Hva er best for barnet mener dere, og hva tror dere evt dommerer vil mene i en rettsak?

[Gjest Gjest1]

Ang barnefordeling.

Vi skal flytte fra hverandre, jeg skal flytte hjemover, altså flere timers flytur herfra.

Vi har ett barn sammen på 1 1/2 år. Jeg har ett barn fra før på 4 år.

Jeg vil ikke bo her lengre, da en av grunnene til at forholdet har gått "nedenomoghjem" er at jeg mistrives fryktelig her. Ingen venner eller familie/slekt her. Kun arbeidskollegaer.

Så er jo det store spm, hvor skal barnet bo.

Jeg vil ha h*n med meg fordi:

*H*n får bo med storesøskenet sitt

*Jeg har ett stort nettverk hjemme, med foreldre, besteforeldre, søsken, tanter, onkler, venner osv.

*Jeg har vært hjemme med barnet helt til nå, jobber kun 2 ettermiddager i uka for å kunne være hjemme med h*n.

Her vi bor nå vil h*n ha:

*Pappaen sin

*3-4 kompiser av pappaen med fruer og barn

*Etterhvert kommer en onkel med familie (bror til sambo) flyttene hit

Ja det var vel det. Hva mener dere høres best ut, utfra det jeg skriver?

[Gjest Gjest1]

Ang barnefordeling.

Vi skal flytte fra hverandre, jeg skal flytte hjemover, altså flere timers flytur herfra.

Vi har ett barn sammen på 1 1/2 år. Jeg har ett barn fra før på 4 år.

Jeg vil ikke bo her lengre, da en av grunnene til at forholdet har gått "nedenomoghjem" er at jeg mistrives fryktelig her. Ingen venner eller familie/slekt her. Kun arbeidskollegaer.

Så er jo det store spm, hvor skal barnet bo.

Jeg vil ha h*n med meg fordi:

*H*n får bo med storesøskenet sitt

*Jeg har ett stort nettverk hjemme, med foreldre, besteforeldre, søsken, tanter, onkler, venner osv.

*Jeg har vært hjemme med barnet helt til nå, jobber kun 2 ettermiddager i uka for å kunne være hjemme med h*n.

Her vi bor nå vil h*n ha:

*Pappaen sin

*3-4 kompiser av pappaen med fruer og barn

*Etterhvert kommer en onkel med familie (bror til sambo) flyttene hit

Ja det var vel det. Hva mener dere høres best ut, utfra det jeg skriver?

Og forresten: Pappaen har en god jobb, godt betalt.

Mor har ingen jobb hun flytter til, men har ikke prpblemer med å finne det, da jeg er utdannet innen helse og omsorg.

[Gjest Gjest]

Ikke godt å si hva en dommer vil tenke, men jeg tenker at barnet er for lite og har vært mest sammen med mor til å bo hos far uten jevn kontakt med mamma.

Og at mammas mulighet til å skaffe seg et godt kontaktnett, familie etc er såpass viktig at hun får flytte med barnet, så lenge det er så lite.

Det ideelle er imidlertid at dere blir enige før det går til retten...

[Gjest Gjest]

På den ene siden omsorg til mor som en forlengelse av det minsten er vant med, men også søskenforholdet.

På den andre siden, omsorg til far fordi mor ikke viser vilje til å prioritere barnets beste ved å flytte det vekk fra far. Jeg tviler på at ikke mor har mulighet til å skaffe seg mer nettverk der de bor, da det tross alt bor folk der som en må anta klarer det.

Mor har også et særkullbarn, og har slik jeg leser mellom linjene, også en gang tidligere flyttet et barn vekk fra dets far. (Står ingenting om brors mulighet for mye samvær der han bor nå, og heller ikke der mor planlegger å flytte til.)

Mulig første barns far ikke har vist interesse, men ved flytting langt vekk reduserer det muligheten for en forandring der.

[Gjest Gjest1]

Eldste har hele tiden hatt gjevnlig kontakt med sin far så langt det har latt seg gjøre. Men der har far ikke vært så veldig ivrig etter kontakt. Satte seg på bakbena når jeg flyttet, men det kan gå alt fr 1-5 mnd før vi hører noe fra han, så han har ikke vært så veldig ivrig etter å ha samvær. Men eldste vil helt klart få mere samvær når vi flytter tilbake.

Jeg ønsker selvsagt at minsten skal ha mest mulig kontakt med far, men jeg vil bare høre hva som vil være det beste for h*n, ikke for oss foreldre.

Planen har forresten hele tiden vært at vi skulle flytte tilbake min hjemplass etterhvert, når samboeren min fikk seg en jobb der.

[Gjest Gjest]

Det beste for minsten er at du og storesøskenet fortsetter å bo i samme område som nå, slik at minsten kan ha utstrakt kontakt med både dere og far.

Å ha et nært forhold til far er viktigere enn å ha mye kontakt med din slekt. Og nært forhold er i minstens alder ensbetydende med hyppig kontakt.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Hva tror jeg at dommeren vil vektlegge..?

- status que, alltså her bor barnet og vil da slippe å bytte miljø (spørs hvor mye det vektlegges for så små barn)

- den av foreldrene som barnet er nærmest knyttet til(gjelder ofte små barn)

- den av foreldrene som vil gi best mulig samlet foreldrekontakt

Dommeren bør/bruker ikke vektlegge økonomi så lenge begge greier å gi barnet det det trenger, dommeren bør/bruker ei heller vektlegge at en forelder jobber under full stilling.

Du har flyttet fra en barnefar, og vil nå flytte langt fra en annen, jeg vil tro at dette kan slå feil ut for deg, især hvis fars advokat bruker dette mot deg - du ser ikke ut til å se verdien i at barnet har nær kontakt med sin far.

Du sier at faren til den eldste ikke er så interessert i samvær, jeg vet jo ikke noe rundt grunnen til dette. Men ofte er det slik at fedre distanserer seg hvis barnet er for langt unna, for å skjerme seg selv og sine følelser. En annen ting er økonomi til samværsreiser, det kan bli et problem.

[Gjest Gjest1]

Jeg kan ikke skjønne at det skal ha noe å si at jeg tidligere har flyttet fra en far med ett barn. Det var en situasjon som gjorde at jeg ikke kunne bo der med hensyn til meg selv (min tidligere samboer var ikke snill og er dømt x-antall ganger for vold-dog ikke mot meg. ønsker ikke å utdype akkurat det).

Jeg kan heller ikke skjønne at nærområde har noe å si til ett så lite barn, da h*n ikke har noen som helst tilknytning til hverken barnehage eller andre mennesker. Vi er kanskje på besøk hos andre 1 gang på 2. mnd. Med andre ord så kjenner ikke h*n noen her. Det er kun meg, pappaen og storesøskenet h*n har tilknytning til.

Jeg forstår også at det aller beste er at vi blir boende her mtp veldig hyppig samvær. Men jeg klarer rett og slett ikke mere. Jeg kunne sikkert ordnet meg ett nytt nettverk med nye venner, men det er faktisk lettere sagt enn gjort, og ingen kan erstatte famile uansett.

Huff, dette er en skikkelig kjip situasjon.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Jeg håper virkelig at du tenker deg om hvis du skal få flere barn, kjenn etter om du kan bo på det stedet dere etabelerer dere hvis forholdet skulle gå i oppløsning. Skal man ha barn, så må man tenke over om man har mulighet til å gi dem det beste.

Halvarten av foreldre går fra hverandre, det bør man dvele over før man får barn. Barnets beste er blant annet mest mulig samlet foreldrekontakt, det er vanskelig når man bor så langt fra hverandre.

Du klarer ikke mer sier du, neivel, hva med barnet? Et så lite barn glemmer lett, og hvor ofte er det mulig med samvær? Det blir dyrt nnår en forelder må reise sammen med barnet, men du jobber jo lite, så det er jo barnefar som må betale mesteparten.. Er det rettferdig? Nei, flytting er sjelden bra for barnet, uansett om det er deg eller far som får omsorgen. Det beste for barnet er at du blir der du er.

[Gjest Gjest]

Hvis du ts mistrives så veldig at det har bidratt til at forholdet har mislykkes, så bør du komme deg vekk derfra fortest mulig, for ditt eget beste.Du trenger det for å fungere som en fullverdig forelder. Jeg tror ikke dommeren vil vektlegge på hvem barnet skal bo hos på heltid ( jeg har jo ikke peiling..), tror det store spørsmålet blir hvordan dere skal fordele samværet, skal du sende sønnen til hans far ofte? Skal du være vrang på dette med ferier, osv osv. Så små barn tror jeg ikke blir fratatt sin mor, nemlig.

[Gjest Gjest]

Jeg håper virkelig at du tenker deg om hvis du skal få flere barn, kjenn etter om du kan bo på det stedet dere etabelerer dere hvis forholdet skulle gå i oppløsning. Skal man ha barn, så må man tenke over om man har mulighet til å gi dem det beste.

Halvarten av foreldre går fra hverandre, det bør man dvele over før man får barn. Barnets beste er blant annet mest mulig samlet foreldrekontakt, det er vanskelig når man bor så langt fra hverandre.

Du klarer ikke mer sier du, neivel, hva med barnet? Et så lite barn glemmer lett, og hvor ofte er det mulig med samvær? Det blir dyrt nnår en forelder må reise sammen med barnet, men du jobber jo lite, så det er jo barnefar som må betale mesteparten.. Er det rettferdig? Nei, flytting er sjelden bra for barnet, uansett om det er deg eller far som får omsorgen. Det beste for barnet er at du blir der du er.

Vet du hva mistrivsel og ensomhet kan gjøre med et menneske over lenger tid? Forholdet har jo gått ad dundas allerede, skal hun være helt alene nå da, for det er jo det som skjer. Hun flytter til egen liten leilighet der hun og barnet skal bo, så barnet kan få være litt med far. Men hva med hennes behov? jada, skulle vel vært tenkt på før hun fikk unger mener du, vel, hun er ikke den "verste" forelderen jeg har hørt om.

[Gjest Gjest1]

Jeg sitter her å gråter nå, for jeg ble så glad for at noen forstår meg, hvordan det er å være ensom, og virkelig mistrives! Det er helt grusomt!

Jeg klarer ikke være en super-mamma så lenge jeg har det vondt. Jeg blir fort sur, utålomodig, lei og forferdelig trist.

Det eneste jeg vil her i verden er at barna mine skal ha det bra! Og jeg er fullstendig klar over at man må ta konsekvenene som følger med det å få barn. Men alt blir desverre ikke som man hadde tenkt...

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Vet du hva mistrivsel og ensomhet kan gjøre med et menneske over lenger tid? Forholdet har jo gått ad dundas allerede, skal hun være helt alene nå da, for det er jo det som skjer. Hun flytter til egen liten leilighet der hun og barnet skal bo, så barnet kan få være litt med far. Men hva med hennes behov? jada, skulle vel vært tenkt på før hun fikk unger mener du, vel, hun er ikke den "verste" forelderen jeg har hørt om.

Hva mener du egentlig med at "så barnet kan få være litt med far"? Ehh, jeg tenker jo at barnet skal være mye med far, det er tross alt vant med å bo med far. Eller tror du at far er så lite viktig for barnet?

Hun er ikke den verste forelderen jeg heller har hørt om, og det blir sikkert å gå bra med barnet uansett utfall av saken hvis barnet har det bra på alle andre områder.

Men barnet får det ikke optimalt, det vil i mer eller mindre grad leve med savn, det vil leve med dårlig samvittighet i mange tilfeller og det vil dras i flere retninger etterhvert som venner og nærmiljø vil bety mer enn samværsforelder.

Hvorfor skal barnet leve slik? Hvorfor kan heller ikke mor leve slik?

Det er viktig for barnet at mor har det bra, ja, men er det ikke viktig for mor at barnet har det best mulig? Eller blir mors problemer så mye større enn barnets? Egoistisk? Ja..

[Gjest Gjest]

Jeg sitter her å gråter nå, for jeg ble så glad for at noen forstår meg, hvordan det er å være ensom, og virkelig mistrives! Det er helt grusomt!

Jeg klarer ikke være en super-mamma så lenge jeg har det vondt. Jeg blir fort sur, utålomodig, lei og forferdelig trist.

Det eneste jeg vil her i verden er at barna mine skal ha det bra! Og jeg er fullstendig klar over at man må ta konsekvenene som følger med det å få barn. Men alt blir desverre ikke som man hadde tenkt...

Det er helt forferdelig grusomt å sitte alene, som det ensomste mennesket i verden, uten livsglede eller stemning. Og nå nærmer det seg jo jul også.

:klemmer:

[Gjest Gjest]

Vet du hva mistrivsel og ensomhet kan gjøre med et menneske over lenger tid? Forholdet har jo gått ad dundas allerede, skal hun være helt alene nå da, for det er jo det som skjer. Hun flytter til egen liten leilighet der hun og barnet skal bo, så barnet kan få være litt med far. Men hva med hennes behov? jada, skulle vel vært tenkt på før hun fikk unger mener du, vel, hun er ikke den "verste" forelderen jeg har hørt om.

Hva mener du egentlig med at "så barnet kan få være litt med far"? Ehh, jeg tenker jo at barnet skal være mye med far, det er tross alt vant med å bo med far. Eller tror du at far er så lite viktig for barnet?

Hun er ikke den verste forelderen jeg heller har hørt om, og det blir sikkert å gå bra med barnet uansett utfall av saken hvis barnet har det bra på alle andre områder.

Men barnet får det ikke optimalt, det vil i mer eller mindre grad leve med savn, det vil leve med dårlig samvittighet i mange tilfeller og det vil dras i flere retninger etterhvert som venner og nærmiljø vil bety mer enn samværsforelder.

Hvorfor skal barnet leve slik? Hvorfor kan heller ikke mor leve slik?

Det er viktig for barnet at mor har det bra, ja, men er det ikke viktig for mor at barnet har det best mulig? Eller blir mors problemer så mye større enn barnets? Egoistisk? Ja..

Egoistisk er det ikke. Alle mennesker har krav på et fullverdig liv, og det vil ALLTID gå utover noen at endringer skjer. Er ikke egoistisk for det om.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Jeg sitter her å gråter nå, for jeg ble så glad for at noen forstår meg, hvordan det er å være ensom, og virkelig mistrives! Det er helt grusomt!

Jeg klarer ikke være en super-mamma så lenge jeg har det vondt. Jeg blir fort sur, utålomodig, lei og forferdelig trist.

Det eneste jeg vil her i verden er at barna mine skal ha det bra! Og jeg er fullstendig klar over at man må ta konsekvenene som følger med det å få barn. Men alt blir desverre ikke som man hadde tenkt...

Nå må du ikke krisemaksimere, du kan gå ut å prøve å skaffe deg en bekjentskapskrets når barnet er hos far. Du bør, for barnets del, ihvertfall prøve! Å flytte hjem til familien i det samme du får motgang er ikke løsningen, vis at du er voksen å kan stå på egne ben, du er tross alt en forelder og en rollemodell for dine barn. Skal man stikke av når verden går en i mot?

Hold tett kontakt pr telefon, msn osv i denne tunge tiden når forholdet avsluttes, dra hjem på ferie, eller få noen fra familien til å komme til deg - og når du kan si til deg selv at du har prøvd alt du kan, da kan du flyte hjem.. Hvis du da ikke ser at plassen er ikke så vers allikevell, men at det bare var du som hadde det for vondt til å greie å se det.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Egoistisk er det ikke. Alle mennesker har krav på et fullverdig liv, og det vil ALLTID gå utover noen at endringer skjer. Er ikke egoistisk for det om.

Javel, så barnet har ikke rett til et fullverdig liv - bare fordi det ikke kan velge selv?? JO, det er egoistisk!

[Gjest Gjest1]

Nå må du ikke krisemaksimere, du kan gå ut å prøve å skaffe deg en bekjentskapskrets når barnet er hos far. Du bør, for barnets del, ihvertfall prøve! Å flytte hjem til familien i det samme du får motgang er ikke løsningen, vis at du er voksen å kan stå på egne ben, du er tross alt en forelder og en rollemodell for dine barn. Skal man stikke av når verden går en i mot?

Hold tett kontakt pr telefon, msn osv i denne tunge tiden når forholdet avsluttes, dra hjem på ferie, eller få noen fra familien til å komme til deg - og når du kan si til deg selv at du har prøvd alt du kan, da kan du flyte hjem.. Hvis du da ikke ser at plassen er ikke så vers allikevell, men at det bare var du som hadde det for vondt til å greie å se det.

Jeg føler ikke at jeg krisemaksimerer!

Hva med eldste da? Skal h*n sitte hjemme alene når mor prøver å finne seg nye bekjentskaper?

Jeg rømmer ikke hjem så snart verden går meg i mot. Men "hjemme" har jeg i hvertfall mennesker som kan hjelpe meg, og der er også mennesker som barna er glade i. Vi besøkes ofte skjønner du. Hadde jeg hatt kun det ene barnet og jeg hadde hatt muligheten til å få meg nye venner når barnet var hos far så hadde jeg uten tvil prøvd å bo her lengre først. Uten tvil!

[Gjest Gjest]

Alt her i livet går ikke som planlagt- så jeg støtter h.i

Det som blir viktig her er at de får vokse opp sammen og at de har en glad mamma- da får man også glade barn:)

er det mulighet så legg opp til hyppig kontakt med barnefar.

[Gjest Gjest]

Det er stor forskjell på bekjentskapskrets og familien sin. En bekjentskapskrets tar også lang tid å utvikle til vennekrets, og ts er jo allerede utsultet på støtte av alle slag, varme og følelsen av trygghet og velkomst rundt seg!