Gjest Gjest_sliten_* Skrevet 29. november 2009 #1 Skrevet 29. november 2009 Jeg bor sammen med en jente som, etter min mening, spiser ganske lite. Det varierer jo fra dag til dag, men i dag for eksempel: Til frokost: en dobbel 0 youplait youghurt, en banan Iløpet av dagen har hun spist ellers bare spist frukt (2 eller 3) og nå som kveldsmat to knekkebrød med egg og magerost. Jeg vet jo ikke nøyaktig hva hun spiser hele tiden, men det er dette jeg har registrert i dag. Det som er "problemet" mitt er at hennes holdninger til mat (spise veldig sunt/ekstremt/lite) smitter over på meg, og jeg får dårlig samvittighet når jeg spiser siden hun ikke har spist annet enn ett eple de siste 6 timene. I tillegg kan det jo umulig være sunt å spise så lite? Dette er en ekstrem dag, til vanlig spiser hun nok mer, men alikevel.. Noen som har synspunkter på hvordan jeg kan takle dette? Jeg har et litt anstrengt forhold til mat fra før og dette hjelper ikke akkurat..
Chanel.No5 Skrevet 29. november 2009 #2 Skrevet 29. november 2009 Med tanke på ditt eget tidligere anstrengte forhold til mat så ville jeg så absolutt snakket med henne om dette. Fortell henne hva du tenker på, men på en forsiktig måte. Om hun ikke endrer seg og dette flyter over på deg så ville jeg faktisk gå så langt som å anbfale deg å flytte ut derfra. Det er ikke bra for deg å bo der om dette etterhvert går utover ditt liv og helse.
Gjest Iah Skrevet 29. november 2009 #3 Skrevet 29. november 2009 Med tanke på ditt eget tidligere anstrengte forhold til mat så ville jeg så absolutt snakket med henne om dette. Fortell henne hva du tenker på, men på en forsiktig måte. Om hun ikke endrer seg og dette flyter over på deg så ville jeg faktisk gå så langt som å anbfale deg å flytte ut derfra. Det er ikke bra for deg å bo der om dette etterhvert går utover ditt liv og helse. Mener du helt seriøst at romkamerater skal måtte endre kosthold for å tilfredsstille hverandre? Dette blir i så fall absurd. TS, enten må du slutte å fokusere på andre og hvis du ikke klarer dette får du flytte for deg selv.
Chanel.No5 Skrevet 29. november 2009 #4 Skrevet 29. november 2009 (endret) Mener du helt seriøst at romkamerater skal måtte endre kosthold for å tilfredsstille hverandre? Dette blir i så fall absurd. TS, enten må du slutte å fokusere på andre og hvis du ikke klarer dette får du flytte for deg selv. For egen helses del burde venninnen til TS endre seg, men generelt sett så mener jeg at TS kan ta dette opp med henne som en bekymret venninne og om det viser seg at hun egentlig spiser mye mer så kanskje TS selv slapper mer av, men en med ett tidligere anstrengt forhold til mat bør jo helst ikke bo med noen som også har det om en ønsker forbli frisk. Endret 29. november 2009 av Lotte28
Gjest Gjest_Kim_* Skrevet 30. november 2009 #5 Skrevet 30. november 2009 Jeg bor sammen med en jente som, etter min mening, spiser ganske lite. Det varierer jo fra dag til dag, men i dag for eksempel: Til frokost: en dobbel 0 youplait youghurt, en banan Iløpet av dagen har hun spist ellers bare spist frukt (2 eller 3) og nå som kveldsmat to knekkebrød med egg og magerost. Jeg vet jo ikke nøyaktig hva hun spiser hele tiden, men det er dette jeg har registrert i dag. Det som er "problemet" mitt er at hennes holdninger til mat (spise veldig sunt/ekstremt/lite) smitter over på meg, og jeg får dårlig samvittighet når jeg spiser siden hun ikke har spist annet enn ett eple de siste 6 timene. I tillegg kan det jo umulig være sunt å spise så lite? Dette er en ekstrem dag, til vanlig spiser hun nok mer, men alikevel.. Noen som har synspunkter på hvordan jeg kan takle dette? Jeg har et litt anstrengt forhold til mat fra før og dette hjelper ikke akkurat.. Utifra dettee blir det jo mest antagelser fra din side da. Hva hun egentlig spiser utenom, f.eks.i løpet av studiedagen vet du jo egentlig ikke. Siden du merker at dette påvirker deg negativt er du jo i utgangspunktet ganske sårbar for det (som du selv påpeker), og da er det kanskje best å unngå henne eller flytte? Eller aller best: Prøve å overbevise deg selv om at du ikke trenger å få dårlig samvittighet. Jeg synes ihvertfall ikke det blir riktig å ta det opp med henne. Det er jo ikke hennes feil, men ditt eget anstrengte forhold til mat som gjør at dette blir et problem for deg. Og siden du ikke vet sikkert hvor lite hun spiser blir det ikke riktig å anklage henne for noe.Uansett har man jo ikke noe med hva andre spiser/ikke spiser.
Gjest Gjest Skrevet 30. november 2009 #6 Skrevet 30. november 2009 For egen helses del burde venninnen til TS endre seg, men generelt sett så mener jeg at TS kan ta dette opp med henne som en bekymret venninne og om det viser seg at hun egentlig spiser mye mer så kanskje TS selv slapper mer av, men en med ett tidligere anstrengt forhold til mat bør jo helst ikke bo med noen som også har det om en ønsker forbli frisk. DU, på samme måte som TS vet ikke hva hybelvenninnen får i seg ellers, så å ta opp dette med hybelvenninen ser jeg på som direkte frekt. Det er Ts det er noe galt med, ikke hybelvenninen. Min mor sliter med noe som gjør at hun må være ekstremt forsiktig med det hun spiser, allikevel er det null problem at familien spiser god og mye mat rundt henne når det er middag, selvom hun ikke kan spise noe av det. Du gir gode råd lotte, og du gir dårlige råd, dette var en av de "dårlige".
Gjest Gjest Skrevet 30. november 2009 #7 Skrevet 30. november 2009 Jeg bor sammen med en jente som, etter min mening, spiser ganske lite. Det varierer jo fra dag til dag, men i dag for eksempel: Til frokost: en dobbel 0 youplait youghurt, en banan Iløpet av dagen har hun spist ellers bare spist frukt (2 eller 3) og nå som kveldsmat to knekkebrød med egg og magerost. Jeg vet jo ikke nøyaktig hva hun spiser hele tiden, men det er dette jeg har registrert i dag. Det som er "problemet" mitt er at hennes holdninger til mat (spise veldig sunt/ekstremt/lite) smitter over på meg, og jeg får dårlig samvittighet når jeg spiser siden hun ikke har spist annet enn ett eple de siste 6 timene. I tillegg kan det jo umulig være sunt å spise så lite? Dette er en ekstrem dag, til vanlig spiser hun nok mer, men alikevel.. Noen som har synspunkter på hvordan jeg kan takle dette? Jeg har et litt anstrengt forhold til mat fra før og dette hjelper ikke akkurat.. Jeg hadde også et anstrengt forhold til mat før... jeg vil si veldig anstreng.. men jeg har endelig begynt å bli fornøyd med kroppen. Jeg ville snakket med henne, hvis det blir verre, evnt. kontaktet venner eller fam. men selv ikke latt det gå utover dietten min... Hvorfor skal du få dårlig samvittighet fordi en ødelegger kroppen sin.. ? drit i det... du er ikke den som ødelegger for deg selv ! Jeg blir provosert av sånt.
Chanel.No5 Skrevet 30. november 2009 #8 Skrevet 30. november 2009 (endret) DU, på samme måte som TS vet ikke hva hybelvenninnen får i seg ellers, så å ta opp dette med hybelvenninen ser jeg på som direkte frekt. Det er Ts det er noe galt med, ikke hybelvenninen. Min mor sliter med noe som gjør at hun må være ekstremt forsiktig med det hun spiser, allikevel er det null problem at familien spiser god og mye mat rundt henne når det er middag, selvom hun ikke kan spise noe av det. Du gir gode råd lotte, og du gir dårlige råd, dette var en av de "dårlige". Klart ikke alle råd jeg gir passer alle og frekt hadde det vært om de ikke var venninner, det er jeg enig med deg i, men om de er venner og TS føler hun kan ta dette opp med henne så ser jeg ikke problemet. TS kan evt. fortelle om sitt eget forhold til mat og da forstår nok venninnen hvorfor dette er ett litt sårt emne, blir nok ikke noe sint da, det hadde ihvertfall jeg ikke blitt, jeg hadde vært en god venninne og vist hensyn, men selvfølgelig kan TS ende opp med at venninnen blir fornærmet og sint, men det er evt. en risk TS må ha i tankene om hun velger å snakke med venninnen. Jeg forstår hva du mener selvfølgelig, du ser det litt fra venninnens vinkel og det er nøyaktig en slik reaksjon TS kan vente å få og da er det desverre dumt, men en vet aldri før en spør heller.. Det er ett dilemma for TS å vurdere! Endret 30. november 2009 av Lotte28
Gjesten Skrevet 5. desember 2009 #9 Skrevet 5. desember 2009 Mitt tips er å la venninnen din være i fred og jobb med deg selv. Jeg mener ikke å høres brutal ut, jeg har selv hatt problemer med mat, og vet godt hvor vanskelig det er å være rundt folk som er småspiste på den måten, men det er rett og slett ikke hennes problem. Prøv å la være å fokusere på hva hun spiser. Hvis hun går ut på kjøkkenet, så ikke se den veien. Sørg for at du ikke til en hver tid registrerer hva hun spiser. Ellers må du rett og slett bare jobbe med deg selv, og hvis du fortsatt har problemer kan det kanskje være lurt å skaffe seg litt hjelp av typen profesjonell.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå