Gjest Gjest Skrevet 24. november 2009 #1 Skrevet 24. november 2009 Jeg er ei jente på 28, er godt gift, har hus, hund, jobb og snart barn. Føler at dagene mine går til nettopp det jeg nevner over. Jeg er en av de som ikke har det store behovet for masse venner, og ut og farte hver helg. Jeg trives best med noen få, men nære venner jeg kan prate med alt om. Det har jeg også. Hun som er min nærmeste venn bor derimot et lite stykke unna, slik at vi ikke ses så ofte. Dette er ei jente jeg liker veldig godt, og trives godt sammen.. men det er et men her..Jeg syns det blir litt masete. Det er sms hver eneste dag, og om jeg ikke svarer, kommer det etterhvert en melding med "har du glemt meg nå" eller lignende. Jeg prøver gang på gang å forklare at jeg ikke går med tlf på meg hele tiden, og at jeg har mye å gjøre. Jeg kan på mange måter forstå hennes behov for kontakt også. Hun er hjemme på heltid, og har vel dermed ikke så mye å holde på med. Hun er forresten samboer. Jeg vet hun har mange venner rundt seg også, så jeg tror egentlig ikke det er fordi hun er ensom, men heller det at det er meg hun føler seg tettest med og som hun stoler på. Hun har i tillegg slitt mye med kroppslige plager, og nå er det mange diagnoser hun kan ende opp med. Dette er selvfølgelig tungt for henne, og jeg prøver å stille opp for henne og være så forståelsesfull som mulig. Nå som jeg har barn på vei, og mye å styre med på "egen hånd", kjenner jeg likevel at det blir litt tungt med alle disse sms'ene hele tiden. I tillegg blir det konstant dårlig samvittighet overfor henne, fordi jeg ikke orker å ha like mye kontakt hver dag som det hun trenger. Men jeg liker henne veldig godt, og syns det er veldig hyggelig å ha et vennskap med henne. Sist jeg prøvde å "roe ned" kontakten litt, ved å ikke svare på hver bidige melding og sånt, blir hun selvsagt lei seg og spør om hun har gjort noe galt og sånn. Da ble det på en måte feil det og, for jeg vil jo ikke såre henne heller! Ikke klarer jeg å være mer ærlig med henne heller, enn det jeg er nå, for jeg er redd for at hun kanskje ikke kommer til å ta det så bra. HUff..jeg syns så synd på henne, og får så dårlig samvittighet, men vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Er jeg helt på jordet her? Føler meg som verdens verste venninne..
Bernardette Skrevet 24. november 2009 #2 Skrevet 24. november 2009 (endret) Du er nok ikke verdens verste venninne siden hun stadig tar kontakt med deg.. Jeg forstår godt at dette blir slitsomt, jeg har opplevd noe lignende selv. Stadig "kom på besøk, bli med dit og dit", jeg føler meg slem for det er jo hyggelig ment, men noen ganger tenker jeg at de som vil snakke med folk hele tiden og alltid "gjøre noe" ikke helt skjønner at andre faktisk trives med sitt.. Jeg tror kanskje jeg hadde svart med "Nei jeg har nok ikke glemt deg men jeg kan ikke ta meg tid til å sende meldinger og ringe hver eneste dag.." Jeg veit faktisk ikke hva du kan gjøre..dere er nok ganske forskjellige selv om dere har det fint sammen og er gode venninner. Mine beste venninner er som meg og vi kan noen ganger gå flere måneder uten kontakt og bare ses en gang i året eller sjeldnere (jeg bor i utlandet og mange av dem bor på forskjellige steder i Norge) men når vi først møtes er kjemien som alltid! Edit: leif Endret 24. november 2009 av Bernardette
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå