Skilt venninne

[Gjest Magz]

Hei. Min samboer har en venninne som er nylig skilt etter 14 års ekteskap. De er begge 36 år. Min samboer har aldri vært noe særlig interessert i bylivet, men nå drar de ut på byen 2-3 ganger pr. måned. De drar på samme uteplassen hele tiden, samboer sier det er bra musikk. De danser hele tiden, swing.

2 damer i lag, en nyskilt - sugen på å treffe nye mannfolk + min dame i lag. Bør jeg bekymre meg for utroskap? Tanken har streifet meg, men tenker ikke særlig på det. Er mer bekymret for den nyskiltes innvirkning på min samboer. Hun skilte sier høyt at det er deilig å være singel. Nå kan hun gjøre som hun vil. Hun bruker masse penger på klær etc. ift. før. Dette for å tiltrekke seg mannfolk har hun sagt.

Jeg har selv gått gjennom skilsmisse, det var ikke noe særlig.

Vennligst ikke kom med idiotiske innlegg, de er det nok av.

Men setter pris på seriøse tanker rundt dette temaet.

[Gjest Gjest_per_*]

Hei. Min samboer har en venninne som er nylig skilt etter 14 års ekteskap. De er begge 36 år. Min samboer har aldri vært noe særlig interessert i bylivet, men nå drar de ut på byen 2-3 ganger pr. måned. De drar på samme uteplassen hele tiden, samboer sier det er bra musikk. De danser hele tiden, swing.

2 damer i lag, en nyskilt - sugen på å treffe nye mannfolk + min dame i lag. Bør jeg bekymre meg for utroskap? Tanken har streifet meg, men tenker ikke særlig på det. Er mer bekymret for den nyskiltes innvirkning på min samboer. Hun skilte sier høyt at det er deilig å være singel. Nå kan hun gjøre som hun vil. Hun bruker masse penger på klær etc. ift. før. Dette for å tiltrekke seg mannfolk har hun sagt.

Jeg har selv gått gjennom skilsmisse, det var ikke noe særlig.

Vennligst ikke kom med idiotiske innlegg, de er det nok av.

Men setter pris på seriøse tanker rundt dette temaet.

Har ikke noe godt råd, men syntes det er grunn til bekymring. Skilsmisse og samlivsbrudd er "smittsomt" har flere erfaringer fra det.

Lykketil...

[Gjest Gjest]

Det første jeg tenkte når jeg leste dette var at du ikke kan kreve at din kjære ikke koser seg ute med venninna si.

Og det som innebærer slikt. Men jeg ser faktisk at det er noe du skjønner, og ikke er ute etter.

Egentlig er det naturlig å føle det som du føler, uansett moralske eller umoralske, rett eller galt. Det er rett og slett ikke feil å føle det du føler.

Nå kjenner ikke jeg din kjære, men jeg går ut i fra at hun er et selvstendig menneske som vet hva hun holder på med.

Om hun har rotet seg opp i noe og fått et nytt perspektiv på ting, er du nødt til (eller kan være lurt) å være tålmodig og respektere at livet er full av utfordringer både personlig, følelsesmessig og personlig. Om du har mistet din kjære et øyeblikk, er det mulig at hun vil komme hjem til din trygghet og armkrok så fort hun skjønner at dette ikke er det hun har lyst til (å søke spenning. Nå sier jeg ikke at denne spenningen er utroskap, for det kan jeg ikke si noe om. Men følelsesmessig spenning kan virkelig ta på et menneske).

Vil du at hun skal føle seg krevd hjemme? eller at hun skal komme hjem til deg oppriktig av seg selv? Slik jeg tenker at det vil gå: La henne danse. Ikke vær redd for noe som sikkert ikke har skjedd (utroskap). Hvorfor skal du egentlig være redd for noe som ikke har skjedd? Vær positiv i forhold til gleden hennes med å ha det spennende, ta så lett på det som mulig.

Vær hennes trygghet

Det årdner seg nok

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg synes du skal gi din kone litt mer kreditt og ta for gitt at hun tar de riktige beslutninger og forholder seg til sin egen situasjon.

[nybegynneren]

Kan bare svare for meg selv,men har dere det bra sammen har du inget og bekymre deg for.

Konen din er sikkert mest med sin venninne for og støtte henne og være en god venninne i en litt vanskelig tid.

Hvis du og din kone har sklidd ifra hverandre og ikke har det så bra sammen, så er det vel kansje en mulighet for at hun får en dytt i ryggen for og bryte med deg men...

[Gjest MikeWaters]

Hei. Min samboer har en venninne som er nylig skilt etter 14 års ekteskap. De er begge 36 år. Min samboer har aldri vært noe særlig interessert i bylivet, men nå drar de ut på byen 2-3 ganger pr. måned. De drar på samme uteplassen hele tiden, samboer sier det er bra musikk. De danser hele tiden, swing.

2 damer i lag, en nyskilt - sugen på å treffe nye mannfolk + min dame i lag. Bør jeg bekymre meg for utroskap? Tanken har streifet meg, men tenker ikke særlig på det. Er mer bekymret for den nyskiltes innvirkning på min samboer. Hun skilte sier høyt at det er deilig å være singel. Nå kan hun gjøre som hun vil. Hun bruker masse penger på klær etc. ift. før. Dette for å tiltrekke seg mannfolk har hun sagt.

Jeg har selv gått gjennom skilsmisse, det var ikke noe særlig.

Vennligst ikke kom med idiotiske innlegg, de er det nok av.

Men setter pris på seriøse tanker rundt dette temaet.

Det som er viktig her er jo hvordan dere har det, din kone er vel ikke en robot uten evner til å tenke selv.

Har dere det bra sammen, så ser jeg ingen grunn til bekymring.

[Gjest Gjest]

Har ikke noe godt råd, men syntes det er grunn til bekymring. Skilsmisse og samlivsbrudd er "smittsomt" har flere erfaringer fra det.

Lykketil...

At det har skjedd tidligere, betyr ikke at det vil skje igjen? Hvorfor skulle det skje igjen, bare fordi det har skjedd før med andre?

Hadde min samboer kommet og fortalt meg at hans erfaring med slikt er skilsmisse, så han stoler ikke nok på meg til å ha det ansvaret på meg (holde meg unna utroskap), hadde rett og slett modenhetsfølelsene mine følt seg irritert. Manipulerende.

Ingen kan forhindre at mennesker er som de er. En kan miste kontrollen (Uten å være utro), en kan lure på sin egen livssituasjon og ramle for fristelsen til å ha dte like "gøy" som sine single venninner eller venner. Manipulere følelseslivet er typisk i et ekteskap.

Men om et ekteskap ikke kan tåle at en person går igjennom slikt følelsesmessig, og at personen ikke følelsesmessig får rom nok og ansvar nok "selv" til å være utro eller ei. Så er ekteskapet nesten som et fengsel hvor en ikke kan ha ansvar for egne beslutninger eller ønsker.

Kan man ikke føle at man kan gi sin kjære et ansvar for seg selv, er det uansvarlig å gjennomføre kjærligheten om man er så redd for å bli såret. Rett og slett.

Jeg synes det er fælt hvor mye en forventer av hverandre, man kan ikke eie sin mann eller kone. Har du ikke hørt uttrykket "Du kan ta hva du vil. Men tankene mine får du aldri" eller noe slikt.

[Gjest Spinell]

Var jeg deg, ville jeg snakket med samboeren min om det du tar opp her. Fortell om dine bekymringer, men ikke beskyld henne for noe basert på antakelser. Hvis det er slik at du synes hun bruker for mye tid med venninnen sin, og at du blir mye alene, fortell henne om det. Spør gjerne om ikke denne venninnen har flere venninner hun kan fordele byturene sine på, slik at din samboer ikke trenger å være med hver gang.

Samtidig trenger sikkert den nyskilte venninnen noen å tilbringe tid sammen med. Denne "noen" er i dette tilfellet din samboer.

Det er ganske typisk at enkelte som blir skilt går gjennom en periode der de vil ta igjen for alt de har "gått glipp av". Det er slett ikke sikkert hun er så lykkelig som singel selvom hun gir uttrykk for dette. Slike uttalelser kan være en overlevelsesstrategi fra hennes side: hun ønsker å overbevise seg selv og andre om at hun har det som plommen i egget.

Det kan også være en ide å sette seg i hennes situasjon. Dersom en venn av deg ble skilt etter mange år, og trengte en venn å være sammen med og ønsket å tilbringe tid med byturer; hvordan ville du opptrådt?

Dette er tanker fra meg. Siden jeg ikke kjenner deg eller din samboer er det ikke lett å svare 100% sikkert hva du bør foreta deg, så du får ta svaret mitt for det det er: råd basert på de faktaopplysningene du kommer med i hovedinnlegget. Jeg vet jo heller ikke hvor du legger lista for "idiotiske innlegg", så hvis du setter svaret mitt i den båsen, er det bare å beklage. Jeg mener ikke å være idiot

[Lotta35]

Som skilt, synes jeg det er veldig hyggelig at min beste venninde blir med meg ut å danser innimellom.

Så lenge dere har det bra i forholdet har du ikke noe å frykte, hvis dere sliter, så ta tak i det.

Og det at skilsmisse er smittsomt, tror jeg lite på. Flere av mine venner har brukt min skilsmisse som en liten terapi til å ta vare på deres egene forhold, en liten øyeåpner.

La henne danse og kose seg, og det kan jo hende at hun synes det er hyggelig hvis du blir med?

[Gjest Supermimz]

Om dere har det fint sammen, om begge går inn for å bevare forholdet og om dere ønsker å være sammen, så er det vel ikke noe å frykte. Men det skader jo ikke å overbevise henne om at det er du som er mannen i hennes liv. Kos deg med dama di, ha fine romantiske kvelder sammen og gjør hyggelige ting sammen.

[I Grosny]

Den vanligste kjærlighetsdreperen er sjalusi. Hvis du klare å kontrollere din sjalusi, og bare pøse på med kjærlighet til din kone, så går ting greit. Hvis du derimot stresser henne for mye med sjalusigreier, så kan hun få beklemte følelser, og utvikle en mistrivsel i forholdet. Det er farlig.

Hvis det blir for mye stress i blodet ditt, så vet jeg om et triks. Du kan hente henne når hun er ute på byen. Da blir hun iallfall ikke kjørt hjem av andre menn. Slik lettsjalusiadferd tåler hun nok. Det er jo omtenksomt , hjelpsomt og litt romantisk.

Så får du bare kurtisere henne så godt du kan i hverdagen, med blomster, kyss og frokost på senga. Kansje dette er det beste som har hendt dere på en stund, fordi det skjerper din oppmerksomhet for henne.

[Gjest Gjest_trine_*]

Av egen erfaring kan jeg si at det smitter når vennindene blir singel. Det ser veldig nytt og spennende ut, og når en har vært i forholdet en del år savner en denne spenningen. En begynner å idealisere singellivet, spesielt når hun venninden sier det er fantastisk. Om dere ikke har det bra sammen, så er ikke dette så bra. Men du må for guds skyld ikke nekte henne å gå ut med venninden, etter min mening. Da kveler du henne. Men vis at hun betyr mye for deg, med ord og handling. Gi henne en overraskelse, skal ikke alltid så mye til for å gjøre en jente glad. Gjøre noe spennende kan også være lurt Jeg hadde vært litt bekymret om jeg var deg, men ville ikke nektet henne å gå ut. Kanskje dere kan gå ut sammen også en kveld.

[Gjest MikeWaters]

Den vanligste kjærlighetsdreperen er sjalusi. Hvis du klare å kontrollere din sjalusi, og bare pøse på med kjærlighet til din kone, så går ting greit. Hvis du derimot stresser henne for mye med sjalusigreier, så kan hun få beklemte følelser, og utvikle en mistrivsel i forholdet. Det er farlig.

Hvis det blir for mye stress i blodet ditt, så vet jeg om et triks. Du kan hente henne når hun er ute på byen. Da blir hun iallfall ikke kjørt hjem av andre menn. Slik lettsjalusiadferd tåler hun nok. Det er jo omtenksomt , hjelpsomt og litt romantisk.

Så får du bare kurtisere henne så godt du kan i hverdagen, med blomster, kyss og frokost på senga. Kansje dette er det beste som har hendt dere på en stund, fordi det skjerper din oppmerksomhet for henne.

Er du en sjalu type som har lært å takle de vonde følelsene? Du har kommet innpå dette temaet et par ganger og du har noen klare og fine tanker rundt dette, men det virker selvlært

[Gjest MikeWaters]

Av egen erfaring kan jeg si at det smitter når vennindene blir singel. Det ser veldig nytt og spennende ut, og når en har vært i forholdet en del år savner en denne spenningen.

For meg er det stikk motsatt, ville aldri i verden bytta ut forhold med singeltilværelsen, grøss og gru!

Når kompiser blir single, kjøper jeg blomster til sambo og kryper tett inntil henne

[einna]

For min del synes jeg det er veldig viktig at kjæresten min ikke har noe problem med at jeg går ut å danser med venninner innimellom! Det gjør bare at jeg blir ekstra takknemlig for at jeg har funnet en god mann, og er glad for at det er han jeg kan legge meg inntil når jeg kommer hjem igjen.

Jeg elsket singellivet, men siden jeg har en type som ikke holder meg tilbake, savner jeg det ikke. Bylivet har jeg fortsatt, men det roer seg litt med årene unansett - med venner i forhold og travle timeplaner. Vi går helst på hjemmefest, pub, quiz og standup nåda, danser evt senere.

Hvis dama di ikke har vært så glad i bylivet før, har hun kanskje et behov for å prøve det ut - ganske vanlig det, betyr ikke at hun føler for å bli singel eller er utro. Ellers er det jo bra at hun støtter venninnen sin, hun har det kanskje tøffere enn hun gir uttrykk for til deg.

Nå spørs det jo hvor lenge hun har gått ut med venninnen sin uten deg ca hver helg da.. Er det bare en periode, så kan jeg ikke se problemet. Varer det lenge, kan du heller ta det opp med henne. Anbefaler å vinkle det slik at du også vil være med, eller noe lignende. Ikke få det til å virke som om du ikke stoler på henne.

Kanskje dere kan samle en gjeng, og gå ut sammen, gjerne først på pub el, steder som passer for "alle", så kan de som vil gå å danse etterpå.

[Gjest Førti og litt klokere]

Tanker rundt dette temaet? Ja det kan jeg gjerne være med på å diskutere. For en del år tilbake ville jeg sagt at dette ikke var noe problem, og at det spilte ingen rolle om man tilbringte tiden med venner som var i forhold eller var single.

Men nå, desverre, jeg har blitt eldre og kanskje litt klokere.

De fleste av min manns venner ble skilt/var single når de var i midten av tredveårene, han ble med de ut på byen innimellom og det passet liksom aldri at jeg kunne være med. Jeg unte han ofte å dra ut en tur og fantes aldri noe sjalu el. Jeg lo og fleipet med det at han hadde nesten bare single venner, og selv om til og med min svigermor syntes dette var litt skummelt, så trodde jeg ærlig talt ikke jeg hadde noe å frykte.

Skulle gjerne skrudd tiden tilbake og fått øynene opp litt mere, for selv om min mann bedyrer at han aldri har vært utro. (Og jeg tror han, kanskje.) Så tror jeg at det at kompisene var single gjorde at han tok endel etter deres handlemåte og tankegang.

Han prioriterte seg selv og sine interesser framfor det og være sammen med familien. (Ser i ettertid at alt dette var det som var moro for han og at familien bare var plikt). Han tilbringte kveldene med å sende meldinger, sitte på dataen og chatte med kompiser og venninner fra jobb/fritid. Alt dette var jeg blind for, jeg kunne lite om data selv og trodde jo at det var bare kompiser han fikk meldinger fra og snakket med. Han fjernet seg mer og mer fra familien, og det er nok umulig å få han tilbake til den tiden vi hadde felles venner som vi dro ut med sammen.

Han såret meg utrolig mye ved å tenke så lite på meg, ta meg som en selvfølge. Hvordan i alle dager kunne han tro at det var greit at han hadde et 20-talls venninner som han drev og chattet med, sendte meldinger med mens jeg tilbringte kveldene sammen med barna. Jeg har innsett at jeg på en måte er blitt mora hans og at jeg lever med en stor tenåring som aldri blir voksen. Du vet, tenåringer ligger også inne på rommet sitt og chatter, sender meldinger med kompiser og kommer ut av det bare for å krangle med familien sin. Og stikker ut straks noen kompiser ringer el.

Vel dette var min historie. Selvfølgelig er ikke dette likt for alle andre, for alle mennesker er forskjellige. Det eneste jeg vil tilføye til denne diskusjonen, er at man ikke må være så blind som jeg var. Jeg sier heller ikke at det at forholdet vårt utviklet seg i feil retning er de single kameratenes feil. Men det at hans kamerater var single og ikke hadde en familie å ta hensyn til var nok medvirkende til at han kopierte deres oppførsel. Hadde kompisene også vært i samme livssituasjon som han (som var i et forhold) tror jeg ville gjort det hele litt anderledes.

Kjempeviktig i et forhold er at man snakker sammen og tar hensyn til hverandre, så snakk med samboeren din, fortell henne om din frykt. Hun bør også ta hensyn til deg og det at selv om man kan gå ut med venner, så bør det ikke bli så ofte at det er det som dominerer og ikke dere to sin tid sammen. Og selv om man skal stole på partneren sin, så bør man ikke være så blind og dum som jeg var.

[Gjest kvinne62]

Jeg har venninner som har vært skilt og single i perioder av livet, vi har gått ut sammen også i disse periodene og jeg er fortsatt trofast mot mannen min gjennom 20 år. Så den smitteeffekten tror jeg er ganske individuell, ikke generell.

Er du bekymret så ta det opp, på en ordentlig måte så klart. Beste måten å avslutte et forhold på er å anklage noen for noe de ikke har gjort eller har tenkt å gjøre, eller å sperre dem inne av frykt for at de kan finne på noe dumt.

[I Grosny]

Er du en sjalu type som har lært å takle de vonde følelsene? Du har kommet innpå dette temaet et par ganger og du har noen klare og fine tanker rundt dette, men det virker selvlært

Hei Mike! Jeg har bare lett sjalusi. Litt ubehag noen ganger, men min x hadde det i mye større grad, og hun ble x på grunn av sine sjalusiproblemer og langtids negativt humør i etterkant av feiltolket situasjon. Sjalusiproblematikk, hvordan det virker og hvordan folk håndterer dette interesserer meg.

[Gjest MikeWaters]

Hei Mike! Jeg har bare lett sjalusi. Litt ubehag noen ganger, men min x hadde det i mye større grad, og hun ble x på grunn av sine sjalusiproblemer og langtids negativt humør i etterkant av feiltolket situasjon. Sjalusiproblematikk, hvordan det virker og hvordan folk håndterer dette interesserer meg.

Alle har vel lett sjalusi, jeg tror det kan være sunt i et forhold. Jeg har også vært i et forhold med en sykelig sjalu kvinne, og det drev meg til vanvidd og inn i armene på en annen.

Er nå sammen med en kvinne som ikke finnes sjalu, og det ville aldri fallt meg inn å gjøre noe bak ryggen hennes. Gi meg 100% frihet og friheten er en luksus jeg ikke behøver.

[Gjest chickpea]

Hun skilte sier høyt at det er deilig å være singel. Nå kan hun gjøre som hun vil. Hun bruker masse penger på klær etc. ift. før. Dette for å tiltrekke seg mannfolk har hun sagt.

Haha, hun høres temmelig selvmotsigende ut! Fantastisk å være single, men gjør alt hun kan for å være det kortest mulig..

Minner meg litt om historien om reven som mistet halen..

Tror ikke du trenger bekymre deg for hennes påvirkning