama verdt det, man kan ikke skremme bort noen om det er ekte kjærlighet. Vil du sende en koselig mail, send en koselig mail. Om eksen blir lei så kan du filtreres bort eller de kan ganske enkelt be deg om å slutte å plage ham/henne for godt. Koster dem en halv kalori om de virkelig mener det. Så lenge det er liv er det håp vet dere (og i krig og kjærlighet er (nesten) alt lov!) Endret 30. november 2009 av Emmanuelle
Gjest masekopp Skrevet 30. november 2009 #13 Skrevet 30. november 2009 Jeg og maste..jeg angrer sånn..stopp før det er for sent..min vil ikke ha mer med meg å gjøre.
Gjest Emmanuelle Skrevet 30. november 2009 #14 Skrevet 30. november 2009 En ting er masing, en ting er å gjøre det klart hva du føler og hva du vil. Men ja, jeg skjønner det om det er sånn "vær så snill"greie.
Gjest Gjest_broken_* Skrevet 1. desember 2009 #15 Skrevet 1. desember 2009 Huff, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre...men jeg prøver meg på den andre teknikken, fordi, jeg har sagt ifra om hvodan jeg føler osv og det funket ikke.. På en måte så vil jeg bare ha bestevennen min tilbake.. savner å snakke med han.
Gjest Emmanuelle Skrevet 1. desember 2009 #16 Skrevet 1. desember 2009 Du får si fra om din taktikk funker, så skal jeg si fra om min funker
Gjest Gjest_broken_* Skrevet 1. desember 2009 #17 Skrevet 1. desember 2009 Jaa, håper bare det virkelig går, sliter så sykt
Gjest Emmanuelle Skrevet 1. desember 2009 #18 Skrevet 1. desember 2009 Sett en dato og tell ned til den Husk at julen er rett rundt hjørnet og da er det mye som skjer slik at du kanskje kan tenke på noe annet.
peanut_juice Skrevet 1. desember 2009 #19 Skrevet 1. desember 2009 Jeg har det AKKURAT på samme måte som deg! Helt identisk faktisk. Jeg elsker han så høyt, og vil så gjerne ha han tilbake. Det har gått tre uker nå. Men jeg har ikke mast på han. Likevel sa han at han ikke ville her, etter pause på 2 uker. Så det kunne gått den veien, selvom du ikke maset :] Og enda værre er, jeg ser han flørter med andre jenter på nettby, jenter som bor nærmere han. får msn dems osv. DET svir :S Sitter bare å hører på against all odds over og over igjen -.- Prøver å ha vennlige samtaler med han, og snakker om alle de gode stunnene vi har hatt, små erter hverandre osv. men gud skal vite jeg syns det er vanskelig Kanskje jeg å burde gjøre som det ble foreslått her. Prøve å komme meg videre, og la han savne meg enda mer. Men da er jeg redd det vil være forsent, og en annen jente vil ligge å varme seg i armene hans :/ Men jeg ønsker deg lykke til hvertfall, og håper du kommer deg gjennom det på en eller annen måte.
Gjest Emmanuelle Skrevet 2. desember 2009 #20 Skrevet 2. desember 2009 Lykke til begge to (eller til alle oss 3 faktisk). Jeg har trua på kommunikasjon og jeg er ikke den som klarer å vente. Går det ikke, har jeg i det minste prøvd alt Liker å tenke slik, gjør det hele lettere. Nå er jeg i en litt annen situasjon enn dere (tilsynelatende), men vanskelig er det likevel, verste er faktisk det å ikke vite hva som skjer. Ville heller ha fått beskjed om at han aldri vil snakke med meg igjen og at jeg skulle ligge unna, men her er det "vi får se".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå