Gjest Gjest_Kvinne_* Skrevet 27. november 2009 #1 Skrevet 27. november 2009 Jeg har merket at jeg har fått så enorm apetitt etter søtsaker de siste ukene. Det er helt ille. Før så kunne jeg i det minste styre meg såpass at jeg klarte å ta fornuftige valgt på besøk. F.eks ta frukt istedet for kaken som blir satt fram, begrense meg dersom jeg skulle få noe godt. Men det er helt bort nå. Jeg regelrett kaster meg over det som blir servert og får ikke til å velge sunne alternativer. Det er ikke slik med mat, jeg spiser det jeg skal og ferdig med det, men straks det er snop på gang så endrer det seg helt. Det er nesten så jeg faktisk blir skremt av meg selv. At jeg kan ha så liten kontroll. Skulle tro jeg var en alkoholiker som hadde vært en dag uten flaska. Det som er utfordringen er jo at det er juletider. Og dermed følges tradisjoner med bakst både med egen familie, med sambos familie og sammen med venner. Det blir veldig mye kaker overalt. Og det blir neppe noe bedre nærmere jul. Vanligvis så har jeg ikke noe i hus, så dermed blir det ikke noe problem heller, men akkurat juletiden er veldig spesiell sånn. Jeg har skjønt at det ikke nytter å ha kaker hjemme, så de har jeg stort sett hos andre. Men jeg hadde en boks krumkaker som jeg skulle gi bort til noen jeg kjenner, og det gjorde jeg i dag. Men likevel så ble et par stk spist opp først før jeg fikk levert den Ble langt og rotete dette. Er bare litt frustrert og sjokkert over at ting har blitt slik på så kort tid. Blir så overfokusert på alt godtet som kommer frem i jula. Men å miste kontrollen slik har jeg aldri gjort før. Regelrett fråtsing. Det har jo blitt til at jeg trener 6 dager i uka fordi jeg er så redd for å legge på meg. Noe som igjen er ganske stressende. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke ha noe i hus, men så blir vi intivert hit og dit på det ene og det andre, og da går det skeis
stjernekyss Skrevet 27. november 2009 #2 Skrevet 27. november 2009 Noe annet som stresser deg om dagen? Både tankene du har rundt spisingen og treningen høres både slitsomt og usunt ut for din psykiske helse. Får du tid til å slappe av? Sovet nok? Snakket om ting som evt plager deg? Jeg ville tenkt at når noe blir veldig overdrevet og smådesperat, så er det fordi man prøver å takle noe man føler man ikke har kontroll over. Fullt mulig jeg tar helt feil her altså, var bare mine instinktive tanker. Uansett hva det er, ikke vær så streng med deg selv Vi er tross alt midt i mørketida!
Gjest TS Skrevet 27. november 2009 #3 Skrevet 27. november 2009 Noe annet som stresser deg om dagen? Både tankene du har rundt spisingen og treningen høres både slitsomt og usunt ut for din psykiske helse. Får du tid til å slappe av? Sovet nok? Snakket om ting som evt plager deg? Jeg ville tenkt at når noe blir veldig overdrevet og smådesperat, så er det fordi man prøver å takle noe man føler man ikke har kontroll over. Fullt mulig jeg tar helt feil her altså, var bare mine instinktive tanker. Uansett hva det er, ikke vær så streng med deg selv Vi er tross alt midt i mørketida! Takk for svar Stjernekyss! Jeg lurer litt på om det kan være noe sånt jeg også. Har hatt tendenser til overspising av snop tidligere etter en bilulykke. Men heldigvis kom jeg ut av det. Har merket at jeg må ha noe å gjøre hele tiden. Liker ikke å sitte hjemme å bare slappe av, deet er nesten ikke mulig. Dagene må fylles opp, ellers så blir jeg gretten/nedenfor. Da mener jeg at jeg må væøre ute blant folk. Tror det kan være at jeg føler jeg har så mye å ta igjen av livet. Etter bilulykken var jeg veldig asosial og innesluttet, og ville bare være ifred. Men etter å ha vært hos psykolog i ett års tid, ble jeg ganske bra, og jeg trives veldig med livet mitt sånn ellers. Jeg har det utrolig bra med jobb, sambo, venner og familie. Men det er som om jeg må ta igjen alt jeg gikk glipp av da jeg slet litt. Har meldt meg på alt mulig av frivillighetsorganisasjoner for å hjelpe andre, jeg stiller opp på alt mulig som familie/venner trenger hjelp til. Og jeg trives veldig med det. Men jeg stresser sånn med det også. Må få gjort mest mulig på en måte.
stjernekyss Skrevet 27. november 2009 #4 Skrevet 27. november 2009 Baby, you're preaching to the choir.. Jeg har også overlevd en bilulykke. Har jobbet ganske mye med akkurat den rastløsheten som du snakker om. Har du fortsatt kontakt med psykologen din?
Gjest TS Skrevet 27. november 2009 #5 Skrevet 27. november 2009 Baby, you're preaching to the choir.. Jeg har også overlevd en bilulykke. Har jobbet ganske mye med akkurat den rastløsheten som du snakker om. Har du fortsatt kontakt med psykologen din? Du også? Gikk det bra med deg? Ja det er faktisk rett og slett en rastløshet. Noen tips? Jeg tok akkurat kontakt med psykologen nå isted, skal se om jeg får en time snart. Ikke så mye å lure på når man merker at det er noe som ligger under.
stjernekyss Skrevet 27. november 2009 #6 Skrevet 27. november 2009 Ja, så vidt det var. Skummelt og jævlig. Jeg er fortsatt sykemeldt som følge av ulykken, men er glad vi er på denne siden av livet! Bra du får tak i en psykolog igjen, tror ikke det er så mye annet man kan gjøre med akkurat det der, enn å søke hjelp for det Og så tenker jeg at etter en sånn opplevelse, er det ikke så farlig om man sklir ut litt. Det er liksom så hardt og brutalt som det er, skal man på toppen av det hele være streng mot seg selv. Jeg er i hvertfall helt avhengig av å ha litt rundere kanter i forhold til hva slags krav jeg stiller til meg selv nå.
Gjest TS Skrevet 27. november 2009 #7 Skrevet 27. november 2009 Ja, så vidt det var. Skummelt og jævlig. Jeg er fortsatt sykemeldt som følge av ulykken, men er glad vi er på denne siden av livet! Bra du får tak i en psykolog igjen, tror ikke det er så mye annet man kan gjøre med akkurat det der, enn å søke hjelp for det Og så tenker jeg at etter en sånn opplevelse, er det ikke så farlig om man sklir ut litt. Det er liksom så hardt og brutalt som det er, skal man på toppen av det hele være streng mot seg selv. Jeg er i hvertfall helt avhengig av å ha litt rundere kanter i forhold til hva slags krav jeg stiller til meg selv nå. Huff! Det hørtes fælt ut ja. Skjønner godt at du er sykemeldt. Man blir veldig bevisst på hvor skjørt livet er etter noe slikt:klem: Du har helt rett at det ikke er noe poeng i å være så streng mot en selv. Da er jeg i iallefall klar over hvorfor ting sannsynligvis er blitt slik nå, og da er det også lettere å gjøre noe med det. Det hjalp veldig å høre om at du også hadde denne rastløsheten. Da er det ikke bare meg på en måte. Tusen takk for svar. Og håper det går bedre med deg etterhvert!
stjernekyss Skrevet 27. november 2009 #8 Skrevet 27. november 2009 Håper du får det bedre etterhvert du også!
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2009 #9 Skrevet 27. november 2009 Så fint at du fikk svar fra ei som har opplevd noe liknende, det setter jo fingeren mer rett på problemet Jeg tror heller ikke det er så farlig om du sklir ut litt. Samtidig bør du prøve å fjerne noen av grunnene til stress og rastløshet, f eks kutte ned på antall aktiviteter en stund? Prøv å nyte det å slappe av også, det er mye livskvalitet i det også (god mat og godteri óg...), ikke bortkastet tid. Men stressreaksjoner i seg selv kan gi en slik fysisk rastløshet, har kjent på det selv en gang. Bare ta det opp med lege og psykolog, og gi deg selv tid. Vil anbefale deg å prøve å meditere, sett deg ned noen minutter og lukk øynene, fokuser på pusten for eksempel, evt på ulike anspente deler av kroppen hvor du slipper opp ved hjelp av pust (søk på ulike guidete meditasjoner for konkrete tips). Selv om man ikke klarer å tømme hodet pleier det å hjelpe veldig mye for å få slappet av litt og være roligere i løpet av dagen. Lykke til
Gjest TS Skrevet 27. november 2009 #10 Skrevet 27. november 2009 Så fint at du fikk svar fra ei som har opplevd noe liknende, det setter jo fingeren mer rett på problemet Jeg tror heller ikke det er så farlig om du sklir ut litt. Samtidig bør du prøve å fjerne noen av grunnene til stress og rastløshet, f eks kutte ned på antall aktiviteter en stund? Prøv å nyte det å slappe av også, det er mye livskvalitet i det også (god mat og godteri óg...), ikke bortkastet tid. Men stressreaksjoner i seg selv kan gi en slik fysisk rastløshet, har kjent på det selv en gang. Bare ta det opp med lege og psykolog, og gi deg selv tid. Vil anbefale deg å prøve å meditere, sett deg ned noen minutter og lukk øynene, fokuser på pusten for eksempel, evt på ulike anspente deler av kroppen hvor du slipper opp ved hjelp av pust (søk på ulike guidete meditasjoner for konkrete tips). Selv om man ikke klarer å tømme hodet pleier det å hjelpe veldig mye for å få slappet av litt og være roligere i løpet av dagen. Lykke til Takk for gode råd! Skal trappe ned litt ja, det har jeg nok godt av. Takk begge to
stjernekyss Skrevet 27. november 2009 #11 Skrevet 27. november 2009 Veldig gode tips fra gjesten. Jeg gjør faktisk alle de tingene der, og når jeg tenker meg om, var det da det begynte å hjelpe på rastløsheten. Ble mer realistisk igjen, i forhold til hva som var overkommelig og ikke. Det var kjempetøft da, å ta den prosessen, for jeg ville jo være på farten hele tiden. Være distrahert. Slippe å føle. Grusomt å begynne å føle igjen. Rett og slett jævlig. Men verdt det.
Chanel.No5 Skrevet 27. november 2009 #12 Skrevet 27. november 2009 Denne tråden var god å lese, forstå meg rett, tragisk det dere har opplevd, men å se at dere kan snakke om det, finne ut av hvor skoen trykker og komme med hjelp! Her ser en hvilken nytte slike forum kan være!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå