Er du mørkredd?

[Gjest Gjest_P_*]

Godt å høre at det er flere enn meg.

Jeg er ikke mørkredd utendørs, uansett hvor mørkt det er, eller hvilke lyder som er rundt meg. Altså, hyling, skudd eller lignende ville jeg vel bli redd av Knirking og skritt og sånt gjør meg ingen ting.

Men jeg er husredd, har alltid vært det og vil alltid være det, er jeg redd. Det huset vi bor i nå er av de snille, med lite kjeller og loft. Det forrige var gammelt og hadde begge deler... Og jeg er alene i uker av gangen, så det var en utfordring hver gang strømmen gikk.

Det rare er: Jeg har mye å gjøre med et stort, gammelt forsamlingshus med både kjeller og loft. Der har jeg vært alene om kvelden, sprengt sikringer og famlet meg fram i stummende mørke, uten å merke noe som helst til den redselen. Og i det huset er det plenty lyder, til og med tassende skritt og kremting i tomme rom...

Huset har vel en god atmosfære, kanskje?

[Lancelot]

Kjenner meg igjen i mange av svarene her.

Husredd har jeg vel alltid vært, jo større hus jo verre er det. Men ned i kjelleren går jeg ikke før jeg må. Merkelig hvor mange mystiske lyder man hører når man er alene hjemme.

Hvis jeg har sett en dokumentar om paranormale fenomener blir jeg skikkelig paranoid. Føler noe stirrer på meg gjennom vinduet i mørket, samtidig som jeg er redd for å se at det faktisk ikke er noe der. Tenk om det er noe skremmende der!

Kan fint gå i stummende mørke i skogen en natt med bikkja, såfremt jeg har en stor hette på. Hører vel ikke så mange mystiske lyder på den måten. Om jeg en natt møter en likesinnet på tur må vedkommende tro jeg er mannen med ljåen og løper vel andre veien Ellers har jeg lett for å skremme meg selv opp. Hører jeg en lyd når jeg allerede er engstelig i skauen en natt så slår frykten inn og jeg løper som en blodtrimmet veddeløpshest hjem. Ikke mye tiltro til bikkja der nei..

Enda jeg tross alt er et voksent menneske kan jeg være skeptisk til at det skal komme en hånd ut under sengen når jeg skal legge meg, dersom mannen ikke er hjemme. Ahh, disse skrekkfilmene man så når man var yngre tror jeg har satt en støkk i meg.

Sover alltid med dyna over hodet, kun ansiktet som stikker frem. Uviss grunn, men tror vel det har med at jeg føler meg mye mer sårbar dersom hodet er eksponert i mørket til fri utfoldelse for sultne vampyrer eller gale drapsmenn

Endret 29. november 2009 av Lancelot

[Gjest Gjest_P_*]

Enda jeg tross alt er et voksent menneske kan jeg være skeptisk til at det skal komme en hånd ut under sengen når jeg skal legge meg, dersom mannen ikke er hjemme. Ahh, disse skrekkfilmene man så når man var yngre tror jeg har satt en støkk i meg.

Sover alltid med dyna over hodet, kun ansiktet som stikker frem. Uviss grunn, men tror vel det har med at jeg føler meg mye mer sårbar dersom hodet er eksponert i mørket til fri utfoldelse for sultne vampyrer eller gale drapsmenn

Hånden under sengen min tilhører en eller annen figur fra Isfolket. Han bodde under jorden og nappet intetanende turister ned gjennom hull i torva.

Jeg har verdensrekord i senge-entring uten tilsprang, etter å ha lest den boka i lettpåvirkelig alder.

Men: Alle monstrene bor under senga. Straks jeg er oppi er jeg trygg.

Ja, og så har jeg en øksemorder i baksetet i bilen når jeg kjører i mørket.

[kisskissbangbang]

Jeg blir dritredd av å bevege meg i mørket, jeg. Av en eller annen grunn kan jeg godt sitte på f.eks. stua mi og surfe på internett i mørket, gjerne i timesvis. Men i det jeg bestemmer meg for å gå til sengs blir jeg redd, og innen jeg har reist meg opp og er på vei til badet har jeg panikk. Hjertet dundrer og jeg blir helt svimmel og kvalm. Rekker aldri å reflektere over nøyaktig ha jeg er redd for, jeg er bare det. Ute som inne. Merkelig.

[Gjest stearinpikken]

.

Endret 27. desember 2009 av stearinpikken

[Gjest audny]

- Er ikke mørkredd her i leiligheten min, men når jeg kommer på hytta mi alene, så starter det! Glemmer det mellom hver gang.

Så ligger jeg der alene i mørkret, det er stille og det høres rare lyder i treverket og plutselig er det en rar lyd jeg ikke har hørt før!

Som regel har det en naturlig forklaring, men jeg begynner alltid å tenke på skumle menn med økser som driver og hogger seg inn......som om noen skulle gidde det!

Og så tør jeg aldri se ut vinduet om kveldene, for jeg er livredd for at det står folk bak alle trærne og kikker på meg.

Har nok sett for mange skumle filmer oppigjennom årene.

Vurderer å selge hele hytta nettopp på grunn av at jeg ikke orker å være der så mye. Hjelper jo å ta med seg noen da, men.

[Gjest Bloodless]

Jeg er egentlig ikke mørkredd, men det hender noe bare klikker oppi hodet, og jeg er SIKKER på at om jeg ser i speilet, så er det noen der. Alle vet jo at onde ting bor i speilet. Men sånne tanker kommer som regel etter jeg har sett en skrekkfilm (som før jeg kom hjem, ikke var skummel i det hele tatt). Dessuten tror jeg litt på spøkelser. OG NÅ SKAL JEG IKKE BEGYNNE Å TENKE PÅ SÅNT LIKE FØR LEGGETID! Hadetbra.

[Gjest Gaby]

Jeg er egentlig ikke mørkredd, men det hender noe bare klikker oppi hodet, og jeg er SIKKER på at om jeg ser i speilet, så er det noen der. Alle vet jo at onde ting bor i speilet.

Åh hjelpes, dette pleier jeg også å innbille meg!

Det har faktisk hendt at jeg har måttet gjøre ferdig tannpussen på kjøkkenet...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er egentlig ikke mørkredd, men det hender noe bare klikker oppi hodet, og jeg er SIKKER på at om jeg ser i speilet, så er det noen der. Alle vet jo at onde ting bor i speilet. Men sånne tanker kommer som regel etter jeg har sett en skrekkfilm (som før jeg kom hjem, ikke var skummel i det hele tatt). Dessuten tror jeg litt på spøkelser. OG NÅ SKAL JEG IKKE BEGYNNE Å TENKE PÅ SÅNT LIKE FØR LEGGETID! Hadetbra.

Alle vet jo at onde ting bor i speilet.

Nei, det er det de ikke gjør. Føler du at noen står bak deg, og det ikke synes i speilet, da er det virkelig på tide å bli vettskremt.

Vampyrer, for eksempel, er kjent for ikke å avgi speilbilde.

Hilsen mørkeredd og overtroisk

[Gjest gjest -farge]

Åh hjelpes, dette pleier jeg også å innbille meg!

Det har faktisk hendt at jeg har måttet gjøre ferdig tannpussen på kjøkkenet...

Det har faktisk hendt at jeg har måttet gjøre ferdig tannpussen på kjøkkenet...

Eller under dyna...

[Eveline86]

Enda jeg tross alt er et voksent menneske kan jeg være skeptisk til at det skal komme en hånd ut under sengen når jeg skal legge meg, dersom mannen ikke er hjemme. Ahh, disse skrekkfilmene man så når man var yngre tror jeg har satt en støkk i meg.

Sover alltid med dyna over hodet, kun ansiktet som stikker frem. Uviss grunn, men tror vel det har med at jeg føler meg mye mer sårbar dersom hodet er eksponert i mørket til fri utfoldelse for sultne vampyrer eller gale drapsmenn

Jeg gjør også dette!!!

Tørr ikke stikke ut foten fra under dyna når jeg ligger alene, for noen (les de som gjemmer seg under senga mi) KAN faktisk ta tak i den. Også må jeg ligge helt klint oppi veggen om jeg skal sove alene...

[Gjest Gjest]

Jeg har det som deg! Vokst opp i ei lita bygd, men var alltid redd når jeg gikk hjem fra samlinger etc da jeg var mindre... Selv om det var gatelys... Men det skumleste var å låse seg inn døra! Har det sånn enda når jeg er på besøk hos mine foreldre og utelyset ikke er på.

Må tenke for meg selv at det er vel ingen som gidder å ligge bak en busk i flere timer for å vente på meg og ta meg når jeg kommer! Det hjelper litt, men småløper likevel alltid de siste metrene!

Jeg er også meget oppegående og har som regel ikke problemer i huset jeg bor i nå (selv om vi har store vinduer som det bare er mørkt utenfor). Men liker å låse dørene når det er sent og jeg er hjemme alene likevel...

Jeg er kristen og finner også trøst i at Jesus er over, under og rundt meg og at Han bor i mitt hjerte, men likevel altså, så er jeg redd for mørket!

Jeg har det som deg! Vokst opp i ei lita bygd, men var alltid redd når jeg gikk hjem fra samlinger etc da jeg var mindre...

Får ta vitsen for deg da:

Det var jenta som skulle hjem fra det lille bygdesenteret alene en ganske sen kveld. På vei hjem måtte hun passere kirkegården, og hun var ikke høy i hatten. Da ser hun heldigvis foran seg en eldre dame som skal samme vei. Jenta springer etter damen, og de tar følge. Jenta sier så til den gamle damen at hun var glad hun traff henne, fordi hun syntes det var skummelt å gå forbi kirkegården natterstider alene. "Det er vel ikke noe rart at du er redd for det" sa damen. "Det var jeg også den gangen jeg levde..."

[feuerstein]

Finnes ikke mørkredd eller klaustrofobisk, og min totale mangel på overtro utelukker frykt for spøkelser etc., men jeg har et par ting i forhold til vann.

Vann i nesen er veldig ille. Rykker til skikkelig om det så bare er i dusjen. Verre blir det når jeg dykker. Å rykke til, hosting osv. er tåpelig i dusjen, men får jeg vann inn i masken på ørten meters dyp og det kommer i nesen går den irrasjonelle oppførselen fra å bare se tåpelig ut til å utgjøre en reell fare for liv og helse. I tillegg har jeg en rimelig overdreven frykt for utstyrssvikt på dypet. Opplevde én gang at leid utstyr fra tvilsom sjappe sviktet på såpass stor dybde at umiddelbar oppstigning ikke var en sunn løsning, og den dag i dag er jeg nervøs selv med mitt eget utstyr som kontrolleres og vedlikeholdes til den store gullmedaljen.

[Minien]

Jeg er fryktelig mørkredd. Tør ikke gå ute i mørket alene, og sliter veldig hvis vi er på hytta og jeg må på do (utedo). Da må en av de som er med stå på trappa på hytta mens jeg er der.

Jeg vet ikke hva jeg er redd for. Sjansen for at det er noen der er jo minimal, og jeg tror heller ikke det er det som gjør at jeg er redd. Flere har spurt meg om hva det er som gjør at jeg er redd, men jeg har ikke noe godt svar.

Husredd er jeg ikke, men å gå ned i kjelleren når det er mørkt der liker jeg ikke.

En gang jeg var hjemme alene, så hørte jeg rare lyder ute. Det hørtes akkurat ut som om noen sto oppå søplekassene og så inn i stua. Ringte til mamma og pappa som var borte på besøk og ba dem komme hjem. Dette var om vinteren, og da de kom hjem så de to par spor ute i snøen, og at de, akkurat som jeg følte, hadde stått på søplekassene og sett inn. De hadde også vært oppe på verandaen rett utenfor der jeg satt.

Det hjalp ikke akkurat på reddheten min, for å si det sånn...

[Porselen]

Før så var jeg alltid redd når jeg gikk hjem når det var mørkt. Tenkte alltid at det var noen som var ute etter å drepe meg eller noe, men nå når jeg går hjemover når det er mørkt så tenker jeg at det er jeg som er "morderen" hvis dere skjønner.. At det er jeg som er den skumle fæle, og alle gjemmer seg for meg. Og når jeg hører lyder så tenker jeg bare at det er noen som prøver å gjemme seg, men ikke klarer det godt nok.. Kanskje litt uvanlig, men sånn er jeg..

[Gjest Gjest]

Ok. Jeg regner meg selv som et oppegående menneske. Reiser mye alene til diverse "skumle" land, går gjennom Oslo midt på natten uten å være redd, t-banen gjennom Paris seeent på kvelden, for eksempel. Jeg er godt utdannet, takler stress bra og er såkalt sosialt vellykket. Opplever å være veldig uredd til og med i møte med mennesker som er agressive eller irrasjonelle.

Men jeg er vannvittig mørkredd og tildels husredd.

For eksempel har jeg en bod på loftet i tillegg til i kjelleren. Den har jeg ikke vært i engang. Vaskekjelleren i borettslaget synes jeg er dritskummel, ikke om sommeren, men nå når det er mørkt. Er sikker på at noe skal komme å ta meg. Samme av og til bak døra i gangen. Der tror jeg at noe står bak døren. Ikke alltid men noen ganger. Ellers er jeg ikke redd i min leilighet og sover godt.

Ja det er mange eksempler. Har gått med venner i skauen på mørke kvelden og det er greit selv om en venninne kan være redd. Men kan ikke gjøre det alene. Aldri. Gikk på ski til hytta med hodelykt engang og var så redd at det kan ikke beskrives. Var sikker på at jeg skulle se noe i lyset fra hodelykten.

Så hva er jeg redd for? Noe. Eller busemannen om du vil. Har ingen formening om hvordan dette noe ser ut, men skummelt er det. Har også følelsen av at dette slemme er så slemt at det vil ta meg i siste liten. Altså når jeg henter siste klesvasken i kjelleren, eller når jeg står utenfor døra og skal låse meg inn. For det er jo slemmest, for da tror jeg at jeg er trygg. Skjønner?

Er det noen andre av dere som har det på samme måte? Og når og hva er det dere er redde for??? Hadde jo vært fint å få bekreftet at det er andre som er like rare som meg!

Sånn var jeg også!

Turte ikke gå opp trappa, føltes som om noen skulle angripe meg der og da.

Skapene og under senga var værst. Det var der ''de'' var. Og jeg hadde alltid noen skunder på meg for å gjøre ting og tang, ellers så ville de komme og ta meg. Og det var alvorlig, fordi jeg endag holdt på å gjøre noe ganske dumt som kunne ta livet av en. Derfor bestemte jeg meg for å vinne over frykten. Og det klarte jeg. Det jeg gjorde var å vente i noen sekunder, og når ingen tom meg så ble jeg til slutt overbevist om at ''de'' ikke var der allikavel. At alt var ren fantasi. Så ble monsteret på skapet, han som ventet på at jeg skulle inn gjennom døra så å komme å ta meg i siste sekund, og jenta under skapet etc. borte. Alle sammen.

Og har du opplevd noe som kan gjøre at du har det sånn som du har det nå?

Eller er du bare redd for det ''ukjente.'' For det er jo derfor vi mennesker er redd mørke. Fordi vi ikke vet hva som gjemmer seg i den. Så jeg anbefaler deg og gjøre som jeg gjør. Og gjennom tiden, så vinner du over frykten også. Lykke til! :D

[Darkannie]

Får ta vitsen for deg da:

Det var jenta som skulle hjem fra det lille bygdesenteret alene en ganske sen kveld. På vei hjem måtte hun passere kirkegården, og hun var ikke høy i hatten. Da ser hun heldigvis foran seg en eldre dame som skal samme vei. Jenta springer etter damen, og de tar følge. Jenta sier så til den gamle damen at hun var glad hun traff henne, fordi hun syntes det var skummelt å gå forbi kirkegården natterstider alene. "Det er vel ikke noe rart at du er redd for det" sa damen. "Det var jeg også den gangen jeg levde..."

Classic!!!!

Mørkeredd...JA! Speil er skumle! Tomme mørke hus er dritskumle! Opp på natterstid for å hente et glass vann, ikke det jeg liker best...

[Gjest kenneth]

Jeg er redd for at Shakira og Liv Ullmann kommer til å bli invitert til Skavlan også en gang i fremtiden.

Jeg er ikke mørkredd lenger, men etter å ha sett litt for mange grøssere i barndommen, er jeg litt skeptisk til å vandre i svarteste skogen i mørket. Det finnes tross alt mange trær som Jason Vorhees, Michael Myers og Jack Torrance kan gjemme seg bak. For ikke å glemme Alex Forrest. (Men hun har hvit kjole og er dermed mer synlig.)

Endret 12. desember 2009 av kenneth