Må foreldre bli helt asosiale???

[Gjest Anonymous]

Til alle som har eller har hatt små barn:

Når man har en baby på fem måneder, kan man da ta med seg babyen og dra på besøk til venner?

Tok noen av dere med dere babyen på vennebesøk?

Jeg spør fordi jeg har et vennepar som burer seg helt inne etter at den søte lille babyen deres kom til verden. Jeg skjønner jo selvfølgelig at babyen er det desidert viktigste i verden for dem nå, og at det er mye arbeid, men jeg tror dette paret er mye mer hysteriske enn folk flest.

Man kan vel gå ut av døra med babyen?

Vennene mine sier gang på gang at babyen er jo så liten, det blir lettere senere. Det kan jeg ikke helt skjønne. En liten baby sover jo i vogna. Det er verre å dra på besøk med et barn på f.eks halvannet år som ikke kan sove hvor som helst.

Jeg har ikke barn selv, og selvfølgelig vet foreldrene mye bedre enn meg hvordan det er å ha en baby. Men kan noen av dere være så snille å fortelle meg om deres erfaringer.

[makeløs]

Nei, en trenger ikke å bli helt asosial når en har en baby. Vi farta rundt til venner og familie stadig vekk. Faktisk lettere å ta med ungen over alt da enn når ungen er 1-2 år synes nå jeg.

Men folk er jo forskjellig. Noen ønsker vel å være mye hjemme, eller de er kanskje mye sammen med andre med småbarn. For det er ikke alltid at venner uten barn faktisk liker babyer i store doser. Og en merker jo det på folk....

[Silfen]

Det er ikke alltid man har det samme behovet for å farte rundt til gud og hver mann når man har fått baby. Det er synd, men slik er det. Ofte blir vennskap satt til sides til fordel for den nye verdensborgeren, men i stedet for å irritere deg over det, så er du sikkert en såpass god venn at du skjønner dette og venter til de er klare til å sosialisere seg igjen.

[Marianne]

Nr en kunne jeg ta med hvor som helst. Hun sovnet i bagen og sov godt der til vi var hjemme og løftet henne over i sengen. Nr. to og tre var det mye verre med. En tur på besøk med dem på kvelden betydde en søvnløs natt, garantert. Og en påfølgende dag med en overtrøtt, drittsur liten baby.

[Klips]

Ja det er nok stor forskjell på babyens gemytt.

Smurfen vår er fire måneder og hun er stadig med på tur.

Selvfølgelig er det litt mer slitsomt enn å stikke ut en tur uten baby.

Har snakket med flere barnløse venninner om dette, og de er redde for å bli innesittere når eventuelle babyer kommer, men de er kanskje litt seige i rompa allerede...

Men gjør det i hvert fall helt klart at babyen er ønsket, er ikke alltid man er sikker på det som forelder på besøk.

[Silfen]

Jepp, det kommer MYE an på barnet. Førstemann var med overalt. Med andre satt jeg inne og ammet fra 16-17-tida og frem til 12-01. Det var SÅ lett å være sosial med en unge som aldri fikk i seg nok mat.

[VesleBråka]

Her er det ei jente som begynte å ta med ungen på pøbben da han var et par uker gammel. Store vogna plassert ved bardisken. Ikke populært blandt andre gjester eller innehaver, men det sier vel litt om hvor tilpasningsdyktige babyer kan være overfor nye/forskjellige miljøer.

[Gjest Brunhilde]

Her er det ei jente som begynte å ta med ungen på pøbben da han var et par uker gammel. Store vogna plassert ved bardisken. Ikke populært blandt andre gjester eller innehaver' date=' men det sier vel litt om hvor tilpasningsdyktige babyer kan være overfor nye/forskjellige miljøer.[/quote']

Tilpassa ungen seg røyken også?

:o

[VesleBråka]

Ungen hadde vel ikke stemmerett, liten som den var. Mens andre gjester syntes det var veldig ekkelt å omtrent blåse røyk opp i barnevogna, gjestene satt jo på røykedelen. Det var babyen som var på feil sted, ikke røykerne denne gangen. Slik er det å få utdelt teite foreldre. Heldigvis fikk de beskjed om at pøbben ikke er en barnepark, og de vil ikke ha dem hengende der med småtten..

[Gjest Anonymous]

Hei igjen. Det var jeg som startet denne tråden. Takk for mange svar.

Jeg skjønner selvsagt at man ikke har interesse av å fly rundt overalt når man er nybakte foreldre. Jeg synes ikke det høres bra ut med babyer på pub heller.

Jeg har bare blitt litt frustrert over at vi omtrent har mistet kontakten med et veldig nært vennepar. Vi treffer dem riktignok en gang iblant, men da er det alltid jeg og samboeren min som må reise til dem. De kan aldri dra til oss, for det synes de er sååå slitsomt.

Selvfølgelig er det enklere for oss å reise til dem enn for dem å reise til oss, men det må da kunne gå an en sjelden gang?

Og jeg har ikke helt forståelse for at det er vanskelig på grunn av amming, som de sier. Det må da være vanskeligere når hun ikke lenger ammer og må ha med mat.

Jeg klager selvsagt ikke til dem det gjelder. Det kan hende at jeg blir ti ganger verre hvis jeg selv blir mor en gang, det vet man jo aldri. Jeg ville bare høre om dette var litt ekstremt, for jeg ønsker ikke å låse meg inne og miste kontakten med alle jeg kjenner hvis jeg får barn noen gang.

Faktisk har dette gått så langt at samboeren min nesten hver gang vi har vært hos dette venneparet sier: Hvis det skal være sånn, har ihvertfall ikke jeg lyst på barn... Og det synes jo ikke jeg er noe hyggelig.

[VesleBråka]

Hva om du lokker dem med skikkelig oppdisking da? God middag, og kanskje litt vin (pumpe først på ammeren, og enten drosje eller en ikke vin), skikkelig kosekveld hvor de ikke trenger å forberede og slite. Bare slappe av og få omsorg. Babyen tror jeg har godt av å bli vant til andre omgivelser, og at mor og far er stabilt tilstede. Min mor var veldig bevisst på å IKKE bråke mindre når babyene hennes sov, hun ville ikke ha unger som våknet av at noen listet seg over gulvet. Jeg tror du kan venne dem på det meste.

[Klips]

Kan nok hende man kan venne dem til det meste.

Jeg var veldig bestemt på at småtten skulle venne seg til mitt liv, men det kan jo hende jeg bare har hatt flaks.

[*Lavendel*]

Kommer veldig ann på barnet da, men jeg syns det var lettere å stikke ut en tur da ungene er små enn når de blir 1-2 og skal begynne å røre på alt.... Mange babyer sover jo godt i vognen sin og man slipper å bekymre seg for at de skal ødelegge noe eller skitne til noe. Ser ingen grunn til å bure seg inne. Som sagt, det kommer ann på ungen og gemyttet....

[Troll]

Da vi fikk vårt første barn, var vi mest hjemme de første tre-fire ukene. Men etter hvert som vi "fikk taket" på ting og ble kjent med den lille,fartet vi rundt til venner og familie. Enig med "makeløs" det er lettere å ta med en liten baby enn en 2-åring. Spesielt om en ammer, da har en jo maten med seg, og er mor fornøyd så er stort sett den lille og fornøyd.

Ingen grunn til å mure seg inne selv om han har en baby. :D

[Vimsevips]

Kommer an på babyen.

Ammer du fra 16-17 til 12-01, som Stjernefisken opplevde, eller som Marianne hadde det med #2 og 3. Kan jeg godt forstå at de ikke reiser ut mye på kveldstid.

Selv har vi ikke buret oss inne, men har vært mye mindre sosiale på kveldstid det siste året. Jenta vår har nemlig ikke villet sove (se linken). Kanskje du får mer besøk, eller dere kan reise ut mer senere. Det er mange som også vegrer seg for å ha barnevakt i begynnelsen (første året). Tilby å være det, så kommer de seg ut, har noen de stoler på til å passe, og neste gang reiser de kanskje ut med dere, og skaffer en annen barnevakt ?

[Gjest Madam Felle]

Hva mennekser velger etter de har fått barn er opp til dem selv. Noen mener at de vil ha ro rundt banret, og noen velger motsatt. Hva som er best for barnet må vel foreldrene finne ut av selv, og ha respekt for hva de selv velger.

gå utenfor døren regner jeg med at du mener besøke folk ol, og ikke det at de bokstavelig talt ikke går ut av døren med barnet.

Er det slik de vil ha det, må du vel bare respektere det, hva de velger å gjøre når de har fått barn er opp til dem og ingen andre kan bestemme hva de skal gjøre så lenge det ikke går på misshandling og sånt.

[tigerpus]

Ikke noe problem å ta de med seg når de er små, det er da det er lettest å ha kontroll på dem. Mine har vært med til syden, helgetur på hotell, bilferier, skogturer, vennebesøk, og mye mer før de har fylt året. No problemo.

Tiger

[chimp]

Farta mye rundt m ungen da hun var liten, jeg! Syns nesten d var greiere enn å ha folk selv, for da måtte jo alt være i orden, og d var ærlig talt ikke helt enkelt, selv om jeg var hjemme i permisjon, for jeg gikk på skole samtidig og hadde ganske mye hjemmearbeid, så d så litt 'bomba' ut her, kan man si, for å referere til en annen tråd.... Er av den typen som liker å ha d nogenlunde iorden når d kommer folk.

[Redhead]

Tror vi har vært heldige med våre to. De har vært med på vennebesøk på kveldstid og sovna godt begge to. Enten har vi overnatta, eller så har vi kjørt hjem på kvelden/natta uten at det har forstyrra dem noe særlig.

Siden vi ikke har barnevakter som vokser på trær, har dette fungert utmerket for oss. Men som mange her skriver, unger er forskjellige. Vi har venner som ikke kan gjøre som oss. Men da besøker vi heller dem, eller de besøker oss på ettermiddagen.

[Zafir]

Og jeg har ikke helt forståelse for at det er vanskelig på grunn av amming' date=' som de sier. Det må da være vanskeligere når hun ikke lenger ammer og må ha med mat.[/quote']

Kan det være at hun syns det er ekkelt å amme ute blant folk?