Innlede forhold med alkoholiker?

[Gjest Janniche]

Jeg har blitt kjent med en kjempefin gutt i tredveåra. Jeg har nå funnet ut at han mest sannsynlig er alkoholiker, eller alkoholmisbruker og at han sikkert har vært det en 5-10 år. Han har innsett det selv. Jeg har blitt veldig glad i ham, og han fungerer bra innimellom kulene sine, går på jobb og trener. Han er inne i en prosess for å få livet på rett kjøl, men jeg er usikker på om det bare er noe han sier, eller om han faktisk klarer dette. Jeg har ikke tenkt å involvere meg dypere akkurat nå, men jeg er usikker på om jeg bør bryte helt med all kontakt, eller om jeg skal holde åpent for et vennskap og se hvordan det går noen måneder fremover. Noen som har noen erfaringer de vil dele?

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke førstehåndserfaringer, men kjenner et par som har blitt skikkelig skakkjørte av forhold med diverse avhengigheter. Styr unna, er mitt beste råd. Det er tøft å ta det valget, men du kommer nok ikke til å angre "in the long run"...

[Gjest Gjest_81]

Jeg vet endel om alkoholikere og det å være avhengig av noe sjenerelt. Avhengigheten er ikke egentlig problemet, men symptomet. Akkurat som å gråte er symptom på at man er lei seg. Det er først når alkoholikeren slutter å drikke at det værste kommer, for da må han takle de virkelige problemene uten "bedøvelsen" sin.

Avhengighet er tilnærmet altid en måte å brekke av tanker og følelser som er vonde. Det er en lang og smertefull prosess å komme ut av. Jeg tror det lett kan ta 10 år før man har klart å finne ut av ting med seg selv.

Bare så du vet det; det finnes al-anon grupper i hele Norge for pårørende av alkoholikere, som hjelper de som er rundt alkoholikeren å ta vare på seg selv mens de forholder seg til at noen de er glad i er alkoholiker. Husk at du er like makteløs for å gjøre noe med avhengigheten hans som du hadde vært overfor f.eks alzheimers eller andre alvorlige sykdommer.

Det finnes også vba-grupper for voksne barn av alkoholikere. Der har jeg gått i mange år, og det er utrolig mye hjelp til selvhjelp å finne der.

Begge disse gruppene er for og av folk som har vært oppi det selv, mao ingen profesjonelle. De samarbeider også med AA, og følger de samme prinsippene, og de 12 trinnene(litt omskrevne).

Husk at alkoholikere forsvinner inn i drikkinga når ting føles for vondt, og det ødelegger enormt mye i et forhold. At den ene parten altid blir stående igjen alene med tanker og følelser. Funker nok best med vennskap tror jeg, slik at ikke han er den du skal være nærmest, og stole mest på.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg ville ha styrt unna.

Jeg har to onkler som er alkoholikere. Han ene var gift, og selv om han hadde veldig mange positive sider så ødela han familien sin fullstendig. Både konen og barna (som idag er voksne) sliter fortsatt med ting de måtte oppleve på grunn av hans alkoholproblemer.

Han andre er heldigvis ungkar, så ingen blir direkte påvirktet av hans adferd. På mange måter er han favorittonkelen min, har er på mange måter en flott, omtenksom mann. Men, han drikker alkohol hver eneste dag og i perioder tar det helt overhånd. Det er ikke bare-bare å få en alkoholiker tørrlagt. Jeg tror nok at endel har en romantisk tilnerming, og tenker at man kan få dem til å endre seg. Så enkelt er det ikke. Og før det evt. skjer så er det ingenting annet enn alkoholen som være prioritert. Alkoholen vil alltid komme først. Etter det familie, jobb og andre ting han evt. bryr seg om.

Hvis du innleder et forhold til en alkoholiker kan jeg garantere at du får et slitsomt liv forran deg. Med skuffelser, slit, pinlige episoder og mye vondt. I perioder vil man ha det bra, men de tunge periodene vil alltid komme tilbake. Dessverre.

[Gjest Iah]

Personlig hadde jeg styrt unna.