"Tanteungen" sprang ut døra

[Gjest Tanten]

Jeg bruker å ha besøk av 2 store tantebarn her nesten hver mandag, de spiser her. Det er min manns onkelbarn, vi giftet oss for 3 år siden, vi har vært sammen litt lenger en det da, og dette er noe jeg gjerne vil for å bli bedre kjent med de. Og så er jeg glad i ungdommer. Han ene er 16 og han andre er 18. Han på 18 har en litt spesiell væremåte. De første gangene jeg traff han trodde jeg han var en skikkelig tøffing og jeg ble fort litt usikker på måten han var på, det vil si hvordan han ser på folk, svarer osv. Han har en DeathMetal stil og kan virke veldig pessimistisk, alle er idioter og han har hatt lite venner. Jeg og han utviklet et godt forhold med tiden. han har vært her på besøk alene flere ganger (når mannen var borte) og vi prater lett.

En gang han spurte meg hvorfor han ikke fikk venner så svarte jeg han ærlig at jeg tror nok det hadde noe med den tøffe væremåten å gjøre, at folk sikkert blir usikker på han og tror at han ikke vil ha noe med noen å gjøre. Jeg har lagt velviljen til mange ganger, for mer en en gang har jeg blitt litt fornærmet over måten han svarer på. Jeg vet at han er en god og følsom gutt, og jeg vet at han ikke mener noe vondt. Jeg har selv 2 barn som er 9 og 10 år, og han er egentlig ganske ekkel med de, svarer de som om e er idioter, ser dumt på de når de snakker til han. Han kaller de og for ADHD ungene. jeg har ikke brytt meg større om det, han er jo god på bunnen. Jeg og min mann har tatt en prat om dette og vi hadde bestemt oss for å si fra om vi hørte nedlatende tone fra han mot de igjen.

Nå kom han, sammen med den andre gutten, på mandag for å spise middag (mannen var på jobb). Jeg snakket litt med han på 16, om forskjellig, så begynte jeg å prate litt med han på 18. han svarte meg på en skikkelig ekkel og utålmodig måte, det er vanskelig å beskrive, men han nesten snøfter ut orda og er tydelig sur. Jeg sa til han at om han ikke var interessert i at jeg snakket til han i det hele tatt, og om han skulle svare meg på den måten, så skulle han kanskje bare holdt seg hjemme. Han sa at han hadde bekymringer. Det er leit sa jeg, men at de var ufint å komme til folk og være sånn der. Han ble enda surere kledde på seg for å gå. Du trenger ikke gå, sa jeg, bli nu her så glemmer vi dette.

"Ikke si noe mer, ellers klikker det for meg" sa han og så for han på dør.

Den andre gutten ble sittende. Vi snakket litt om dette. han sa han skjønte meg godt, at 18- åringen holdt på sånn her hjemme og, slik at alle bare ble sure, men ingen turte si i fra til han. Han sa at han mange ganger har vært sjokkert over den frekke måten 18- åringen er på, men det er få som tør si i fra, han var tydelig veldig enig i at det var utrolig frekt å komme til tanten sin å oppføre seg på den måten.

Jeg er jo glad i denne gutten, og jeg har vært smigret over den kontakten vi har hatt, men jeg kan jo ikke finne meg i å bli snakket nedlatende til i mitt eget hus. Jeg synes situasjonen er kjedelig, men samtidig er jeg litt glad for at jeg turte si i fra (det er noe som vanligvis er vanskelig for meg, men denne gangen var det plutselig ikke det). For vil jeg egentlig ha en ung mann her som snakker nedlatende til meg og mine barn? Selv om han er sånn, selv om jeg ser det gode i han. Selv om jeg har syntes syn på han og gjerne vil hjelpe han litt? Jeg vil jo ikke det...

Jeg sendte en melding til han noen timer etterpå, der skrev jeg at jeg håper at han kommer neste mandag og at jeg håper at bekymringene hans ordner seg. Jeg har ikke fått noe svar, så jeg venter jo på å se om han kommer neste mandag, det er nok ganske sansynlig at han ikke gjør det. Skal jeg gjøre noe mer, eller bare la hele greia være?? Noen råd? jeg kan ikke snakke med hans mor om dette. For det første er han voksen og for det andre så bare vet jeg (anbefaling fra resten av familien på grunnlag av tidligere opplevelser med meget dårlig utfall) at det ikke ville være lurt. Vil ikke blåse dette opp så mye heller.

[Gjest Supermimz]

Gutta i den alderen har mange rasende hormoner, følelser og tanker. Jeg synest du reagerte helt fint jeg, du har ikke noe å føle deg skyldig for. Ikke nevn det for moren (For gutten så vil det følest som et svik fra din side) Han vet godt at han oppførte seg urimelig.

[Gjest Gjest]

Synes vel du har taklet dette på en gansk grei måte. Du har tidligere vist at du liker ham, så han bør ha en viss fortrolighet til deg. Men nå har du satt foten ned (med rette) og vist hvor dine grenser går. Samtidig har du tatt kontakt igjen på en grei og passe nøytral måte, og sendt ballen over til ham. Synes egentlig ikke du skal gjøre så mye mer før du ser om han kommer neste mandag eller ei. Mer kontakt nå vil nok oppfattes som mas.

[Gjest Gjest]

Jeg synes også det hørtes ut som en bra måte å takle det på fra din side. Det er riktig å sette foten ned og si fra litt rett ut, og mer realt og "utviklende" enn å bare gå rundt grøten for å unngå konflikt. Også er det fint at du er forsonende og ikke skal være like sta som ham, sånt gir mer trygghet og tillit på sikt (hvis du er heldig Det blir jo folk av de fleste tenåringer etter hvert, utrolig nok).

[leirbål]

Hvis han kommer neste mandag så begynn på nytt. Om han ikke tar det opp selv, så ikke gjør det du heller.

Men behold den strenge linjen overfor ham. Han trenger det jo tydligvis siden han ikke får det hjemme. Det kan hjelpe ham til å få venner etterhvert.

[Gjest Gjest_lucinda_*]

syns du taklet deg kjempeflott. Skulle vært flere som deg. Man m jo si ifra nr ens egne grenser blir brutt,og du gjorde det på en klar og fin måte. Flott at du sendte melding til han,så gjenstår det å se om han kommer neste mandag:)

[Gjest Gjest_pasta_*]

Syns du handlet på en grei måte.

Men jeg får inntrykk av at gutten trenger å ha en dypere samtale med noen. Klarer du å knekke hull på byllen?

[Gjest hanen]

vel, jeg hadde noen likhetstrekk som han her når jeg selv var 18, mørkledd, hørte på "skummel" musikk og hadde det ikke særlig bra.

kanskje jeg hadde lettere for å snakke om ting siden jeg er jente, men uansett så oppførte jeg meg aldri slik selv om jeg haded ganske betydelige problemer på den tiden.

jeg tror ikke du kan gjøre noe mer enn det du gjør - og selvsagt er det helt riktig å si ifra at slik kan man ikke oppføre seg.

han er 18 år og burde ikke behøve å få beskjed om slikt.

det er en ting som ødelegger for han, og det er hans atferd.

han kan faktis kendre på dette selv, ved å la være med disse kommentarene til andre.

tror han kommer til å åpne seg for deg etterhvert, og jeg synes ikke du skal be han la være å komme på besøk.

bare gjør som du har gjort, og foretll ham at den enkleste måten å ha det greit på er å være normalt hyggelig selv om man ikke alltid har lyst.

dersom han har det kjipt, så kan han fortelle hva det er - ingen andre kan jo gjette seg til dette.

[Gjest TS Tanten]

Ville bare si at han kom i dag Det ble jeg veldig glad for. Han var hyggelig og grei Jeg har nok godt av å se at det går ant å si fra, til og med med positive resultater.