uomtenksomt å mase om barnebarn

[Gjest farge]

i begynnelsen var det hyggelig at svigermor gleder seg til å få barnebarn, og at hun hintet til dette på en uformell måte.

men som årene går(vi ble sammen ganske unge) så er det ikke hyggelig lengre.

i denne tiden har det passet veldig dårlig økonomisk og helsemessig å få barn, og det vet hun godt.

i den siste tiden har ikke alt vært fryd og gammen på hjemmebane(og jeg er nettopp ferdig med å studere, hans studerer fortsatt), så dermed planlegges det ingenting i aller nærmeste fremtid.

i tillegg har jeg en sykdom som kan vanskeliggjøre det å få barn, muligens at jeg ikke kan få overhodet.

jeg ville jo holdt klokelig kjeft dersom noe var sammen over mange år og ikke fikk barn, for det betyr jo som regel at det er en grunn til at ingenting skjer.

enten ved egen vilje, eller av årsaker man ikke kan kontrollere.

men jeg synes det hele toppet seg litt når det ble skrevet på facebook til en som skulle ha besøk av barnebarn hvor hun kommenterte: "heldige, heldige deg".

i betydning: skulle ønske jeg var så heldig.....

jeg føler jo bare et press, og synes det er helt idiotisk at jeg skal bære frem et barn fordi hun skal få tilfredsstilt behovet for å ha besøk avogtil av en baby......

jeg gruer meg også til å starte med forsøk dersom det ikke fungerer, for hun kommer bare til å strø salt i såret med alt dette maset sitt. for å ikke snakke om hvor skuffet hun blir dersom det ikke funker....

alt i alt synes jeg bare rett og slett det er veldig uomtenksomt.

[Gjest Marlo]

Enig.

Har en mor som hele tiden maser om at jeg og sambo burde få barn snart.

Han er ikke klar for det riktig enda, og det har han klart og tydelig sagt - uten at det hjelper stort.

Jeg har veldig klar for barn, har hatt en abort samtidig som at jeg har en sykdom som kan gjøre det vanskelig å få barn - ergo så er jeg ekstremt sår på temaet.

Er nesten nervevrak etter ett besøk hos henne.

[Duracella]

Er så enig, så enig. Har vært i samme mølja sjøl, men da var det ikke bare svigermor som maste.. Svigerinner også!

Til slutt sa jeg bare; Det skjer når VI vil det skal skje. Det holdt dem stille noen uker..!

Mitt råd er å si i fra på en bestemt måte, at dere ikke synes om det maset, eller hvordan du selv vil velge å ordlegge deg.

[MissStiles]

Foreldrene mine har mast i flere år. Moren min forklarte for et par år siden når jeg fylte 25år, at nå var hun klar for barnebarn. Hva skal jeg si da?! Jeg vil også ha barn men jeg vil bli ferdig med utdannelsen min først. Også har jeg og kjæresten min ikke vært sammen så lenge enda at barn er noe tema. De må nok bare vente til jeg er klar.

[livesen]

Jeg synes det var litt overdrevent å reagere sånn på svigermors facebook meldinger. Hun kan da vel bare ha uttrykt glede på vennindens vegne ? eller har hun ikke lov å ønske seg barnenarn ? Hun trenger imidlertid ikke mase på dere om det, det har du rett i .

[Gjest Gjest_gjest_*]

i begynnelsen var det hyggelig at svigermor gleder seg til å få barnebarn, og at hun hintet til dette på en uformell måte.

men som årene går(vi ble sammen ganske unge) så er det ikke hyggelig lengre.

i denne tiden har det passet veldig dårlig økonomisk og helsemessig å få barn, og det vet hun godt.

i den siste tiden har ikke alt vært fryd og gammen på hjemmebane(og jeg er nettopp ferdig med å studere, hans studerer fortsatt), så dermed planlegges det ingenting i aller nærmeste fremtid.

i tillegg har jeg en sykdom som kan vanskeliggjøre det å få barn, muligens at jeg ikke kan få overhodet.

jeg ville jo holdt klokelig kjeft dersom noe var sammen over mange år og ikke fikk barn, for det betyr jo som regel at det er en grunn til at ingenting skjer.

enten ved egen vilje, eller av årsaker man ikke kan kontrollere.

men jeg synes det hele toppet seg litt når det ble skrevet på facebook til en som skulle ha besøk av barnebarn hvor hun kommenterte: "heldige, heldige deg".

i betydning: skulle ønske jeg var så heldig.....

jeg føler jo bare et press, og synes det er helt idiotisk at jeg skal bære frem et barn fordi hun skal få tilfredsstilt behovet for å ha besøk avogtil av en baby......

jeg gruer meg også til å starte med forsøk dersom det ikke fungerer, for hun kommer bare til å strø salt i såret med alt dette maset sitt. for å ikke snakke om hvor skuffet hun blir dersom det ikke funker....

alt i alt synes jeg bare rett og slett det er veldig uomtenksomt.

Svigermoren din har sitt/sine barn. Det var hennes liv. Hva du og din mann gjør, er deres liv og valg. Hvorfor kan ikke folk la være å stikke nesa si oppi hva andre gjør/velger. Dessuten: typisk for svigermødre, har aldri hørt om en svigerfar som driver med sånt gnål.

[-Galadriel-]

Den facebookmeldingen syns jeg du overreagerer på.

Utover det så må det være bedre å ta dette opp med svigermor på en skikkelig måte, enn og gå rundt å irritere seg over det.

Si til henne at du opplever det vanskelig at hun maser, kanskje hun ikke er oppmerksom på hvordan det føles for deg, hun gjør det neppe for å plage deg.

[angelou]

Fire år med sammenhenge press fra min kjæres bestemor holdt helt seriøst på å ta knekken på meg, spesielt siden jeg gjerne ville ha barn, men samboeren min ville vente. Til slutt sa jeg bare at det ikke var slik at alle bare kunne bestille unger når de ønsket det, og da holdt hun kjeft.

....lurer på når hun skal begynne å mase på nummer to ,)

[Gjest imli]

Kan du ikke si dette til svigermor da, på en pen måte?

Alt blir så mye lettere når man prater sammen... Ikke lag problemer og storm i vannglass.

[Mayami]

Min svigermor maste også veldig. Vi er ufrivillig og uforklarlig barnløse, og særlig jeg syntes det var lite trivelig å bli minnet på at vi ikke har barn til en hver tid. Hun maste også på søster til sambo, som er fire år eldre enn meg. Nå begynte vi begge å dra på årene, så det var vel på tide å formere seg snart... Jeg og sambo hadde ikke sagt noe om at vi prøvde å få barn, men til slutt bestemte vi oss for å si det til henne. Etter det har det vært stille om saken, så hun skjønte nok at det kanskje ikke var så koselig! Mye bedre nå - moralen er: snakk med svigermor om det! Det er ikke sikkert hun tenker på at det kan være irriterende med maset! Det virker jo som om dere har tatt en godt gjennomtenkt beslutning om å vente, og det tror jeg nok hun forstår hvis hun får det forklart!

[Gjest Gjest]

alt i alt synes jeg bare rett og slett det er veldig uomtenksomt.

Ikke tro at folk er tankelesere, og at uuttalte grenser skal overholdes, og at uttalte grenser alltid respekteres fra første minimale hint om at maset ikke er velkomment.

Prøv å si i en bestemt tone at det kun er TO personers mening som er relevant for om og når dere eventuelt vil lage barn, og at det er dere to. Eller si at det er hyggelig å vite at hun ønsker et barnebarn velkomment, men at hennes kvote for hvor mange ganger man kan hinte om det, virkelig er overskredet. Eller si at du synes det er vanskelig å måtte si det, men at du nok ikke har greid å være så klar på hvordan du opplever det å bli påminnet om hennes forventninger om deres barn så ofte, og at du synes det er belastende.

Så lenge dere later som om maset bare preller av, tror hun selvsagt ikke at hun er milevis over streken.

[Gjest Syrin_Ulven]

Svigermoren din har sitt/sine barn. Det var hennes liv. Hva du og din mann gjør, er deres liv og valg. Hvorfor kan ikke folk la være å stikke nesa si oppi hva andre gjør/velger. Dessuten: typisk for svigermødre, har aldri hørt om en svigerfar som driver med sånt gnål.

Det var sånn det var her faktisk. Satt i bilen til kjæresten utenfor hans foreldres hus, mens han var inne og snakka med mora si. Faren hans kom ut og sa til meg at de ville ha barnebarn og lurte på om det ikkje kom til å være ein liten ein på vei snart. Eg fikk jo nesten sjokk. Først og fremst kjente eg ikkje foreldrene hans noe særlig, hadde knapt snakka med de før og kunne telle antall ganger på ei hånd, så når denne gamle fyren kom ut med ekstremt grov og hes stemme og svær ølvom og begynte spørre om eg ville ha barn og sånn så var det faktisk litt skummelt. I tillegg hadde vi vært sammen i 1-2 år og eg var vel maks 18 år når dette skjedde, og heller ikkje ferdig på videregående eingang. Skjedde vel 2-3 ganger at han lurte på om det kom til å være barn på vei snart, så eg fikk sambo til å parkere ett annet sted når han skulle innom siden eg syns det var ubehagelig.

Kjenner forsåvidt ikkje foreldrene hans ennå, men det er ikkje så rart heller. Og fortsatt ingen barnebarn :gjeiper:

Men uansett ts, du må nesten gi beskjed sjøl eller få kjæresten din til å si ifra at dere ikkje setter pris på "mas" om barnebarn. Men syns du overreagerte på den facebook-kommentaren da.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det var litt overdrevent å reagere sånn på svigermors facebook meldinger. Hun kan da vel bare ha uttrykt glede på vennindens vegne ? eller har hun ikke lov å ønske seg barnenarn ? Hun trenger imidlertid ikke mase på dere om det, det har du rett i .

Enig i denne. Hun må få komme med slike meldinger til andre. Men jeg er enig i at hun burde slutte å mase på dere. Kan dere ikke prøve å ta det opp med henne rett ut - si at det er et emne det er slitsomt å få på banen hele tiden. For det er jo det, enten man faktisk ønsker seg barn men ikke føler seg klar (blir mye tanker i ventetida...), eller man ikke vil få barn sammen, eller man ikke KAN. Det er greit nok at noen spør en og annen gang synes jeg, men å MASE er uhøflig og egentlig ganske hensynsløst.

(har forøvrig opplevd endel av det samme i min svigerfamilie. Bestemoren til samboern min plumpet ut av seg i julemiddagen at vi sikkert ikke hadde prøvd engang, da hadde jeg hatt en abort to-tre måneder i forveien)

[Gjest Gjest]

Kjenner til det.. Har vært sammen med mannen min i 8 år. For vår del har det aldri vært aktuelt å få barn i 20 årene.

Til svigermor og egne foreldre har jeg kommunisert dette helt klart - hun kan ikke vente barnebarn før jeg er minst tredve.

For alle andre som maser, venner og utvidet familie, er det bare å svare et trist "vi får se". Det er utrolig hvor fort folk holder kjeft om de trur det er et ømtålelig tema.

Ellers bør man også vise litt tålmodighet. Selvfølgelig er det lov å ønske seg og glede seg til barnebarn, det er jo egentlig bare hyggelig, så lenge det ikke vipper over til å bli mas og press. Så jeg synes du overreagerer på den facebook kommentaren, ja.

[Gjest ts]

den fb kommentaren var forresten til min mor:P

det skal jo legges til at hun kun har ett barn, nemlig min samboer - og dermed blir vi eneste mulighet for henne til å få barnebarn.

hun har jo mast i...tja. 5-6 år nå, og tilogmed kjøpt et par ting til den fremtidige babyen.......

jeg tenker omvendt: dersom folk vil ha barnebarn så får de få nok barn selv til å ha en større sannsynlighet for dette. hun valgte selv å kun få ett barn, og hun har uttrykt at det ville blitt for slitsomt å ha flere.....

tipper jeg overreagerer fordi jeg ikke evt om det blir barn overhodet med denne mannen for tiden(ikke bare rosenrødt på hjemmebane), og da blir alt svigerfamiliært enda mer tiltak å forholde seg til.

føler liksom jeg har nok med å holde forholdet over vannet - om ikke man skal få mas om barneproduksjon.......men det vet jo ikke hun.

[Gjest Gjest]

Det er uhøflig og ufint å spørre om private saker som man ikke har noe med. Å stadig spørre en som er single hvordan det går med kjærlighetslivet eller å stadig spørre et par om når de tenker å få barn er ikke greit. Min erfaring er at det ofte ikke er de nærmeste som spør om slike ting. En slektning av samboeren min begynte å spørre og grave om giftermål, barn osv. en gang, da sa jeg: "Det er en sak mellom ham og meg, og vi skal nok si fra hvis noe skjer." Etter det har hun holdt kjeft.

Du kan si til din svigermor: "Vi har fått med oss nå at du ønsker deg barnebarn, og vi skal si fra hvis det skjer."