Er du mørkredd?

[Morea]

Ok. Jeg regner meg selv som et oppegående menneske. Reiser mye alene til diverse "skumle" land, går gjennom Oslo midt på natten uten å være redd, t-banen gjennom Paris seeent på kvelden, for eksempel. Jeg er godt utdannet, takler stress bra og er såkalt sosialt vellykket. Opplever å være veldig uredd til og med i møte med mennesker som er agressive eller irrasjonelle.

Men jeg er vannvittig mørkredd og tildels husredd.

For eksempel har jeg en bod på loftet i tillegg til i kjelleren. Den har jeg ikke vært i engang. Vaskekjelleren i borettslaget synes jeg er dritskummel, ikke om sommeren, men nå når det er mørkt. Er sikker på at noe skal komme å ta meg. Samme av og til bak døra i gangen. Der tror jeg at noe står bak døren. Ikke alltid men noen ganger. Ellers er jeg ikke redd i min leilighet og sover godt.

Ja det er mange eksempler. Har gått med venner i skauen på mørke kvelden og det er greit selv om en venninne kan være redd. Men kan ikke gjøre det alene. Aldri. Gikk på ski til hytta med hodelykt engang og var så redd at det kan ikke beskrives. Var sikker på at jeg skulle se noe i lyset fra hodelykten.

Så hva er jeg redd for? Noe. Eller busemannen om du vil. Har ingen formening om hvordan dette noe ser ut, men skummelt er det. Har også følelsen av at dette slemme er så slemt at det vil ta meg i siste liten. Altså når jeg henter siste klesvasken i kjelleren, eller når jeg står utenfor døra og skal låse meg inn. For det er jo slemmest, for da tror jeg at jeg er trygg. Skjønner?

Er det noen andre av dere som har det på samme måte? Og når og hva er det dere er redde for??? Hadde jo vært fint å få bekreftet at det er andre som er like rare som meg!

[Gjest Gjest]

Nei.. jeg finnes ikke mørkeredd, av den enkle grunn at jeg har vokst opp midt i svarte skauen. Ingen gatelys, faktisk ingen vei heller!

Det kurerte meg nok for eventuelle fremtidige mørkeskremsler.

Om vinteren på vei til skolen før lyset sto opp, etter skolen når mørket rakk og komme før meg hjem!

Hvis jeg skulle føle antydning til mørkeredsel, så er det i øde bygater som jo stort sett er flombelyste. Men har dessverre ikke vett til å være særlig redd da heller jeg.

[Morea]

Da er du heldig! Skal sies at jeg er ateist/antiteist og har fått høre at jeg ikke har et spirituelt gen i kroppen! Tror altså ikke på noe overnaturlig av noe slag.

Er faktisk vokst opp på landet jeg også. Men nei da!

Kanskje skulle min bestemor ha gjemt de "sanne spøkelseshistoriene i Allers" da jeg var liten.

[Gjest Gjest - Stine]

Jeg har det som deg! Vokst opp i ei lita bygd, men var alltid redd når jeg gikk hjem fra samlinger etc da jeg var mindre... Selv om det var gatelys... Men det skumleste var å låse seg inn døra! Har det sånn enda når jeg er på besøk hos mine foreldre og utelyset ikke er på.

Må tenke for meg selv at det er vel ingen som gidder å ligge bak en busk i flere timer for å vente på meg og ta meg når jeg kommer! Det hjelper litt, men småløper likevel alltid de siste metrene!

Jeg er også meget oppegående og har som regel ikke problemer i huset jeg bor i nå (selv om vi har store vinduer som det bare er mørkt utenfor). Men liker å låse dørene når det er sent og jeg er hjemme alene likevel...

Jeg er kristen og finner også trøst i at Jesus er over, under og rundt meg og at Han bor i mitt hjerte, men likevel altså, så er jeg redd for mørket!

[Aurora M.]

Finnes ikke. Kan sitte alene på en kirkegård midt på natten i stummende mørke uten å kjenne antydning til frykt (har gjort det noen ganger, synes det er så stille og godt).

Kan gå gjennom skogen alene midt om natten, hører det rasler og knirker rundt meg og vet det er ville dyr (har møtt grevling, rev, hjort..)

Ikke er jeg redd for spøkelser, ikke blir jeg redd når det skjer alvorlige ulykker med blod og elendighet (da blir jeg rolig, praktisk og løsningsfokusert).

Jeg finnes heller ikke redd for å dø (har vært nære ved).

Men èn ting kan jeg være redd for, og det er å møte rusede/ustabile menn på øde strekninger på sen kveld/natt. Jeg har vært utsatt for blind vold i en sånn setting, og det har nok gjort sitt..

[2010]

ja, jeg er livredd. for noen år tilbake oppsøkte jeg hjelp, rn dame som kom hjem til meg å jeg måtte beskrive hvilke tanker jeg hadde når redselen var der, steder hvor jeg pleide å bli redd osv.. jeg måtte gjenta en masse setninger etter henne, hun trykket på punkter på kroppen min.. holdt på 1 time av ganger 2 ganger i uka. holdt på i 1 mnd... Det funket på meg i flere år, men nå har redselen kommet tilbake. redd for alt, gjennferd, voldtekt, overfall, skrekk filmer osv...

tror reddselen kommer av filmer jeg ser, men thriller og skrekk er undlings filmene mine=/

[Gjest strykebrett]

Vi mennesker har fatisk vært byttedyr en gang langt tilbake i tiden, og derfra har vi ett sett med instinkter som forteller oss at vi ikke er trygge der der vi ikke har fluktmuligheter dersom et rovdyr skulle dukke opp (typisk i kjellere eller innerst på loft). Samme instinktet kan slå inn når det er mørkt slik at vi ikke har oversikt over hva som gjemmer seg rundt oss.

Sånn sett er det ikke så unaturlig at du er mørkredd.

Jeg har det på samme måte i vasekjelleren og må av og til holde igjen for å motstå trangen til å løpe fort opp trappa og ut av kjelleren. Det er ikke noe spesielt jeg er redd for, jeg bare får en intens trang til å komme meg ut derfra. Og, jeg er også ateist, så jeg tror ikke på noe spøkelsesteorier eller slike ting.

[Gjest mørtnan]

Ja jeg er mørkredd og husredd - hva det er som gjør meg redd vet jeg ikke. Det ligger vel like mye logikk idet som å være redd for edderkopper, noe jeg også er.

[Gjest Caylee]

Når jeg er ute om kvelden alene og det er kjempe mørkt så føler jeg hele tiden at jeg ser hufsa. Bare jeg ser på en litt høy busk ser det ut som hufsa, Scary

[Eveline86]

Ja, jeg er nok mørkredd.

Jeg har en veldig livlig fantasi, og jeg tror til en viss grad på det overnaturlige.

• 
  

Skal jeg på do midt på natten så tørr jeg ikke se ut i leiligheten i frykt for å se en person (spøkelse) der.

• 
  

Når jeg er ute å går i mørket er jeg skeptisk. Jeg ser aldri mot gamle mørke hus i frykt for å se en skikkelse bevege seg inne i huset. Forventer også at noen skal komme rundt svingen og angripe meg og bikkja. :gjeiper:

• 
  

Jeg misliker å gå ned i kjelleren alene og jeg hater å gå ut i garasjen alene når det er mørkt.

Jeg er ei stor pyse

[Chiyo]

Jeg er mørkredd. Jeg kan fint gå rundt i byn om kvelden og sånn, men om jeg er alene blir jeg fort mørkredd. Der jeg bor er det litt skog og sånn og om kvelden er det ingen ute og da liker jeg ikke å gå alene

Noen ganger blir jeg redd visst det er sent og jeg er alene hjemme fordi da kan noen bryte seg inn og da er det ingen som kan hjelpe meg.

[Gjest Supermimz]

Ok. Jeg regner meg selv som et oppegående menneske. Reiser mye alene til diverse "skumle" land, går gjennom Oslo midt på natten uten å være redd, t-banen gjennom Paris seeent på kvelden, for eksempel. Jeg er godt utdannet, takler stress bra og er såkalt sosialt vellykket. Opplever å være veldig uredd til og med i møte med mennesker som er agressive eller irrasjonelle.

Men jeg er vannvittig mørkredd og tildels husredd.

For eksempel har jeg en bod på loftet i tillegg til i kjelleren. Den har jeg ikke vært i engang. Vaskekjelleren i borettslaget synes jeg er dritskummel, ikke om sommeren, men nå når det er mørkt. Er sikker på at noe skal komme å ta meg. Samme av og til bak døra i gangen. Der tror jeg at noe står bak døren. Ikke alltid men noen ganger. Ellers er jeg ikke redd i min leilighet og sover godt.

Ja det er mange eksempler. Har gått med venner i skauen på mørke kvelden og det er greit selv om en venninne kan være redd. Men kan ikke gjøre det alene. Aldri. Gikk på ski til hytta med hodelykt engang og var så redd at det kan ikke beskrives. Var sikker på at jeg skulle se noe i lyset fra hodelykten.

Så hva er jeg redd for? Noe. Eller busemannen om du vil. Har ingen formening om hvordan dette noe ser ut, men skummelt er det. Har også følelsen av at dette slemme er så slemt at det vil ta meg i siste liten. Altså når jeg henter siste klesvasken i kjelleren, eller når jeg står utenfor døra og skal låse meg inn. For det er jo slemmest, for da tror jeg at jeg er trygg. Skjønner?

Er det noen andre av dere som har det på samme måte? Og når og hva er det dere er redde for??? Hadde jo vært fint å få bekreftet at det er andre som er like rare som meg!

haha

Jeg er også redd for bodene i borettslaget. Mange dører og mørke kriker og kroker, man vet aldri hvem som gjemmer seg der. Vi har hatt en del uvelkomne overnattingsgjester der nede, de har ofte robbet bodene for rubbel og bit.

Jeg er ikke så veldig mørkeredd lengre ellers, men jeg er redd for å bli overfallt,ranet og slått ned..

[Gjest Gaby]

Når jeg er ute om kvelden alene og det er kjempe mørkt så føler jeg hele tiden at jeg ser hufsa. Bare jeg ser på en litt høy busk ser det ut som hufsa, Scary

det er faktisk en egen støttegruppe for dette på facebook!

Når jeg er ute å går i mørket er jeg skeptisk. Jeg ser aldri mot gamle mørke hus i frykt for å se en skikkelse bevege seg inne i huset.

Huff ja, dette er jeg livredd for også. Er veldig mørkredd når jeg er hjemme hos foreldrene mine på landet, der er det ulver og spøkelser og alskens greier rundt hushjørnene. Tror jeg da helt forferdelig å gå ute der, selvom det er gatelys her og der. I byen er jeg sjelden mørkredd.

Noe av det aller verste jeg vet er å gå opp trapper som ikke har noe "under" seg, da tror jeg det skal komme en ekkel hånd ut mellom trinnene og ta tak i beina mine

[venus_]

Ok. Jeg regner meg selv som et oppegående menneske. Reiser mye alene til diverse "skumle" land, går gjennom Oslo midt på natten uten å være redd, t-banen gjennom Paris seeent på kvelden, for eksempel. Jeg er godt utdannet, takler stress bra og er såkalt sosialt vellykket. Opplever å være veldig uredd til og med i møte med mennesker som er agressive eller irrasjonelle.

Men jeg er vannvittig mørkredd og tildels husredd.

For eksempel har jeg en bod på loftet i tillegg til i kjelleren. Den har jeg ikke vært i engang. Vaskekjelleren i borettslaget synes jeg er dritskummel, ikke om sommeren, men nå når det er mørkt. Er sikker på at noe skal komme å ta meg. Samme av og til bak døra i gangen. Der tror jeg at noe står bak døren. Ikke alltid men noen ganger. Ellers er jeg ikke redd i min leilighet og sover godt.

Ja det er mange eksempler. Har gått med venner i skauen på mørke kvelden og det er greit selv om en venninne kan være redd. Men kan ikke gjøre det alene. Aldri. Gikk på ski til hytta med hodelykt engang og var så redd at det kan ikke beskrives. Var sikker på at jeg skulle se noe i lyset fra hodelykten.

Så hva er jeg redd for? Noe. Eller busemannen om du vil. Har ingen formening om hvordan dette noe ser ut, men skummelt er det. Har også følelsen av at dette slemme er så slemt at det vil ta meg i siste liten. Altså når jeg henter siste klesvasken i kjelleren, eller når jeg står utenfor døra og skal låse meg inn. For det er jo slemmest, for da tror jeg at jeg er trygg. Skjønner?

Er det noen andre av dere som har det på samme måte? Og når og hva er det dere er redde for??? Hadde jo vært fint å få bekreftet at det er andre som er like rare som meg!

Har det akkurat slik selv. Har funnet ut at jeg trives best i en et-romsleilighet, da har jeg best oversikt

Mener å ha lest et sted at å ha angst for mørket(som voksen) vil si at man er redd mørket selv om man vet at der ikke er noe å være redd for.

[MiniMuffin]

Morsom tråd å lese :D

Kjenner meg så utrolig godt igjen i mange av tingene. Spesielt den men at det skal komme en ekkel hånd fra under trappa eller senga og ta tak i benet mitt.

Jeg er utrolig redd for gjenferd. Uff. Så paranormal activity her om dagen. Den frika meg helt ut...

Husker en episode fra jeg var liten, jeg kom inn på rommet og la meg i senga for å sove. Syntes jeg kjente noe nappe i dyna mi. Dro den til meg og tenkte det bare var noe jeg innbilte meg. Så kjente jeg det igjen. Begynte å få litt høy puls da. Og plutselig ble hele dyna dratt av meg. Jeg begynte å skrike som en gal, og plutselig dukket mamma opp bak senga. Hun hadde gjemt seg og skulle bare tulle litt med meg. Jeg lo ikke så veldig mye kan du si Men dette er noe jeg er redd for ennå. hehe.

[Andale]

Kjenner meg igjen i omtrent alt her jeg også!

Da jeg var liten på vei hjem fra venninner, i mørket, var jeg livredd for at troll skulle komme og ta meg!

Nå som voksen er det andre ting jeg er redd for. Er redd for å se personer utenfor vinduet, særlig hvis jeg har dusjet eller skal legge meg. At noen øyne plutselig skal dukke opp i sprekken fra persiennene.. :s

Er også redd for at noen skal ta beina mine fra under senga eller i åpne trapper.

Og så blir jeg veldig redd når jeg er alene hjemme og skrur av tven, og plutselig hører alle lydene i huset. Er alene hjemme nå, og ikke f*** om jeg skrur av tven før rett før jeg skal legge meg...

[Colargol]

Tror TS beskrev meg også ganske godt her - har ingen problemer med å gå alene hjem eller sitte på t-banen alene midt på natta, men er husredd og mørkredd i skygger og skogen. Da jeg var liten var jeg merkelig nok redd for trappa hjemme, og vi bodde i et helt vanlig hus i et helt vanlig boligfelt som hverken var gammelt eller skummelt, men den trappa altså -mamma var sikker på at jeg kom til å brekke beinet en dag sånn som jeg fløy opp og ned.

Her jeg bor nå er jeg ikke redd, men har plutselig blitt "obs" på at det høres ut som om noen andre i bygget "alltid" går på do samtidig som meg midt på natta (hører at det går vann igjennom rørene)-nå bor jeg i en bygning med kontorer og butikker, så sannsynligheten for at det er tilfellet er vel ytterst liten. Men ekkelt- ja!!

Endret 27. november 2009 av Colargol

[*Butterfly*]

Huff, fikk frysninger av å lese denne tråden. Kjenner meg så godt igjen!

Har ingen problemer med å gå hjem fra byen midt på natten f.eks. Synes det er så stille og rolig da. Finnes ikke redd, til tross for at familie og venner insisterer på at jeg ikke må gå alene. Men har alltid vært redd for å være alene hjemme om natten. Har et ganske stort hus med store vinduer. Sikker på at noen står utenfor vinduet og kikker inn når jeg ser på TV. Må alltid ha TV'en på, ellers høre jeg alle mulige lyder.

Tør ikke å gå ned i kjelleren om det ikke er andre hjemme. Hvis jeg absolutt må, løper jeg ned og opp så fort jeg kan. Tør ikke å se bak meg, bare smeller igjen døra. Og i høst tok jeg min første tur opp på loftet

Må også ha både armer og bein godt innenfor dyna, og helst trekke den nesten over hodet og. Har ofte følelsen av at noen står over meg.

Nå har jeg riktignok flytta til en annen by for å studere, men synes det er like skummelt hver gang jeg er hjemme en tur og foreldrene mine ikke er hjemme.

Også synes jeg gamle hus er skumle :gjeiper:

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ja, jeg er nok mørkredd.

Jeg har en veldig livlig fantasi, og jeg tror til en viss grad på det overnaturlige.

• 
  

Skal jeg på do midt på natten så tørr jeg ikke se ut i leiligheten i frykt for å se en person (spøkelse) der.

• 
  

Når jeg er ute å går i mørket er jeg skeptisk. Jeg ser aldri mot gamle mørke hus i frykt for å se en skikkelse bevege seg inne i huset. Forventer også at noen skal komme rundt svingen og angripe meg og bikkja. :gjeiper:

• 
  

Jeg misliker å gå ned i kjelleren alene og jeg hater å gå ut i garasjen alene når det er mørkt.

Jeg er ei stor pyse

Skal jeg på do midt på natten så tørr jeg ikke se ut i leiligheten i frykt for å se en person (spøkelse) der.

Godt å høre at det er flere enn meg da.

[Gjest Invicta]

Ja, jeg er nok mørkredd.

Jeg har en veldig livlig fantasi, og jeg tror til en viss grad på det overnaturlige.

• 
  

Skal jeg på do midt på natten så tørr jeg ikke se ut i leiligheten i frykt for å se en person (spøkelse) der.

• 
  

Når jeg er ute å går i mørket er jeg skeptisk. Jeg ser aldri mot gamle mørke hus i frykt for å se en skikkelse bevege seg inne i huset. Forventer også at noen skal komme rundt svingen og angripe meg og bikkja. :gjeiper:

• 
  

Jeg misliker å gå ned i kjelleren alene og jeg hater å gå ut i garasjen alene når det er mørkt.

Jeg er ei stor pyse

Som å lese om meg selv