Sukk...litt komplisert - men betatt!

[Gjest Gjest (Trådstarter)]

Eneste jeg kan anbefale deg, er å slappe av. Hvis det blir sånn at han ikke liker barna dine, er det bedre at det skjer tidlig, før du begynner å investere følelser i mannen.

Om dere har forskjellig syn på barneoppdragelse, kan man løse sånt med å snakke sammen, og finne den mye omtalte "gyldne middelveien". Om barna krangler søsken imellom... Vel, de er barn! Og han har barn selv, og kanskje søsken han har kranglet med, så helt ukjent med problematikken er han vel neppe.

De rådene jeg kan gi, er vel å forberede barna. Si at du er blitt kjent med en mann som har barn på deres alder, og at dere tenkte det kunne være morsomt å iallefall treffes. Barn synes ofte sånt noe er spennende, så et par formaninger om å være greie med barna hans burde være nok. Forhåpentligvis har barna hans iallefall nyhetens interesse, såpass at barna dine viser seg fra sin beste side, og lar søsken-krangler være krangler. Men uansett tror jeg neppe han vil reagere så veldig om de krangler, så lenge du ikke bare sitter stilletiende og ser på, uten å gjøre tegn til å iallefall roe ned dine unge håpefulle.

Ellers kan det jo være at han tenker litt på det samme? At han er litt engstelig fordi du ikke skal synes han gjør en god figur som pappa?

Nei, slapp av, du. =)

Lykke til!

Takk for rådene...

Nå er jeg hjemme igjen, og har overlevd

Han var som vanlig veldig hyggelig, og barna hans var kjempesøte. Mine er alltid litt mer bårkete og levende enn andres unger, så jeg ble litt pinlig berørt innimellom. Dessuten tror jeg kanskje at den eldste skjønte tegninga litt med at mamma hadde møtt denne mannen...tror hun syntes det var litt rart, men hun sa ingenting.

Ellers så fant jo barna tonen, så alt i alt gikk det jo greit.

Han sendte meg en melding etterpå; så da har jeg kanskje bestått prøven, hehe.