Redusert stilling

[Gjest Molly gjest]

Jeg vurderer å gå ytterligere ned i stilling. Vet at det vel lønner seg å jobbe fullt for å få max pensjon fortest mulig, men tror hensynet til lille snupp på 16 mnd veier mest.

Jobber nå 80%. Har kun gjort dette siden august, og vet jeg trekker for mye skatt. Har beholdt det trekket jeg hadde på full lønn (417000,-)

Har i kveld prøvd å finne ut hva jeg vil sitte igjen med i måneden dersom jeg begynner i 60% fra og med 1. januar....

Jeg er ikke alenemor, men er samboer med barnefar og vi har (dessverre adskilt økonomi, så dette regnestykket kommer kun an på meg og mitt. Dersom han vil bidra litt, så blir det en bonus... Barntrygden går forøvrig til meg

Jeg blir ikke klok på disse skattekalkultorene på nettet, så prøver å spørre her.... Hvis ikke får jeg kanskje ringe NAV.... (har ikke lyst til det akkurat...)

I 100% stilling vil jeg i 2010 tjene 417000,-

I 60% stilling 250500,-

Jeg har stort lån da.... Boliglån på 1,5 mill og studiegjeld på 420000.

Så blir ikke mye igjen etter at disse er betalt hver mnd.

Men med så stor gjeld og så lav inntekt, må jo skatteprosenten bli veldig lav, eller??

Noen med en ide om hvor lav ca???

Elles kan jeg nevne at vi har ett barn (16 mnd gml), vi er ikke gift. Jeg har ikke lenger BSU eller annen formue...

Betaler til fagforening og får (tror jeg max trekk for dette). Hva jeg burde fylle ut i punktet om pensjon, vet jeg sannelig ikke.

Super takknemlig om noen kan fortelle meg litt ... Takk

[Gjest Gjest]

Oppsummeringsvis: du tjener ca 400 000, har studiegjeld på ca 400 000 ++, dvs avdrag på kanskje 2000 kr i mnd, + boliglån på 1,5 mill, dvs avdrag på ca 8000 i mnd, og nå vurderer du å tjene kun 250 000???

Hva er årsaken? Vil du at barnet skal være færre dager i barnehagen, eller vil du ha mer alene-tid for deg selv, til egne ting?

Hvis det er av hensyn til barnet, er det ikke riktig at dere fortsetter med separat økonomi. Regner med at dere har en felleskonto og betaler %-vis etter inntekt på den? Hvis du går ned til 60%, må han betale en god del mer? Hvis du får ekstrautgifter, f.eks til tannlege, skal du låne hos samboeren din da?

Synes det høres nokså merkelig ut å skulle betjene to store lån alene, og samtidig gå ned i 60% stilling...

[Deli]

"Hva er årsaken? Vil du at barnet skal være færre dager i barnehagen, eller vil du ha mer alene-tid for deg selv, til egne ting?"

Både og. Men mest for barnets skyld, og for at det skal gå greiere for oss som familie i det daglige. F.eks. unngå rushtrafikk ved henting i barnehage. Kunne hente tidlig slik at snuppis ikke får så lange dager. Henter nå 1630, er jeg heldig har jeg maten på bordet kl. rett over 17. Men ofte blir det 17.30. Den som henter (som oftest meg) pleier å gi barnet litt mat på vei ut i blien slik at hun ikke blir alt for sulten i påvente av middagen. Ofte er hun så trett at hun legges 18-1830, aldri seinere enn 19.

Med 6 timers dager, kan jeg hente tidliger og få mere tid med henne, hun blir mindre sliten, samværet om ettermiddag/kveld blir mindre preget av hastverk for å få laget middag, spist middag, lagt henne fort fort.. Slik det er nå begynner stresset fra jeg drar fra jobb. Det er vanskelig å unngå minustid på jobben da jeg ikke klarer å komme før 0830 og ikke kan jobbe lenger enn 1530 for å rekke barnehagen....

"Hvis det er av hensyn til barnet, er det ikke riktig at dere fortsetter med separat økonomi."

Tror dessverre han ikke er enig her. Jeg håper å få gehør når jeg snart tar dette opp igjen.

"Regner med at dere har en felleskonto og betaler %-vis etter inntekt på den? Hvis du går ned til 60%, må han betale en god del mer?"

Vel, ja felleskonto det har vi. Betaler samme beløp inn der. Han tener oppunder 2 mill. Jeg har tidliger tatt dette opp uten å få gehør. Personlig synest jeg nok en prosentvis innbetaling er det mest riktige i de fleste tilfeller.

"Hvis du får ekstrautgifter, f.eks til tannlege, skal du låne hos samboeren din da?"

Ja, jeg vet. Ikke lett å få seg en buffer når det er akkurat med penger hver mnd. Men hvis noe velidg spesielt skulle skje, ville han nok hjelpe meg. Jeg vet at om jeg går ytterligere ned, fra nå 80 til 60%, så må jeg hele tiden krysse fingrene for å ikke få den slags ekstrautgifter.

Så dette taler veldig imot å redusere stillingen.

"Synes det høres nokså merkelig ut å skulle betjene to store lån alene, og samtidig gå ned i 60% stilling..."

Ja vel, "merkelig", sier du. Er per nå kun en tanke. Kanskje ønsketanke til og med. Type i en ideel verden... 6 timers dag og en fridag til å ordne ting uten å dra med barn og gå i fulle butikker og køer på f.eks. postkontor... Med 60 % stilling, med en fridag og fire 6-timers dager, vil jeg oppnå mindre stress i det daglige, god samvittighet overfor barnet, bli en bedre mamma, partner, arbeidstaker osv osv pga jeg ikke lenger stresser. Ikke få minus nesten daglig på jobben pga må dra for å rekke barnehagen. I stedet for å få flere minustimer hver uke (som jeg vanskelig kan jobbe inn), kan jeg i blant få plusstimer når samboer henter, og når svigerforeldre henter kan jeg til og med jobbe noen timer ekstra. Disse plusstimene kan jeg bruke på meg selv. Gå enda en time tidligere og trene før henting i barnehagen, og fremdeles kunne hente lenge før halv fem

Mange plusser altså!!

Tenker at jeg har mange år på å jobbe opp pensjonspoeng og gjøre karriere. Det er nå lillemor er nettopp lille

Må nemne at jeg allerede har høy utdannelse, så det er ikke snakk om å sette seg på skolebenken. Holder også på med spesialisering som vil gi meg et stort lønnsløft.

Så derfor: Hva omtrent må jeg trekke i skatt????

[Gjest Gjest]

Hmm, kan du ikke bare spørre rådgiveren din i banken eller ringe lign.kontoret?

Kan ikke svare deg på det med skattesatsen.

En kommentar fra sidelinja: er samboeren din gjerrig? Hvis han tjener oppunder 2 mill og du ligger på 400 000, så blir det jo høyst urettferdig å betale inn likt på felleskonto! Hvordan kan du akseptere det? Betaler han mye mer enn deg av andre ting, betaler han f.eks boliglånet alene?

Og: er det du som tar deg mest av barnet og gjør mest husarbeid? For i såfall er det jo nokså sjokkerende at du gidder å leve i en sånn urettferdighet, da ville du jo få det bedre alene, ihvertfall økonomisk, med dobbel barnetrygd, skatteklasse 2 , bidrag... Har du ikke tenkt på det?

[Deli]

Nei, har ikke tenkt på det. Men det er nok sant, hadde definitivt hatt mer igjen hver måned om jeg hadde vært alene nå, spes. om jeg hadde fått dobbel barnetrygd osv.

Vi har lån sammen, jeg eier ca 20%, så har et mye mindre lån enn han.

Har tenkt å få gjort noe med innbetalingen til felleskontoen. Ikke helt riktig slik det er nå.

Skal høre med NAV, tror det er der jeg kanskje kan få svar på dette med skatteprosent.

[Deli]

Glemte å svare på det med gjerrig. Nei, ikke gjerrig, men kanskje nokså bevisst. Han kan fint spandere osv., men det er mer at det for han ikke er selvsagt at vi betaler prosentvis etter inntekt f.eks.

Ja, jeg har alltid gjort og gjør per nå mest husarbeid. Mens jeg passer barn, bygger han til gjengjeld hus til oss.

[Rosalie]

Er det ikke mer naturlig at han går ned til 80% stilling først? Slik at det går jevnt utover pensjonsopptjeningen deres?

[Deli]

Ja, om han hadde hatt en "normal" jobb så. Men han er selvstendig næringsdrivende og jobber mye.

Tenker jo at han kan betale noe av min del til felleskassa dersom jeg går ytterligere ned. Synest det er rimelig. Men vi får se. Så skal derfor finne ut akkurat hvor mye jeg sitter igjen med etter skatt.

[Gjest SmallTalk]

Eh, dere har en fordeling på ca 2 mill i inntekt til han, og 400.000 til deg, også forventer han at du betaler inn like mye på felleskontoen? Vel, gratulerer, men du har skaffet deg en skikkelig kjiping!

[Deli]

Vi har alltid gjort det slik. Har også krangla mye om øknomi tidligere, men nå er det rolig og vel avklart. Eier sammen for første gang. Tidligere har jeg leid hos han, til slutt var jeg så pissed off at jeg kjøpte meg en leilighet som jeg så leide ut. Dessverre solgte jeg denne med tap nå nylig. Men kjøpte sammen med ham i lavt marked, så er greit nok slik sett.

Før tente han bare ca dobbelt så mye som meg. Nå derimot, er det en del mere. Kanskje er det tid for å ta opp en annen fordelingsbrøk mtp innbetaling til felleskonto (mat, strøm, tv-lisens og canal digital).

Får se hva jeg får gjort i jula.

Om jeg skal gå ned i stilling eller ei, er jo noe han må være med å ta stilling til. Med kun 250 i inntekt hjelper det for meg ikke å "bare redusere forbruket".

Men før jeg tar det opp med ham, skal jeg finne ut akkurat hvor mye jeg må trekke for å gå i null.

Takk for innspill.

[Sissan]

Du kan virkelig ikke gå ned i stilling uten at han bidrar mer til fellesskapet. Det har du rett og slett ikke råd til. Jeg har vært i et sånt forhold en gang - selv om ulikhetene ikke var så store, og mannen løy om sin inntekt. Jeg er sjokkert over at en mann fremdeles holder på slik etter å ha fått barn.

For å kunne si noe om skatten din, må vi ha både brutto inntekt og rentefradragene dine. Har du de to tallene, er det rimelig enkelt å regne ut.

Og du ville definitivt hatt det bedre økonomisk om du var alene, det bør nok ikke være et argument overfor ham, men kan jo være noe du har i bakhodet om han blir urimelig... Har han tenkt å ta med seg pengene sine når han dør?

[Gjest Gjest]

Forslag til deg, TS:

Du eier 20% og han eier 80% av boligen? La denne brøken også følge innbetalingen til felleskonto, dvs han betaler 80% av utgiftene deres, du betaler 20%.

Vi kranglet også mye om økonomi tidligere, og endte opp hos advokat. 2 samtaler hos advokat og han hadde helt skiftet mening! Forut for samtalen hadde jeg skissert mitt forslag til fordeling av utgifter. Vi har nå avtaler som sikrer at jeg ved hjelp av livsforsikringer og testamente har råd til å beholde huset om han dør (han har særkullsbarn). Jeg eier også 20% og betaler på mitt lån, har i tillegg studielån. Han er gjeldfri og betaler 80% av fellesutgiftene. PÅ den måten har jeg endel penger til overs pr mnd, og har både egen bufferkonto i tilfelle renteoppgang og andre uforutsette utgifter, og kjøper meg det jeg trenger og ønsker meg uten å involvere han. Jeg får også barnetrygd, og fordi jeg har tatt ut fødselspermisjon med 80% dekningsgrad i to omganger, har jeg ingen problemer med å bruke barnetrygda på nedbetaling av huslån (dette er jo også den beste måten jeg kan trygge barna på, ved å sikre egen økonomi), dvs et og annet kurs o.l. som barna går på betaler jeg, men alt av klær og utstyr går fra felleskonto. Jeg har også oversikt over alle regninger, fordi jeg administrerer felleskontoen (den står i mitt navn), og på den måten føler jeg at jeg endelig har styring og kontroll over økonomien.

Før du tar en prat med han, synes jeg du skal tenke på hvor du og barnet deres står dersom

1: han dør

2: dersom dere går fra hverandre

Av hensyn til barnet bør dere ha en økonomi i det daglige som sikrer at dere begge kan opprettholde en god levestandard ved brudd og død. Det innebærer nødvendigvis en helt annen fordeling av utgifter enn det dere har idag! Han setter seg selv først, det er helt naturlig for veldig mange, men i det dere er en familie med barn, så må han lære seg å sette familiens hensyn foran egne hensyn. Her må du skaffe deg kunnskap og argumenter, snakk med folk, gå på biblioteket, les om kvinner og økonomi, snakk med foreldrene dine. Etterhvert ser du nok for deg hva du ønsker og da blir det lettere å kreve det. Jeg ville ikke gått ned i 60% stilling uten å ha en ønomisk avtale som sikrer også den svakeste parten her, nemlig deg!!

Ta tiden til hjelp og bruk tiden godt, i løpet av 2010 bør du ha kontroll over disse tingene

[Gjest gjest1]

Et forslag som sant nok er skattemessig i gråsonen, men som kunne være en grei løsning, er at du blir ansatt i hans firma.

Dersom du skal ned til 60% i ordinær jobb, og dette av hensyn til felles barn, så kan han ansette deg i en 40%-stilling i sitt firma, og da selvfølgelig med samme lønnsbetingelser som du har i hovedjobben.

På den måten får du opparbeidet deg både lønn og pensjonspoeng, og han kan få en skattemessig gevinst ved at overskuddet i firmaet blir redusert.

Hvilke arbeidsoppgaver du skal utføre får dere finne ut av, men her går det an å være kreativ...

[Gjest Gjest]

Et forslag som sant nok er skattemessig i gråsonen, men som kunne være en grei løsning, er at du blir ansatt i hans firma.

Dersom du skal ned til 60% i ordinær jobb, og dette av hensyn til felles barn, så kan han ansette deg i en 40%-stilling i sitt firma, og da selvfølgelig med samme lønnsbetingelser som du har i hovedjobben.

På den måten får du opparbeidet deg både lønn og pensjonspoeng, og han kan få en skattemessig gevinst ved at overskuddet i firmaet blir redusert.

Hvilke arbeidsoppgaver du skal utføre får dere finne ut av, men her går det an å være kreativ...

Sekretæroppgaver, dvs betjene post og praktiske ting på hjemmekontoret? Kanskje et godt forslag? Hvilken bransje er det det dreier seg om? Hvis du skriver bransje, TS, kan jeg prøve å hjelpe deg å være kreativ Kan være lurt å ha ideen klar før du snakker med han.

[Gjest Gjest og TS]

Jeg må takke masse for fine svar fra flere

Som jeg skrev har vi tidligere hatt store diskusjoner, enn si krangler, om økonomi. Jeg har hatt han med til rådgivning en gang. Dit vil han ikke igjen. Blei nok presset på ideene sine. Når jeg prøver å se det objektivt, var rådgiveren svært dyktig. Hun er også endel i media.

Skal tenke mye over dette fremover, og satse på å ha ting i orden mellom oss og på plass mht forsikringer og fordeling og you name it innen vi skriver 2011.

Skal vurdere å sjekke renteutgifter og bruttolønn osv. Men gjør nok trolig dette via nav, er jo mere riktig enn å bruke forum-mennesker.

Men mange takk.

[Gjest Gjest og TS]

Interessant med gråsone-løsningen. Vet ikke om jeg helt trives med det, men er jo absolutt noe vi kan snakke om.

[Sissan]

Om du har normal rente - 4%, ville du med informasjonen du har gitt fått en skatt for 2009 på rundt 20 000 kroner, eller ca 2 000 i måneden.

Da har jeg ikke regnet med fradrag for barnepass i barnehage eller reisekost t/r jobb - så det er mulig du ville kommet enda litt ned.

Så da sitter du igjen med 17 500 i måneden i 60% stilling.

[Gjest Gjest]

Om du har normal rente - 4%, ville du med informasjonen du har gitt fått en skatt for 2009 på rundt 20 000 kroner, eller ca 2 000 i måneden.

Da har jeg ikke regnet med fradrag for barnepass i barnehage eller reisekost t/r jobb - så det er mulig du ville kommet enda litt ned.

Så da sitter du igjen med 17 500 i måneden i 60% stilling.

Så hvis du betaler 8000 i boliglån, og 2000 i studielån pr mnd, så har du altså 7000 igjen både til fellesutgifter og til private ting, høres alt for lite ut synes jeg, selv om du lever spartansk, må du jo ha mobiltelefon, kjøpe klær noen ganger, ta med barnet ditt i svømmehall og på kino osv.

Interessant at dere har vært hos rådgiver, hva slags rådgiver da? Finnes det egne steder , ikke banker og advokater, hvor man kan gå og få råd? Genialt

Det finnes flere tråder om utgiftsfordeling i samboerforhold her inne på KG, som kan være verdt å titte på. Hvis samboeren din er så steil som han høres ut for å være, håper jeg du/dere klarer å finne råd hos andre som han vil lytte til, han kan jo gå alene til advokat f eks så slipper han å sitte overfor deg og tape ansikt..

Det er noe med det at når man får barn sammen, har man et ansvar for å sikre barnets oppvekst, det inkluderer en økonomisk plan for både brudd og død.