Elsker kontra Kjæreste..

[Gjest Anonymous]

Hei..

For ca 9 mnd siden møtte jeg en råkjekk gutt som fikk meg til å tenne skikkelig! Vi har hatt jevnlig kontakt i denne perioden, og han ville gjerne at vi skulle bli elskere! Siden jeg var i en fase i livet hvor jeg ikke ville inn i et forhold, så var dette helt greit for meg!

Så for en mnd siden så lå jeg med han for første gang! Problemet mitt nå er at jeg begynner å få følelser for han!

Hvordan skal jeg gå fram?? Vil noe mer, men vet ikke hva han vil.. (redd for å skremme han bort)

*Monica*

[Gjest Anonymous]

SKJØNNER HVA DU MENER!

SELV SÅ HAR JEG FALT FOR EN ELSKER OG HAN VILLE IKKE NOE MER SIDEN HAN VISSTE AT DET HADDE VÆRT FLERE INN I BILDET FRA STARTEN AV OG FØLTE SEG DERFOR IKKE TRYGG NOK PÅ MEG!

VELDIG TRIST...

MEN DU HAR JO TROSS ALT VENTET EN STUND FØR DU LÅ MED HAN OG SLIKT, SÅ DET KAN JO HENDE HAN HAR FØLELSER FOR DEG OG! MEN DET ER VANSKELIG Å VÆRE DEN FØRSTE TIL Å BRYTE BARRIEREN.

LYKKE TIL!!!!!!!!!!!

[Amarone]

Det var sånn jeg ble sammen med kjæresten min. Vi begynte som elskere, så "skled det ut" etterhvert... Jeg synes at man skal ta den sjansen om man er forelsket! Ellers kunne du risikere å gå og angre lenge.

Amarone

[aline]

vent litt med å ønske deg ett forhold med ham er mitt råd, finn ut litt sikrere hva du føler og om det er noe du ønsker å satse på.

Du kan så absolutt risikere å skremme ham vekk, men finner du ut at det ikke er holdbart for deg å "bare være elskere", så må du jo nesten snakke med ham om det.

Men ikke rush! Tenk etter hva som skjer, er det mannen du er forelsket i? er det oppmerksomheten han gir deg du er forelsket i? er det nærheten dere gir hverandre? eller er det kanskje forelskelsen selv?

Kanskje det ER mannen, men det er greit å vite sikkert selv før man involverer den andre når det i utgangspunktet er elskere man skal være.

Er selv i et "elsker-forhold" med en skjønn mann. Har jo følelser jeg og, men er veldig usikker på hva disse egentlig er relatert til! mannen og hans person? selve det å være forelsket? (veldig lett å være forelsket i forelskelsen!!) eller er det oppmerksomheten? og det å ha en som er der?

Dersom det IKKE er mannen selv jeg har ekstra følelser for, så vil jeg ikke at han skal tro at det er det heller.

Innvikla sak! men vi har da tid har vi ikke? til å finne ut litt mer?

Lykke til uansett hva du gjør. 12

[Gjest Anonymous]

Aline:

Takk for kjempegode tips!! Trengte litt oppmuntring da jeg er litt forrvirret om dagen...

Det hjelper på en måte å spørre noen som er utenforstående vedr. problemet mitt!!

Ringte han nå og det rare er vi ikke kom så veldig godt overens psykisk sett før, men det blir bare bedre og bedre...

Liker at han er litt gutt, men det kan jo være mange grunner til at jeg føler slik jeg gjør nå..!! Takk for at du minnet meg på det... (blir litt sterkere av å tenke slik)

*Monica*

[aline]

Skjønner godt at du er forvirret jeg! Det er jeg selv til tider. (mange tider for tiden... )

Men prøver selv å spekulere rundt disse spørsmålene når jeg er for usikker på hva som skjer og hva jeg ønsker skal skje!

"Elskeren" min er innmari redd for å bli såret, og det er ikke så mange mnd siden han sist ble det. Jeg er innmari redd for å såre, det er nemlig ikke så innmari mange mnd siden jeg gjorde det heller!

Derfor fornekter vi nesten ihjel enhver følelse som overhode kunne vært der! Derfor blir jeg også innmari usikker på både mine egne og hans følelser.

Det er da kjempeviktig for meg at jeg VET hva jeg føler og hva som får meg til å føle det slik, før jeg evt. skal "konfrontere" ham med det.

Det føles jo som det er ham jeg er forelsket i, og at jeg vil ha noe mer (innimellom ihvertfall), men så trodde jeg jo ærlig talt at min "forrige" var mannen i mitt liv og da.... så feil kan man ta!

Nei, jeg tror vi vinner mye både ovenfor oss selv og ovenfor elskeren ved å bruke tiden til hjelp. Ikke forhaste oss, og ikke risikere å miste noen som kanskje er spesielle kun fordi vi er litt lettere forvirret...

Fortell hvordan det går med dere fremover da!?12

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg forstår godt hva du mener!

Blir lettere forrvirret når han mener at jeg burde prioritere han i første rekke, og jeg da sier at det kan han bare glemme!

Vi er jo tross alt "bare" elskere...

Men, inni meg så blir alt helt kaos!

Tenker hvor fint det evt. kunne vært hvis vi bodde sammen og hvor godt jeg hadde likt å gjøre han glad!

Han ville gjerne komme til meg i går, men jeg følte for å være litt for meg selv!

Godt å vite at det er flere der ute som er i samme situasjon, slik at man kan dele erfaringer!

For som du skrev, så er det lett å bli lurt av sine egne følelser! Mulig det er oppmerksomheten hans som gir meg en "falsk" forelskelse... Er ikke helt sikker enda!

Men, takk for at du vekker meg litt! Det er så utrolig lett å bli blind i en slik situasjon!

*Monica*

[tessa]

Jeg er i hvertfall en person som ikke takler å bare være elskere..

Om det skal gå bra, har jeg erfart at det også har blitt følelser..

Ellers så blir det jo bare sex..

du må fortelle det til ham..

Så vet du i hvertfall hvor landet ligger..

jeg håper alt går bra..

Mest sannsynlig så har han nok en del følelser han også..

Det er rart, men gutter har jo følelser de også,selv om de i blandt ligger godt skjult..

Lykke til..

Klem fra tessa..