Min beste veninne har ett forhold til en som har samboer

[Gjest Gjest]

Hei.

Har en veldig god veninne som jeg er veldig glad i. I våres gikk hun ut av ett lang forhold.

I høst traff hun en fyr, eller han er en bekjent av kjæresten min, så vi har begge visst hvem han var lenge. Og at han er samboer.... Kjæresten min har tidligere nevt at det er litt sånn "samboere AS", altså at de fungerer veldig praktisk sammen, men at de ikke er så mye kjærester lenger. Hun er ekstremt karrierefokusert, har nesten 200 reisedøgn i året og skal aldri ha barn eller noe sånt. Karrieren kommer foran alt. I løpet av de 5 årene jeg har vært sammen med min kjære har jeg sett henne en gang, dette til tross for at dette er en ganske sosial vennegjeng som finner på masse morro. Og han er alltid med....

Det begynte med at veninnen min hadde han med hjem fra byen en gang, sånn ordentlig fylleknull med medfølgende angst dagen etter.. Men så har det utviklet seg, han sender meldinger, blomster m.m. og de treffes ganske mye... Og jeg liker det ikke, vet at jeg ikke har noe med det å gjøre, men har selv opplevd at en partner var utro mot meg, og det er det jævligste jeg har opplevd og jeg unner ingen det samme... Så jeg synes det er fryktelig vanskelig å høre om det og liker det ikke... Særlig siden jeg blir litt alibiet på hvorfor hun alltid skal bli med når "gjengen" finner på noe.. Er en morsom gjeng bestående av single, par og noen gladhomser som gjør fryktelig mye sosialt... Og jeg hater det, hun vet jeg ikke liker det, samtidig så føler hun jeg er den eneste hun kan prate med.... Og så er jeg selvfølgelig redd hun skal bli såret også...

Æsj, vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget... men hva kan jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Hei.

Har en veldig god veninne som jeg er veldig glad i. I våres gikk hun ut av ett lang forhold.

I høst traff hun en fyr, eller han er en bekjent av kjæresten min, så vi har begge visst hvem han var lenge. Og at han er samboer.... Kjæresten min har tidligere nevt at det er litt sånn "samboere AS", altså at de fungerer veldig praktisk sammen, men at de ikke er så mye kjærester lenger. Hun er ekstremt karrierefokusert, har nesten 200 reisedøgn i året og skal aldri ha barn eller noe sånt. Karrieren kommer foran alt. I løpet av de 5 årene jeg har vært sammen med min kjære har jeg sett henne en gang, dette til tross for at dette er en ganske sosial vennegjeng som finner på masse morro. Og han er alltid med....

Det begynte med at veninnen min hadde han med hjem fra byen en gang, sånn ordentlig fylleknull med medfølgende angst dagen etter.. Men så har det utviklet seg, han sender meldinger, blomster m.m. og de treffes ganske mye... Og jeg liker det ikke, vet at jeg ikke har noe med det å gjøre, men har selv opplevd at en partner var utro mot meg, og det er det jævligste jeg har opplevd og jeg unner ingen det samme... Så jeg synes det er fryktelig vanskelig å høre om det og liker det ikke... Særlig siden jeg blir litt alibiet på hvorfor hun alltid skal bli med når "gjengen" finner på noe.. Er en morsom gjeng bestående av single, par og noen gladhomser som gjør fryktelig mye sosialt... Og jeg hater det, hun vet jeg ikke liker det, samtidig så føler hun jeg er den eneste hun kan prate med.... Og så er jeg selvfølgelig redd hun skal bli såret også...

Æsj, vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget... men hva kan jeg gjøre?

Jeg hadde en god venninne en gang som også ble "den andre jenta" i et langvarig samboerforhold. Jeg tror de holdt på i et par år, fyren er fortsatt samboer med den samme damen selv om de også etter min venninnes forklaring ikke er mye kjærester lenger og bare "bor sammen". Hun fikk seg tilslutt en kjæreste og jeg antar hun avsluttet det andre forholdet til slutt.

Jeg klarte ikke være venninne med henne lenger. Vi er fortsatt venner, men jeg kontakter henne aldri og har ingen interesse av å være med henne lenger. Hennes verdier viste seg å være så forskjellig fra mine at jeg ikke kunne fortsette å være venner med henne. Det er egentlig utrolig trist, for hun og jeg har vært veldig gode venner som har hatt utrolig mange kjekke opplevelser sammen.

Jeg fortalte henne at jeg syns det var utrolig dårlig gjort av henne og at jeg syns hun burde vite bedre. Jeg tror kanskje hun har skjønt hvorfor vi aldri snakker sammen lenger, men jeg har aldri direkte sagt til henne at vi ikke er venner mer. Vi sluttet bare å snakke sammen fordi det er slikt som skjer når venner vokser fra hverandre.

Heldigvis kan man velge sine venner.