Betale for maten selv i overraskelsesselskap?

[Gjest Tvilende kjæreste...]

Jeg har en kjæreste som er særdeles økonomisk på noen områder... Vi har adskilt økonomi,og han har en del høyere inntekt enn jeg.

Jeg hadde nylig bursdag, og han sa at han hadde reservert et bord til oss på et spisested. Når jeg kom dit, så hadde som en overaskelse invitert noen venner og kollegaer av meg! Kjempehyggelig! Men; når regningen skulle gjøres opp så la han tre hundre på bordet og lurte på om jeg hadde penger til resten av vår del av maten (650,- tilsammen) Jeg ble litt satt ut. Jeg hadde jo bursdag og han hadde tatt iniativet til middagen. Han vet at jeg for tiden har veldig stram økonomi.Og på toppen av det hele ville han at jeg skulle betale mere enn han , selv om han hadde hatt mere å drikke til maten enn det jeg hadde...

Jeg sa at jeg ikke hadde det... Da sukket han og betalte alt. Når vi senere på kvelden skulle hjem, så sa han at "nå må i hvertfall du betale nattbussen og taxi hjem igjen for oss..." Så det gjorde jeg. Ergo ble kvelden som jeg ble invitert ut på dyr for meg...

Hva synes dere om dette? Ok eller er han gjerrig?

Jeg spør fordi det har vært såm mange rare økonomiske situasjoener tidligere av ulik karakter, og jeg er redd det kan skape problemer i forholdet på sikt.(Når man flytter sammen etc) Vi er begge godt voksne, og ellers er han er god mann : )

[Gjest Gjest]

Godt han er god på andre områder, for det her synes jeg er litt på kanten...

Blir man invitert ut på middag på sin egen bursdag, er det på sin plass å bli påspandert! Dette var veldig, veldig smålig av ham

Jeg tror jeg hadde kommet til å sagt at jeg hadde lagt igjen kortet mitt hjemme, og latt ham betale absolutt alt!

[Gjest Gjest]

Jeg har en kjæreste som er særdeles økonomisk på noen områder... Vi har adskilt økonomi,og han har en del høyere inntekt enn jeg.

Jeg hadde nylig bursdag, og han sa at han hadde reservert et bord til oss på et spisested. Når jeg kom dit, så hadde som en overaskelse invitert noen venner og kollegaer av meg! Kjempehyggelig! Men; når regningen skulle gjøres opp så la han tre hundre på bordet og lurte på om jeg hadde penger til resten av vår del av maten (650,- tilsammen) Jeg ble litt satt ut. Jeg hadde jo bursdag og han hadde tatt iniativet til middagen. Han vet at jeg for tiden har veldig stram økonomi.Og på toppen av det hele ville han at jeg skulle betale mere enn han , selv om han hadde hatt mere å drikke til maten enn det jeg hadde...

Jeg sa at jeg ikke hadde det... Da sukket han og betalte alt. Når vi senere på kvelden skulle hjem, så sa han at "nå må i hvertfall du betale nattbussen og taxi hjem igjen for oss..." Så det gjorde jeg. Ergo ble kvelden som jeg ble invitert ut på dyr for meg...

Hva synes dere om dette? Ok eller er han gjerrig?

Jeg spør fordi det har vært såm mange rare økonomiske situasjoener tidligere av ulik karakter, og jeg er redd det kan skape problemer i forholdet på sikt.(Når man flytter sammen etc) Vi er begge godt voksne, og ellers er han er god mann : )

Dette kan få problemer på sikt ja. Må si han er frekk. Inviterer deg på party,og i tillegg skal du betle for det...

Du fik jo ikke noe valg egentlig,så ta dette opp.

[Minttu]

Jeg hadde blitt satt ut om det hadde skjedd med meg.

Når fyren inviterer deg ut, HAN ordner hele greia, så syns jeg han skal betale for deg!! Du dro jo fordi du ble invitert invitert.

Om du hadde foreslått å dratt ut på bursdagen din, så hadde det blitt noe annet.

Og at han i tilleg betaler mindre.. Han bør i det minste dekke hele beløpet på maten og drikket sitt.

Nå har hverken jeg eller kjære så bra økonomi, men jeg vil ut og spise på bursdagen min, og det gjør vi fordi jeg vil og da betaler jeg for det jeg har spist og drukket.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke dette er akseptabel oppførsel fra din kjæreste. JEg er hlet for at man skal dele på det meste, men det bør i første rekke gjelde dagligdagse ting og det skal fordeles etter den enkeltes inntekt. Den som tjener dobbelt så mye skal bidra med dobbelt så mye.

Men når man blir invitert ut på sin egen bursdag hadde jeg forventet å bli spandert på. Jeg kunne under tvil akseptert å dele på reiseutgiftene hjem.

Skal dere etablere dere sammen bør dere nok sette opp skikkelige regnestykker og avtaler om hvem som betaler hva. Det er ikke spesielt romanstisk, men det kan være veldig nødvendig. Pass også på da at ikke det blir du som står for de daglige utgiftene, mens han betaler for alle innkjøp, slik at det blir en skjevfordeling dersom dere skiller lag en gang.

[Gjest Gjest]

He he , godt å se at flere har erfaring med gjerrige kjærester. Jeg har 2 råd til deg:

Enten /eller:

1. Dette borger for et konfliktfyllt samliv, gjerrge mennesker er ikke i stand til å se seg selv og egen smålighet, trekk deg, finn en økonomisk frisk mann.

2. Snakk om økonomi, bli enige om noen kjøreregler, fortell han om dine forventninger, få klarhet i hvordan dere skal ha det sammen økonomisk i framtiden.

Vi ble nødt til å betale mange tusen for advokatregninger, men har nå en økonomisk avtale som jeg er fornøyd med, og som gjør at vi slipper å krangle om penger. Likevel: gjerrigheten sitter i ryggmargen. Kjøper jeg bursdagsgave for 1000 kr til han, får jeg en gave tilbake verdt 1000 kr. Selv om han er gjeldfri og tjener dobbelt så mye som meg.... Han hinter stadig om hvor store utgifter han har, vil gjerne at jeg kjører han hit og dit, så han slipper å betale taxi, men har ingen problemer med å booke bilen slik at jeg må ta taxi for å rekke barnehagen. Det er komisk. Men som sagt, jeg kommer godt ut i den avtalen vi har satt opp, så nå bare ler jeg av gjerrigheten hans:)

[2010]

jeg hadde blitt drit skuffa! Poenge med å be folk ut på middag er jo å spandere! hadde skjønt det hvis dere skulle ut å spise sammen en vanlig kveld, men på bursdagen din=S

[Gjest HI]

Enten /eller:

1. Dette borger for et konfliktfyllt samliv, gjerrge mennesker er ikke i stand til å se seg selv og egen smålighet, trekk deg, finn en økonomisk frisk mann.

2. Snakk om økonomi, bli enige om noen kjøreregler, fortell han om dine forventninger, få klarhet i hvordan dere skal ha det sammen økonomisk i framtiden.

Ja, det er det jeg er redd for at det kan bli... Vi har bodd sammen en periode tidligere, og da var det et evig strev for å få han til å dele på daglige utgifter.Han ble f.eks skikkelig oppskaket når jeg ønsket at vi skulle dele på tv lisensen. Han hadde aldri betalt den tidligere var hans argument. Låner han f.eks penger av meg så får jeg ikke tilbake før det går noen mnd, og etter å ha spurt etter dem endel ganger. Vi skal helst ikke kjøre med hans bil, han gir tydelig utrykk for å helst ville spare på den...SElv om den er større og mere praktisk ved enkelte anledninger. Når han f.eks er borte lenge på jobbreise så står bilen hans parkert på flyplassen. Jeg får ikke låne den, selv om han stadig vekk sier at min bil er liten og trafikkfarlig, samt at man får skulderproblemer når den ikke har servostyring. (jeger fortiden delvis sykemeldt pga skulderskade...) Når vi f eks er hos mine foreldre på besøk kan han si at jeg skal få låne bilen nestde gang han drar på jobb. Men får jeg låne den? Niks. I det siste har jeg spurt om hvorfor ikke, og da sier han bare at han ikke tenkte på det når han dro...

I forhold til det å ta en skikkelig prat om økonomi, så har vi gjordt det mange ganger tidligere. Jeg har forklart hva jeg føler og han har sagt at han heller ikke vil ha det slik. Men den ser ut til at han ikke klarer å endre seg. Han snakker så fint om ting, men lever ikke opp til det. F eks turer han inviterer meg med på, som aldri blir noe av fordi han ikke alikevell hadde råd, at hvis vi bor sammen så skal vi ha felles økonomi og da kan jeg jobbe litt redusert(det ble det heller ikke noe av når vi bodde sammen, jeg måtte mase på han for å ta vanlig felles ansvar) Han maser på meg om at han har så dyrt billån, og at han vil jeg skal dele på det selv om jeg har min egen bil. Jeg har sagt at jeg desverre ikke har økonomisk mulighet til å betale 2500 på hans billån når jeg har min egene bil i tillegg. Vi betaler alltid hver for oss når vi er ute og spise o.lign. Når han er hos meg flere dager/uker så handler han litt av og til etter mye mas fra meg. Men fremdeles er det jeg som tar størstedelen av matutgiftene. Han kan stå på matbutikken og si at "jeg har ikke råd til å kjøpe mere enn 200 kr i mat" når det er hans sin "tur" å handle(etter at jeg har minnet han på det...) For deretter gå på byen neste kveld, og bruke 1000 på drikkevarer uten å blunke. Og når vi er på byen; kjøper han en øl til meg, så spør han meg alltid om jeg tar den neste.

Vi var på ferie i sammen i sommer. Da betalte jeg og mine to barn (2 og 6 år) 3/4 av utgiftene til leiligheten, og han betalte 1/4. Han hadde fått 90 000 i lønning dagen før vi dro.(jeg hadde fått mine vanlige 22 000 i lønning) Han spanderte alikevell ikke en brus på meg engang der nede.Dvs at han krevde penger av meg for en brus jeg drakk når han drakk flere halvlitere øl, og regningen skulle gjøres opp. En dag vi var og spiste, kom regningen når jeg var på toalettet så han hadde betalt hele. Neste dag hadde han opprinnelig sagt at han skulle spandere middag på meg og vi skulle ha det litt romantisk. Men når regningen kom sa han at jeg betalte vel den, siden han hadde lagt ut dagen før. Jeg betalte som vanlig mesteparten av matutgiftene på ferien, slik som jeg gjør hjemme.

Ikke lett dette kjenner jeg... Han er flott og snill og jeg vet at han virkelig elsker meg. Men jeg er så redd at småligheten hans skal ødelegge for oss på sikt. Jeg merker jo allerede nå at det skaper mange kjedelige situasjoner.

Flott om noen har egne erfaringer på dette vanskelige området de vil dele...

[Gjest Gjest]

Jeg blir trist når jeg leser hvordan du har det. Du må begynne å si nei når han forlanger at du skal betale noe. F.eks. si at vi kan ikke kjøre min bil for jeg har ikke bensin igjen og har ikke penger til å fylle nå. Han sier han skal spandere middag, si du ikke har penger, så da får dere heller dele på å ta oppvasken på restauranten. Rett og slett ta igjen med samme mynt - helst når han står der og må betale.

[Gjest Hilde K S]

Jeg er fristet til å spørre etter når han er snill?

[Gjest Gjest]

Han er en økonomisk dritgrådig jævel, til tross for god råd. Sanne mennesker forandrer seg sjelden helt, er du forberedt på det? Kan du leve med en fyr som snur så jævlig på tiøringen, og behandler deg som om du er en kunde som handler i butikken hans??

[Gjest Hi]

Jeg er fristet til å spørre etter når han er snill?

Han er delaktig med husarbeid etc. Han oppfører seg ok. Dvs han er ikke kranglete, men kjærlig og god...

[Gjest Hilde K S]

Han er delaktig med husarbeid etc. Han oppfører seg ok. Dvs han er ikke kranglete, men kjærlig og god...

Altså. Å være delaktig i husarbeid, er vel en selvfølge når man deler hus?

Med en slik mann ville jeg ha tatt betalt for alt jeg gjorde mer enn ham, og deretter fakturert ham en gang hver måned.

Han oppfører seg IKKE ok. Dette gjelder omentrent alt du har fortalt.

Han krangler ikke? Hva skjer dersom du protesterer på betalingsordningene hans?

Vil du virkelig nøye deg med dette?

[Vera Vinge]

Oj, dette var merkelig. Hvor er det blitt av rausheten? Jeg sier ikke at alle parforhold må ha felles økonomi, men at han teller så på hver krone, og også lar deg ta en større del av regningen i blant. Og det til tross for at han tjener en del mer.

Om dere hadde betalt det samme, kan man kanskje ikke kreve at den andre skal spandere på deg fordi han tjener mer. Men jeg syns likevel det virker naturlig å gjøre det, om man er i et seriøst forhold. Om min partner hadde hatt mindre penger enn meg, ville jeg sett det som naturlig å i en del sammenhenger ta noe mer av utgiftene. Og jeg syns ærlig talt det blir både trist og merkelig at du må mase på ham for å få ham til å ta noe som nærmer seg halvparten av utgiftene. Og at han understreker at du må betale neste gang, når han spanderer på deg. Slik gjerrighet er særdeles lite sjarmerende.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei!

Jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen din TS, jeg er også sammen med en som har en litt annen innstilling til økonomi enn jeg har. Vi har ordnet det på følgende måte:

Vi har to felleskontoer, en til mat, bensin og felles aktiviteter. (feks ut å spise). denne betaler vi begge inn til hver måned. nå betaler vi likt inn, og vi tjener omtrent like mye.

den andre kontoen er en regningskonto, til lisens, forsikringer, strøm og andre faste kostnader.

Før 'glemte' jeg meg ofte bort og handlet fellesting fra min konto, men nå er jeg ganske påpasselig med å handle alt felles fra felleskontoen. ikke for å være like gjerrig tilbake, men for at jeg ikke skal irritere meg over dette.

Det fungerer faktisk veldig bra og anbefales. Da er kimen til problemet borte, dette fungerer iallefall veldig bra når man bor sammen! viktig at begge er enig hva som inngår i fellesutgifter på forhånd.

[Gjest Marlo]

Om min samboer hadde tatt meg med ut på en overraskelsesmiddag fordi jeg hadde hatt bursdag, så tror jeg at jeg hadde klikket om han ville ha meg til å betale.

Akkurat som at jeg aldri hadde forventet at andre skulle betale om jeg hadde invitert med dem ut.

Høres bare helt sykt ut.

[Gjest HI]

Vi har to felleskontoer, en til mat, bensin og felles aktiviteter. (feks ut å spise). denne betaler vi begge inn til hver måned. nå betaler vi likt inn, og vi tjener omtrent like mye.

den andre kontoen er en regningskonto, til lisens, forsikringer, strøm og andre faste kostnader.

Før 'glemte' jeg meg ofte bort og handlet fellesting fra min konto, men nå er jeg ganske påpasselig med å handle alt felles fra felleskontoen. ikke for å være like gjerrig tilbake, men for at jeg ikke skal irritere meg over dette.

Det fungerer faktisk veldig bra og anbefales. Da er kimen til problemet borte, dette fungerer iallefall veldig bra når man bor sammen! viktig at begge er enig hva som inngår i fellesutgifter på forhånd.

Dette var et godt forslag! Det skal jeg foreslå at vi gjør.

Takk for et konstruktivt råd : )

[Gjest Gjest]

Dette var et godt forslag! Det skal jeg foreslå at vi gjør.

Takk for et konstruktivt råd : )

Bare pass på at dere betaler inn i forhold til inntekt! Og hver enige i hva som skal betales fra disse kontoene slik at ikke han f.eks. tar forsikring og bensin til sin bil fra felleskonto, mens du betaler ditt selv og dere atpåtil bruker din bil på fellesreiser.

[Gjest Hi]

Bare pass på at dere betaler inn i forhold til inntekt!.

Han har mye større inntekt enn meg, men har endel gjeld fra tidligere. Det har ikke jeg.

Bør man da ta utgangspunkt i hva man tjener netto, eller ta utgangspunkt i den summen som blir igjen etter at gjeld er trukkket ifra? Han betaler bidrag,samt gjeld etter et dårlig husssalg for noen år siden. Jeg har bare huslånet mitt....

Hva er en rettferdig løsning her?

[Gjest Gjest]

Han har mye større inntekt enn meg, men har endel gjeld fra tidligere. Det har ikke jeg.

Bør man da ta utgangspunkt i hva man tjener netto, eller ta utgangspunkt i den summen som blir igjen etter at gjeld er trukkket ifra? Han betaler bidrag,samt gjeld etter et dårlig husssalg for noen år siden. Jeg har bare huslånet mitt....

Hva er en rettferdig løsning her?

I utgangspunktet skal jo ikke du svi for at han har rotet det til økonomisk tidligere, men det skal jo være rettferdig for begge parter. Poenget er at dere skal sitte igjen med omtrent like mye til privat forbruk etter at fellskontoene er fylt opp. Så det må dere bare regne litt på synes jeg.