Tilgi

[Gjest Tligi]

Kort å greit.

stor stygg krangel.

forholdet har skrantet litt siste tiden.

damen min fester samme kveld.

drikker seg udugelig drita.

hun er lei seg å snakker mye med en kompis

om alt som gjør henne trist.

Han støtter henne utnytter situvasjonen, jobber seg

innpå henne eløpet av kvelden.

dagen etterpå husker damen min bare noen svake bilder.

å satt igjen med en følelse av at noe hadde skjedd.

ukene etterpå husket hun litt å litt mer.

hun kan såvidt huske noe bilder før sexen,

klining flørting osv.

å noen svake glimt av sexen,så svakt at hun ikke har 1 eneste

tydelig bilde av noe.

Hun har lagt kortene på bordet.

å angrer som en hund.

jeg vet at hun aldri ville lagt

med den vennen hennes edru.

Jeg er såret,sint, å har vondt.

fylla er ingen unskylding.

men jeg vet dette aldri hadde skjedd i edru tilstand.

hun kunne ikke tenk seg han på noen måte.

Jeg vurderer å tilgi.

fordi jeg vet 100% sikkert hun aldri

ville lagt med han edru.

Jeg tror hun var sterkt påvirket av alkohol

å påvirket av krangel vår.

Hun vil nå jobbe for å rette dette opp.

Jeg elsker henne virkelig mye.

Er det galt å gi henne en ny sjanse?

kan mennesker gjøre slike feil..?

Jeg ser skammen i øynene hennes..

er det nok?

Føler det er så vanvittig feil å tilgi.

føler det er så vanvittig feil å gå fra henne.

Hva om det virkelig var alkoholen som påvirket henne.

Hun var udugelig dritafull..

Tilgivelse/slå opp

Jeg er delt i 2 å klarer ikke å velge.

Ber dere som leser om et ærlig godt svar.

dere er med å bestemme min framtid.

vær så snill å hjelp meg!

Takk på forhånd for svar.

Setter pris på alle som har fornuftige inspill/råd.

[Raven Emerald]

Jeg synes det kan være verdt å gjøre et forsøk, iallefall. Det at du føler det er feil å gå, gjør at jeg tenker du kanskje ikke bør gjøre det, iallefall ikke enda. Om det ender med at du går på et senere tidspunkt likevel, har du iallefall gjort et forsøk. Går du nå, får du aldri vite om du kunne tilgitt likevel.

Man angrer mest på de ting man aldri gjorde.

Det er aldri for sent å gå. Men når du går, kan det være for sent å prøve. Men bestemmer du deg for å gjøre et forsøk, må dere snakke sammen om det som har skjedd. Det er ikke bare du som må tilgi henne, men hun må også tilgi seg selv. Dere hadde problemer i forkant av dette, også, forstod jeg? Dere må også ta tak i dette, og prøve å finne tilbake til det dere hadde før. Ordne opp i problemene, og ikke bare skyve dem foran dere. Parterapi kan være et godt hjelpemiddel, da ting sikkert føles fryktelig kaotisk akkurat nå, og dermed kan det være hjelp i en tredje-person, som kan hjelpe til med å sortere tanker og følelser.

Men som sagt, jeg syns at siden du selv sier det føles feil å gå, er det iallefall verdt et forsøk på å redde. Om du bare hadde følt for å gå, hadde nok det vært det beste, siden du kanskje ikke ville hatt motivasjon overhodet til å ordne opp. Som det er nå, er det jo en viss motivasjon der. Så får du heller bruke litt tid på å se om den motivasjonen er stor nok. Akkurat nå er det sikkert ekstra vanskelig å tenke klart, siden det virker som om det er ganske nylig du fikk vite det, men gi deg selv litt tid, så vil du nok ha en klarere formening om hva du vil gjøre når du får det litt mer på avstand.