Sukkeravhengighet og forhold

[Licota]

Slettet.

Endret 10. januar 2015 av Licota

[Shade]

Men jeg er urimelig som reagerer sånn på det at han spiser opp en 100gram sjokolade mens jeg sover? Det skulle jo liksom være våres kos, sammen.

Ja, jeg syns du er urimelig. Dere er begge voksene og hvis han vil spise sjokolade når han sitter oppe om kvelden må da han få lov til det. Jeg hadde blitt ganske sur om min kjære hadde blitt irritert på meg fordi jeg spiste opp resten av en sjokolade plate.

Med mindre dere har dårlig råd og det var alt dere hadde råd til av snop på en stund. Da hadde nok jeg og blitt irritert.

Når det gjelder det å spise chips en halvtime før middag, ja det er fryktelig irriterende når folk gjør det. Men igjen, han er en voksen mann.

[Gjest Gjest]

Det er jo bare snakk om sjokolade da. Ikke et stort problem liksom.

Hva med å bare ikke kjøpe inn noe utenom at dere skal spise det samme dag? Jeg er litt slik, spiser opp om det er i hus. Jeg kaster rester som jeg ikke spiser opp en dag, fordi jeg vet det da forsvinner som ekstrasnaks de neste dagene og at jeg ikke klarer å spare det til en annen anledning.

Jeg ser ikke problemet. Kjøp inn i mindre mengder. Enkelt og greit.

Om du virkelig har satt av noe som skal være til en spesiell anlednig får du heller si fra om dette på forhånd og legge det en plass hvor han ikke fristes av det like lett.

Dette er en bagatell!

[Licota]

Ok, du syns det. Jaja.

Jeg syns ihvertfall at det er dårlig gjort å spise opp noe som er kjøpt inn til felles kos. Uten at man spør om det er greit. Og i tillegg kaste posen som sjokoladepapiret ligger i, sånn at jeg kanskje ikke legger merke til det.

Han er da voksen mann, han må da kunne klare å se at det ligger noe digg der uten å spise det opp på en-to-tre.

[Licota]

Jeg får bare legge til at det er utrolig sjeldent jeg faktisk kjøper inn digg her i heimen, det er det stort sett han som står for.

[Gjest Gjest]

Han er da voksen mann, han må da kunne klare å se at det ligger noe digg der uten å spise det opp på en-to-tre.

Ja, det mener du. Han mener motsatt. Hvorfor er hans bedre enn ditt?

Vil du lage et problem, eller vil du finne en løsning? Du lager et problem om du henger deg opp i hans manglende selvkontroll på et lite område som å spise sukker (om han ikke er tykk og det er veldig skadelig for helsa hans i all fall). Du kan lage en løsning ved å ikke ha ting i hus og legge til rette for at han slipper å forholde seg til det.

I det store og det hele, i et større perspektiv, har det virkelig noe å si om han spiser opp ei plate sjokolade eller ikke? Du leter etter problemer og skaper dem.

[Gjest Gjest]

Jeg får bare legge til at det er utrolig sjeldent jeg faktisk kjøper inn digg her i heimen, det er det stort sett han som står for.

Ja han kjøper inn og spiser det han selv ønsker. Hva er problemet? Mener du du skal bestemme over hva, hvor og når han spiser?

Dersom du vil ha noe for deg selv så får du si fra på forhånd om at han ikke skal ta. Så enkelt er det. Legg vekk det du selv vil ha, og spar det og slutt å tenk over hva han spiser eller ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd det samme, ikke med kjæresten, men med en slektning jeg besøkte.

Jeg handlet inn mat, og kjøpte blandt annet med en pose med engelsk konfekt (som vil liker begge to) som jeg tenkte vi kunne kose oss med om kvelden.

Så reiste jeg på besøk til en venninne et par timer, kom tilbake for å lage middag, ryddet opp etter middag, og skulle dekke på til kaffe...

Da jeg lette i skapet etter posen med konfekten, fant jeg den ikke!

Det viste seg at han hadde spist opp HELE posen de to timene jeg var borte før middag!

Jeg syntes det var så utrolig dårlig gjort!

Han sparte ikke en eneste bit til meg...

Og det er vel slik kjæresten din gjør også, om jeg forstår deg rett?

Du må spise alt du kan mens det ennå er noe igjen å spise, for venter du litt, er det borte...

Og det kan jeg skjønne er irriterende!

[Shenanigan]

Sinna, sur og oppgitt. Jeg har ikke tatt det opp med han i dag - han er fremdeles på jobb. Men jeg er urimelig som reagerer sånn på det at han spiser opp en 100gram sjokolade mens jeg sover? Det skulle jo liksom være våres kos, sammen.

Å, jeg kjenner meg sånn igjen!

Her kan vi ikke ha noe i skapet uten at det forsvinner i løpet av kvelden.

Vi bodde med min mor og han var bortreist i lang tid. Min mor og jeg hadde jobbet oss opp ett formidabelt koseskap med alt av godt som vi hadde kjøpt her og der, var noe for enhver smak. Så kom han hjem med en smak for alt og i løpet av 3 dager var skapet TOMT!

Jeg har bare akseptert dette med min mann. Det jeg kjøper inn i dag anser jeg som borte i morgen.

Kjøper jeg inn noe til spesiell anledning så har jeg sagt kraftig ifra om at dette RØRER DU IKKE, DET ER IKKE TIL DEG! men har da kjøpt med noe som han kan snackse på.

Kansje du kan ha en boks i klesskapet som han ikke vet om?

Det som er i kjøleskapet er til konsum og jeg har ikke og orker ikke ha kontroll over hans konsum. Jeg kan bare ha kontroll over hvor jeg legger varer til konsum....

[Licota]

Å, jeg kjenner meg sånn igjen!

Her kan vi ikke ha noe i skapet uten at det forsvinner i løpet av kvelden.

Vi bodde med min mor og han var bortreist i lang tid. Min mor og jeg hadde jobbet oss opp ett formidabelt koseskap med alt av godt som vi hadde kjøpt her og der, var noe for enhver smak. Så kom han hjem med en smak for alt og i løpet av 3 dager var skapet TOMT!

Jeg har bare akseptert dette med min mann. Det jeg kjøper inn i dag anser jeg som borte i morgen.

Kjøper jeg inn noe til spesiell anledning så har jeg sagt kraftig ifra om at dette RØRER DU IKKE, DET ER IKKE TIL DEG! men har da kjøpt med noe som han kan snackse på.

Kansje du kan ha en boks i klesskapet som han ikke vet om?

Det som er i kjøleskapet er til konsum og jeg har ikke og orker ikke ha kontroll over hans konsum. Jeg kan bare ha kontroll over hvor jeg legger varer til konsum....

Ja, jeg har jo skjønt at sånn er han bare. Men det er frustrende, og er litt bekymret for helsen hans siden han faktisk spiser en god del sukker også. Men men.

[Licota]

Jeg har opplevd det samme, ikke med kjæresten, men med en slektning jeg besøkte.

Jeg handlet inn mat, og kjøpte blandt annet med en pose med engelsk konfekt (som vil liker begge to) som jeg tenkte vi kunne kose oss med om kvelden.

Så reiste jeg på besøk til en venninne et par timer, kom tilbake for å lage middag, ryddet opp etter middag, og skulle dekke på til kaffe...

Da jeg lette i skapet etter posen med konfekten, fant jeg den ikke!

Det viste seg at han hadde spist opp HELE posen de to timene jeg var borte før middag!

Jeg syntes det var så utrolig dårlig gjort!

Han sparte ikke en eneste bit til meg...

Og det er vel slik kjæresten din gjør også, om jeg forstår deg rett?

Du må spise alt du kan mens det ennå er noe igjen å spise, for venter du litt, er det borte...

Og det kan jeg skjønne er irriterende!

Ja, det er omtrent sånn. Og om jeg har spist noe godt selv, uten å si i fra til han, blir han sur fordi han ikke fikk noe. Selv om jeg stort sett holder kjeft dersom han spiser opp noe jeg har gledet meg til. Men nå begynner jeg å bli ganske lei.

[Draum]

Jeg skjønner ikke helt hvem som er sukkeravhengig her. For meg virker det ikke som om noen av dere er det, og jeg lurer på om ikke samboeren din må få spise hva han vil når han vil.

Min mann er ganske lik deg, og jeg ser ikke hvrfor det skulle vært noe problem for meg. Det eneste som kan irritere meg er hvis mannen min spiser opp noe som var mitt. Hvis jeg f.eks. kjøper meg en sjokoladeplate, spør om han vil ha og får nei - og likevel oppdager at han spiser opp min. Eller når han drikker opp colaen uten å sette inn ny.

Forøvrig er jeg ikke avhengig av mat eller godteri for å kose meg sammen med mannen min, så argumentet ditt om felles kos er merkelig synes jeg. Du kjøpte jo to plater, så får du spise halvparten av den andre selv da, så blir det rettferdig.

[Licota]

Jeg skjønner ikke helt hvem som er sukkeravhengig her. For meg virker det ikke som om noen av dere er det, og jeg lurer på om ikke samboeren din må få spise hva han vil når han vil.

Min mann er ganske lik deg, og jeg ser ikke hvrfor det skulle vært noe problem for meg. Det eneste som kan irritere meg er hvis mannen min spiser opp noe som var mitt. Hvis jeg f.eks. kjøper meg en sjokoladeplate, spør om han vil ha og får nei - og likevel oppdager at han spiser opp min. Eller når han drikker opp colaen uten å sette inn ny.

Forøvrig er jeg ikke avhengig av mat eller godteri for å kose meg sammen med mannen min, så argumentet ditt om felles kos er merkelig synes jeg. Du kjøpte jo to plater, så får du spise halvparten av den andre selv da, så blir det rettferdig.

Nei, sukkeravhengighet ja. Hm, jeg har nok blitt litt påvirket i den stunden jeg har vært sammen med han, men jeg spiser på langt nær ikke en hel pose nonstop, en halv pose mandler og rundt 150g sjokolade på en kveld. Man er da observant, må vite. Grunnen til at han spiser tror jeg er fordi han kjeder seg.

Felles kos er selvfølgelig mye annet enn mat og godterier, det er jeg enig i. Men akkurat denne gangen var det en sjokoladebit som stod på "menyen". Vi hygger oss med lek, latter, gåturer og sitte foran akvariumet, jeg ser på at han spiller dataspill og vi er generelt mye sammen. Uten at det er næringsinntak i bildet.

[Tabris]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser problemet her, jeg heller. Du kjøpte inn to sjokoladeplater og han spiste en halv etter du hadde lagt deg? Da var det jo en hel plate igjen dere kunne kose dere med dagen etter? Og om dere ikke hadde en ekstra plate, så kunne du vel kjøpt en dagen etter for kveldskos? Eller bare sagt fra at denne platen er ment som kos i kveld?

[Gjest Sondre]

Å herregud for et stort problem du har!!!!! Hvordan klarer du å bo med denne fyren?? Det må da være forferdelig!

Stakkars deg, jeg gråter med deg, godt ikke alle har SÅ store problemer å slite med!!

[Gjest Niema]

Har du i det hele tatt fortalt han hvordan du føler? Menn er virkelig ikke tankelesere. Si rett ut at det ikke er hans til å forsyne seg med når han vil.

[Licota]

Å herregud for et stort problem du har!!!!! Hvordan klarer du å bo med denne fyren?? Det må da være forferdelig!

Stakkars deg, jeg gråter med deg, godt ikke alle har SÅ store problemer å slite med!!

Hyggelig!

[Gjest Iah]

Jeg klarer heller ikke helt se problemet. Mamma er en sukkermunn, og kaster seg over alt av godt med en gang det kommer inn i huset. Pappa har funnet ut at den beste løsningen på det er å kjøpe godt mamma ikke liker, for da får han ha det i fred.

Som voksen vil jeg kunne bestemme selv hvor mye godis jeg spiser, men jeg spiser selvsagt ikke opp andres godter uten å spørre.

[Gjest Gjest]

Jeg ser heller ikke at dette er noe å lage problemer utav. Han er en voksen mann. Han bestemmer da selv når han vil spise snop? Og sa du klart og tydelig ifra at dette var DINE sjokolader, som DU skulle bestemme når skulle spises? Og når det hovedsaklig er han som kjøper snop (som jeg antar du også får av?) så skal det da bare mangle at han får spise av det når du en sjelden gang kjøper?

Og skulle han latt den tomme posen ligge igjen i stedet for å kaste den? Skjønte ikke den helt...

Jeg er forøvrig også en sånn som ikke kan ha noe i hus uten å spise det opp. Det bare skjer. Åpnet = spist. Jeg hadde blitt rimelig forbannet om en annen skulle bestemme når jeg, et voksent menneske, skulle få ete snop.

[Lumê]

Felles er felles, det forsvinner. Jeg har faktisk gått til det skritt at jeg gjemmer unna det som jeg vil spare litt. Dersom jeg kjøper inn snop til en spesiell anledning og vil unngå at gubben eter det opp, så gjemmer jeg det i en pose i klesskapet mitt.